— Byen trenger flere gater og plasser med kvinnenavn

Kvinner er ikke en minoritet i samfunnet, men likevel dominerer og definerer menn stadig bybildet. Av Oslos mange gater, veier og plasser som er oppkalt etter personer viste en opptelling at omlag 750 er oppkalt etter menn, mens kun 100 er oppkalt etter kvinner.

Dette skyldes naturligvis ikke at menn er 7,5 ganger bedre enn kvinner. Men er konsekvens av strukturell skjevfordeling over lang tid. Mens flere menn ikke bare har èn, men to gater og plasser oppkalt etter seg, er mange kvinner forbigått.

Kjønnsbalanse i offentlig rom

Dette vitner om en situasjon hvor kvinner stadig blir underrepresentert når historien skal skrives, enten det er i blekk eller stein.

Dagens instruks for navnsetting av gater og plasser i Oslo gir ingen føringer for å rette opp i denne ubalansen. Derfor er jeg veldig glad for at et enstemmig bystyre i forrige møte vedtok å innarbeidet dette, etter initiativ fra De Grønne.

Sammen med Ap og SV fremmet jeg forslag om å oppdatere instruksen for navnsetting til å inkludere hensynet til kjønnsbalanse i det offentlige rom.

Oslo MDG ønsker å gå enda lenger. På partiets årsmøte for en drøy uke siden, vedtok vi at for hver nye gate eller plass som oppkalles etter en mann, bør en eksisterende gate oppkalles etter en kvinne.

• Les også: I går ga kvinneaktivister byen en rekke nye gatenavn, oppkalt etter kvinner. Les og se bildene

Kvinner blir glemt og forbigått

Det er noen utfordringer ved å endre eksisterende gatenavn, så i praksis vil konsekvensen være at nye gatenavn bør få kvinnenavn, dersom man velger personnavn. Dette er nødvendig av flere grunner.

Det er viktig og bra at kjønnsbalanse nå blir en pålagt del av vurderingen når bydelene bestemmer gatenavn, noe jeg selv har savnet som bydelspolitiker. Men selv om det er en større bevissthet rundt denne problemstillingen i dag, er det fortsatt slik at historiske kvinneskikkelser i mange tilfeller blir glemt eller forbigått.

Eller sagt på en annen måte: Det er alltid en god grunn til å velge et mannsnavn i stedet. Med et 1 til 7,5 forhold vil det ta lang tid å rette opp i den historiske ubalansen. Derfor trenger vi tydeligere føringer om at nye navn bør anerkjenne kvinner.

Historien er eid av alle og angår alle. Ved å vise fram kvinner som har påvirket samfunnet og bidratt til at vi har kommet dit vi er i dag, viser man at historien har mer å by på. Det er viktig av respekt for kvinner som har kjempet før oss, og for å øke statusen til kvinnehistorien. Men det er også viktig for å fremme likestilling nå og i fremtiden.

• Les også: Miljøpartiet de grønne vil få bydelene til å vektlegge kvinnelige gatenavn

Banebrytende kvinner uten gate

Minst like viktig som å kunne speile seg i kulturen, er det å kunne speile seg i egne omgivelser. Som å se damenavn på gateskilt rundt seg for eksempel. Hva med Amalie Skram gate, Halldis Moren Vesaas plass, Radka Toneff gate, Inger Sitter plass eller Katti Anker Møller vei? Ingen av disse banebrytende damene har en gate eller plass oppkalt etter seg.

For at dagens og fremtidens jenter og kvinner skal vokse opp med ambisjoner om å bidra positivt i samfunnet de lever i er det essensielt at de ser seg selv som selvfølgelige samfunnsaktører på linje med menn.

Gatenavn er en tilgjengelig form for historieformidling. Vi forholder oss til historiske personer hver dag i møte med gatenavnene, og vet at dette er personer som har satt sitt merke på historien. Med den skjeve kjønnsbalansen det er i bybildet i dag forteller vi kvinner og unge jenter at de ikke har like stor innvirkning på verden som menn.

Det er på tide å synliggjøre kvinners bragder, som lenge har blitt sett på som mindre verdt. Oslo i dag bør avspeile alles historie og at vi er et mer likestilt samfunn. For “her-story” like viktig som “his-story”.

Derfor trenger Oslo flere damenavn på gatehjørnet!