I 1915 ble Skur 38 bygget som lager for Amerikalinjen. Nå er det nyrenoverte betongbygget et miljøforbilde

Skur 38 på Akershusstranda er Oslo Havns administrasjonsbygg. Etter to år med totalrenovering flyttet de ansatte tilbake i august 2022. Her skal de legge til rette for fremtidens miljøvennlige havn, så tungtransporten på veiene kan reduseres. Inn flytter også Oslo Havns heleide datterselskap HAV Eiendom.

Byggets arkitektoniske og interiørmessige stil bærer preg av at bygget ble reist som lager og administrasjonsbygg for rederiet Den norske Amerikalinje i 1915. Den gangen var det et av Norges første armerte betongbygg.

Fra havna i Oslo reiste utvandrerne frem og tilbake fra Amerika. I 1919 flyttet rederiets administrasjon til bygget som nå huser hotellet Amerikalinjen ved Jernbanetorget.

Reiste til Amerika

Skur 38 ble snart for lite for amerikakoffertene, amerikanske varer og et voksende antall passasjerer. I 1924 flyttet Den norske Amerikalinje lager og passasjerer til et nybygg på Utstikker 1, og overlot Amerikaskuret til Fred.Olsen & Co. Herfra gikk rederiets passasjertrafikk til Newcastle og Antwerpen.

Da Fred. Olsens linje ble avviklet i 1980, ble Terminalen benyttet av DFDS, som fortsatte med en sommerrute til Newcastle. Denne ble avviklet i 1985, før den i 1987 ble gjort om til Oslo havnevesens hovedkontor.

På slutten av 60-tallet overtok flyreisene, og medførte slutten for rutene til Den norske Amerikalinje. Men legendariske skip som Stavangerfjord og Bergensfjord lever fortsatt i mange familiers minne. I 1972 opphørte den transatlantiske passasjertrafikken.

Tok vare på bygget

Det enkleste kunne kanskje vært å rive Skur 38, men betongkonstruksjonen var i så god stand at totalrenovering var mer miljøvennlig. Det ga redusert CO2-avtrykk og redusert forbruk av nye byggematerialer.

— Viktigst har det vært å bevare så mye som mulig av det opprinnelige bygget, både fra et kulturminnefaglig perspektiv og for å redusere klimagassutlipp. De gamle materialene, særlig de tunge konstruksjonene, kan betraktes som et karbonlager som i praksis lagrer CO₂ i hele byggets levetid. Transformasjon av gamle bygg er dermed et viktig tiltak i seg selv. I tillegg er det benyttet brukte byggematerialer og komponenter fra andre bygg, såkalte donorbygg, sier arkitekt og rådgiver Erlend Seilskjær i FutureBuilt.

Et bærekraft-forbilde

— Jeg har sjelden opplevd at en aktør med så høye miljøambisjoner har fullført ambisjonene. Oslo Havn har vært et bærekraft-forbilde ved rehabilitering av Skur 38, sier Michael Lommertz, daglig leder i Zero Emission Studio, i en pressemelding.

Han har vært rådgiver i renoveringsprosjektet for Skur 38, med mål om å oppnå miljøsertifiseringen BREEAM-NOR Excellent. Arkitektfirmaet bak er erfarne Hille & Melbye.