Vi må slutte å anta at alle vi møter har kjærester av motsatt kjønn. Vi må ikke rynke på nesa over Petters to pappaer. Vi skeive må være stolte.
I 2017 er ikke lenger legning et svart hvitt-spørsmål. Legning er ikke lenger kun streit eller skeiv, men i hvilken grad du er det ene eller det andre. Et definisjonsspørsmål med glidende overganger, en fargeskala med både primær- og sekundærfarger.
Du kan være skeiv men samtidig også like det motsatte kjønn, forelske deg i mennesker på tvers av kjønn, kun være seksuelt tiltrukket av det samme kjønn eller befinne deg midt mellom de klare definisjonene homofil, lesbisk eller bifil.
Kortklipt dame med piercing
Om jeg nå skulle ha presentert meg og min legning i en setning hadde setningen blitt slik: «Hei jeg heter Amanda og jeg er lesbisk». Du som nå leser dette, og som ikke kan se meg, vil nå mest sannsynlig allerede ha dannet deg et bilde av hvem jeg er; den lesbiske damen bak den nye artikkelserien Skeive Oslo.
Mest sannsynlig er jeg en kortklipt dame med piercing i venstre øyebryn, tatoveringer og saggebukse. Jeg er en dame med dressjakke på fest og jobber i en såkalt maskulin yrkesgruppe. Jeg er definitivt en som løfter tungt på treningsstudio og som drikker halvliter på halvliter med tam pils på Oslos bruneste puber.
Jeg er også en dame som kun har andre lesbiske, kortklipte venninner og som har mer sex enn gjennomsnittet av den streite delen av befolkningen gjennom lugubre, nettbaserte møtesteder som Gaysir.
Jeg kan røpe at ikke en eneste av antagelsene over stemmer om meg. Likevel er kjæresten jeg tar med hjem på middag hos mor, en dame.
Skeive sliter oftere med psykiske plager
Selv om stereotypene gradvis, sakte men sikkert, viskes ut, så finnes fordommene der fremdeles. SSBs levekårsundersøkelser viser fremdeles at mennesker med ikke-heterofile legninger oftere opplever diskriminering på grunnlag av hvem de elsker.
Fortsatt er det slik at den skeive delen av befolkningen, med bakgrunn i dette, dessverre opplever å slite med psykiske plager i langt større grad enn sine heterofile venner.
Selv om de fleste av dere kanskje ikke så for dere den lesbiske damen over, er det dessverre slik at fordommene i dagens Oslo fremdeles finnes og fremdeles står sterkt i flere miljøer.
Skeive Oslo må bli synlig
Det er på tide at denne regnbuefargede delen av Oslos befolkning blir en naturlig del av fellesskapet, da det faktum om du som kvinne eller mann, eller noe der imellom, elsker en av samme eller motsatt kjønn virkelig ikke er av betydning.
Det er på tide at to damer som leier hender i Torggata, to menn som kysser på Aleksander Kiellands plass eller to damer som henter barn i barnehagen anses som normalt.
For å komme oss dit må det skeive Oslo synliggjøres. Ikke kun i nyhetsbildet, i Netflix-serier eller på nett, men som en naturlig del av hverdagen.
Vi skeive må være stolte
Vi må lese barnebøker om barn med foreldre av samme kjønn, vi må se reklamer med familier som utfordrer det vi anser som den naturlige familiesammensetningen, vi må slutte å anta at alle vi møter har kjærester av motsatt kjønn og gjøre kunnskap om hvor flott det er å være skeiv mer tilgjengelig enn en time i seksualundervisningen i 9. klasse.
I tillegg må vi skeive være stolte. Vi må leie hender, vi må kline offentlig og vi må gjøre ordet medmor til en del av Osloborgerens naturlige vokabular. Vi må ikke rynke på nesa over Petters to pappaer eller om den homofile naboen ikke har knekk i håndleddet.
Vi må synliggjøre hele spekteret av skeiv og fremheve at alle variasjoner av seksuelle legninger som faller inn under sekkebegrepet skeiv er flotte. Vi må godta og svelge at vi alle er ulike, og at ulikhet med utgangspunkt i hvem vi elsker er det som er normalen.
Regnbueflagget er et symbol på dette fargerike fellesskapet, et symbol på menneskets frihet til selv å definere sin identitet, kjærlighet og seksualitet.
Vi er mange
For selv om bare mellom 1-5 prosent av befolkningen er skeive, så utgjør dette i gjennomsnitt en til to elever i hvert klasserom, to eller tre personer på 11-trikken til Kjelsås, kanskje så mange som 300 mennesker i et stappfullt Oslo Spektrum eller hele 10/10 på skeive eventer som Oslo Pride eller på barer som London i gatene på oversiden av Tinghuset.
Alle de som faller på utsiden av dagens heteronormative samfunn fortjener at dagens holdninger og fastgrodde normer motarbeides. For å få til dette må fellesskapet av legninger positivt synliggjøres.
På tre kjøkken, i tre ulike bydeler over tre kopper svart kaffe
I kampen for positiv synliggjøring skal vi i denne artikkelserien møte tre mennesker som definerer seg forskjellig. Alle tre er en del av det fargespekteret vi kan kalle skeive Oslo, men representerer hver sin farge i regnbuen.
På tre kjøkken, i tre ulike bydeler over tre kopper svart kaffe skal vi bli kjent med tre ulike individer og få lov til å bli kjent med deres legning og seksualitet. Et viktig innblikk i fellesskapet Oslo. Et viktig skritt i retning av en hovedstad der alle er velkomne, der du får være deg og jeg får være meg.
Dette er mitt bidrag i kampen for mer positiv synliggjøring. Fra nå av sees vi hver tirsdag. Neste uke over en kaffekopp på kjøkkenet til legenden Martine Hammervold-Austinat.
