«Om ikke Amir er en ekte kristen, finnes det ingen ekte kristne i Torshov og Lilleborg menighet!»

Amir flyktet fra Iran til Norge da han var 17 år gammel, for snart 12 år siden. Etter å ha deltatt i demonstrasjoner mot regimet ble han arrestert og torturert, og familien hans fikk ham smuglet ut av landet.

Etter to år i Norge fikk Amir avslag på asylsøknaden sin – men han kunne ikke returneres til Iran. Så han ble har blitt boende i Norge i et slags limbo, der han ikke har pass, ikke har lov til å jobbe eller betale skatt, ikke har lov til å ta utdannelse eller ha en bankkonto eller andre ting som gir en stabil tilværelse.

Til tross prøvelser livet har gitt han som papirløs flyktning, undergitt lovverk der han hverken kan arbeide eller ta utdannelse, har Amir lært seg godt norsk og blitt en reflektert, sterk og likevektig ung mann.

- Truffet av Jesus og nestekjærligheten

Amir vokste opp som muslim, men ble tidlig skeptisk til hvordan han mente religionen ble brukt til å undertrykke folk. Etter at han hadde kommet til Oslo, drev nysgjerrigheten ham til en kristen frikirkelig menighet, og der ble han truffet av budskapet om Jesus og nestekjærligheten.

Særlig bibelverset om Jesus som ber disiplene vende det annet kinn til, og elske sin neste som seg selv ble sterkt for ham. Amir begynte å gå fast i denne kirken og han ble døpt her.

Etter en stund opplevde han at denne menigheten og deres trosuttrykk ikke passet ham helt, og han ble tipset om at Den norske kirke kanskje passet ham bedre. Dermed fant han veien til oss Torshov og Lilleborg menighet, til gjensidig glede.

- Une tar feil i sine vurderinger

De siste fire årene har vi hatt stor glede av å ha Amir blant oss i menigheten. Vi har feiret gudstjenester sammen, vi har jobbet dugnader sammen, vi har diskutert trosspørsmål med ham og vi har fått utdelt nattverd av ham.

Mange i menigheten har møtt Amir regelmessig siden 2018, og har selvsagt kunnet observere troverdigheten i hans utvikling og trosuttrykk. Vi kan ikke forstå hvordan UNE kan betvile Amirs kristne tro.

Amir har funnet sin gudstro gjennom Jesus Kristus. Han er døpt og en aktiv kirkegjenger som gjerne diskuterer sin tro og trosspørsmål med oss, han er frivillig i menigheten og inviterer sine venner med på gudstjenester og kristne møter.

Om ikke Amir er en ekte kristen, finnes det ingen ekte kristne i Torshov og Lilleborg menighet.

— Amir risikerer dødsstraff

Vi kan heller ikke forstå hvordan Utlendingsnemda kan mene at Amir uansett ikke har et beskyttelsesbehov. Hans konvertering til kristendommen har gjort det ekstra farlig for ham om han skulle bli tvangssendt tilbake til Iran. For i Iran er det forbudt for muslimer å konvertere.

Ifølge Landinfo kan konvertering gi dødsstraff. Amnesty sier at Iran driver aggressiv politikk for å slå ned på blant annet trosfrihet, og tortur i fengslene er utbredt.

Vi vet at Utlendingsnemda tar feil i sin vurdering av Amirs kristne tro. Og vi er fryktelig redde for at de tar feil også når de hevder at en politisk flyktning som i tillegg har konvertert til kristendommen ikke har behov for beskyttelse fra regimet i Iran.

Utlendingsnemdas konklusjoner gir i det hele tatt lite mening med mindre man leser dem som forhåndskonklusjoner basert på andre hensyn enn de faktiske forhold.