«Det føles så grunnleggende feil å skulle straffes økonomisk for å ha hjulpet et medmenneske i god tro»

Høsten for tre år siden leste jeg en sak om AmenehAbolfathi, som hadde levd fem år i Norge uten oppholdstillatelse da hun ble gravid.

Jeg fikk umiddelbart hjerte for denne kvinnen. Graviditet og barsel kan være tøft nok i seg selv, og det å være alene i en slik situasjon måtte være fryktelig. Så jeg tok kontakt med journalistene som hadde saken og ba dem videreformidle til Ameneh at hun kunne kontakte meg dersom hun trengte støtte og noen å prate med.

Hun tok kontakt, vi møttes for en kaffe og en prat, og jeg skjønte fort at denne kvinnen og hennes fire måneder gamle datter trengte mye hjelp. De hadde ingenting.

• Les også: Utlendingsnemnda sendte pizzabaker Sorab fra St. Hanshaugen rett til torturkammer i Iran

Vi anser dem som familie

Gjennom Ameneh ble jeg også kjent med broren Sorab, som vi alle trodde hadde opphold. Han jobbet på en liten matbutikk med elendig lønn og dårlige forhold mens han prøvde å få lærlingplass som elektriker som han hadde tatt utdannelse på her.

Jeg og mannen min ble tett knyttet til denne lille familien, og Louisa kaller meg for tante Live. Da vi flyttet til Eiksmarka fikk vi så mye hjelp av brødrene hennes at det nesten var flaut. De insisterte på å hjelpe oss å pusse opp, de ville så gjerne gi noe tilbake. Vi inviterte dem til å feire jul med oss, noe de har gjort de siste to årene. Da mormoren min døde i fjor kom de i begravelsen, vi anser dem som familie.

En fantastisk pizzakokk

I fjor sommer tok Sorab kontakt med meg for å spørre meg om jeg kunne hjelpe ham. Han hadde funnet et lokale som kunne egne seg som pizzabakeri, noe han hadde god kjennskap til etter flere år som pizzakokk på forskjellige steder i Oslo.

Han ville pusse opp lokalene og drifte butikken, men lurte på om jeg kunne stå som eier av AS-et. Han hadde en gammel inkassogjeld som gjorde at banken ikke ville godta ham som eier. Jeg hadde ikke noe imot å gjøre det, jeg skjønte at han hadde tenkt nøye gjennom dette og ville få det til, og det ville bety en arbeidsplass for både ham og, etter hvert, søsteren Ameneh, når hun fikk opphold.

På denne måten kunne den lille familien være selvdrevne, og det var liten risiko for meg, så jeg gikk inn med startkapital, og de satte i gang. Sorab tok etablererprøven og pusset opp lokalet. I oktober 2018 kunne butikken åpne, og det ble en umiddelbar suksess.

Sorab var fantastisk flink til å lage italiensk pizza og var veldig nøye med å bruke skikkelige råvarer, så nabolaget tok imot butikken med åpne armer.

Vi senket skuldrene

Vi hadde noe motgang også, frontruta ble knust to ganger på kort tid rett etter åpning. Om det var bevisst hærverk eller tilfeldig, vet vi ikke. Guffent var det.

Men bortsett fra det, gikk ting bra, og Sorab ble fort kjent som den blide pizzabakeren som elsket jobben sin. Jeg hjalp til litt med bevillinger og regnskap, og en sjelden gang tok jeg et tak i kassa, men de klarte seg stort sett selv.

I våres fikk Ameneh endelig familiegjenforening med datteren og lovlig opphold, hun begynte å få støtte fra NAV, og vi kunne senke skuldrene.

• Les også: Bydelskinoen Frogner kino har gjenoppstått

Vurderer søksmål

Men så, i juli, ble Sorab plutselig hentet av politiet mens han var på jobb. Foran en sjokkert lillebror og kunder. Ingen skjønte hva som skjedde, han hadde jo opphold? I 18 år hadde han bodd i Norge, hatt personnummer og betalt skatt.

Familien turte ikke si noe til meg før to dager etterpå, da var han en time unna å bli satt på flyet ut av landet. Jeg kastet meg rundt for å prøve å stoppe det, men vi rakk det ikke. Advokaten hans jobbet på spreng for å stanse utsendelsen, men Utlendingsnemnda lyttet ikke.

Etter det har nettverket rundt Sorab samlet inn penger til advokat, og hjelper til med å spre informasjon om saken hans. Vi prøver nå å skaffe legehjelp til ham der han er i Tyrkia. Han er svært medtatt etter torturen i det iranske fengselet og burde vært innlagt på sykehus. Men det er forferdelig vanskelig, og med alt som skjer i Tyrkia nå, er det livsfarlig å være flyktning der.

Dersom ikke Utlendingsnemnda endrer utvisningsvedtaket hans snart og hjelper ham hjem, vurderer vi søksmål.

Sorab skal hjem!

Alene hadde jeg aldri klart dette, men nå føler jeg meg trygg på at jeg skal klare å samle inn det som trengs av penger for en rettssak mot UNE dersom det går den veien. Å gi opp, er ikke et alternativ, vi må få Sorab hjem.

Når vi så fikk en bot på 25 000, var det all støtten vi fikk gjennom å dele saken på sosiale medier som gjorde at jeg bestemte meg for å ikke vedta boten. Flere advokater tok kontakt for å hjelpe, og jeg fikk mye støtte og gode råd.

Det føltes så grunnleggende feil å skulle straffes økonomisk for å ha hjulpet et medmenneske i god tro. Å miste Sorab, som var primus motor i butikken, hadde allerede kostet oss en måned uten inntekt. Det svir hardt for en nyetablert bedrift.

Det var veldig viktig for oss å få åpnet så fort som mulig igjen, vi kunne ikke la alt arbeidet og all kjærligheten Sorab hadde lagt i butikken gå til spille. Vi fant heldigvis en pizzakokk som kunne jobbe hos oss en stund, så vi fikk åpnet igjen.

Skammelig med bot

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli eier av en pizzabutikk, men jeg er så glad for at jeg har blitt kjent med denne nydelige familien. De har beriket livene til familien min, og det var et stort øyeblikk da jeg i sommer fulgte Ameneh og Louisa til Tyrkia for at de skulle få tid med Amenehs mor, som hun ikke hadde sett på ti år.

• Les også: – Sorab var far, pizzabaker og skattebetaler på St. Hanshaugen. Nå er han på flukt for livet sitt i Iran

Endelig skulle hun få møte barnebarnet sitt for første gang. Dette var rett etter at Sorab var sendt til Iran og en fryktelig tid for oss alle, men reisen var planlagt i lang tid og var viktig å gjennomføre, tross omstendighetene. Jeg fulgte dem ned, hjalp dem med sted å bo mens de var der og var sammen dem i fire dager før jeg dro tilbake til Norge.

Jeg synes det er skammelig at politiet krever 25.000 kroner i bot. Det strider mot min rettsfølelse og føles urettferdig. Er det noen som burde bøtelegges her, er det Utlendingsnemnda.