Amalie Knarvik bor hos besteforeldrene sine på Ryen og stortrives på frisørlinja på Studio E.Foto: Olav Helland
Edvard Munch videregående går sin egen vei i yrkesfagene. Har frisørstudio og blomsterbutikk. – Jeg stortrives, sier Amalie (17)
Edvard Munch videregående skole har startet et nyskapende og originalt konsept som gjør at elevene ikke ender opp i et teoretisk bakland. Her må elevene tilfredsstille kravene og oppdragene fra reelle kunder.
Edvard Munch videregående tilbyr et yrkesfaglig utdanningsprogram hvor de kombinerer undervisning og yrkesrettet praksis i egne lokaler på skolen. De er den eneste skolen i Oslo som gjør det på denne måten, og skolen tiltrekker seg også elever utenfra Oslo.
Skolen har eget frisørstudio og blomsterbutikk, som er åpne for kunder. Åpningstider og eventuelle tilbud og happenings annonseres via egne kontoer på Facebook og Instagram.
— Dette er mer enn en skole. Foruten butikkdriften i egne lokaler, er undervisningen og praktiske øvelser et samarbeid med bedrifter i ulike bransjer, forteller fagkoordinator Elisabeth Kristiansen Martini.
Daglig leder ved Studio E ved Edvard Munch videregående skole, Elisabeth Kristiansen Martini, er stolt av det unike konseptet de kan tilby elevene sine.Foto: Olav Helland
Nyetablert skoletilbud
Skolen holder til i Ullevålsveien, i lokalene der Statens håndverks- og kunstindustriskole holdt til fram til 2010. Edvard Munch videregående er den tredje største av 26 videregående skoler i byen og ble åpnet i 2015.
De fleste av elevene ved skolen har valgt estetiske fag, som musikk, design og håndverk. Men i nyetablerte Studio E i Fredensborgveien tilbys de yrkesfaglige studieretningene blomst, frisør samt faget interiør og eksponeringsdesign.
Elevene på Interiør, design og eksponering jobber mye med ulike programmer og verktøy som et fundament i læringen og den kreative prosessen.Foto: Olav Helland
Mer enn en skole
Daglig leder ved Studio E, Elisabeth Kristiansen Martini, er stolt av satsingen.
— Nå har vi en mulighet til å lage et solid tilbud, hvor både elever og lærere kan dra veksler på hverandre og de ulike kreative miljøene, sier Martini.
De fleste lærerne ved skolen er fagpersoner. Mange har jobber utenfor skolen, og jobber deltid som lærere. De blir derfor kontinuerlig oppdatert om utviklingen i arbeidslivet og forstår hvordan de ulike yrkene arter seg i praksis, noe elevene får utbytte av.
— Fornøyde elever
— Jeg trives kjempegodt på skolen, sier Amalie Knarvik (17). Hun kommer fra Hemsedal, men bor nå sammen med besteforeldrene sine på Ryen.
— Bestemor var frisør, og jeg var mye i salongen hennes da jeg var yngre, sier hun.
— At jeg endte opp i Oslo, skyldes at en venninne søkte seg til Edvard Munch. Det er ingen frisørlinjer i nærheten av der jeg vokste opp. Planen er å gå i lære ved å jobbe i en salong etter det andre året på skolen. Det tar to år, deretter er det svenneprøve.
Fra frisørlinja.Foto: Olav Helland
Vil bli barberer
Eneste gutt på frisørlinjen i de to klassene på videregående 2, Tobias, trives godt og gleder seg til å gå ut i lære.
— Jeg ønsker å jobbe i en barbershop, sier Tobias Pelumi Akanbi (17) fra Stovner.
— Men det er viktig å lære alle teknikkene for å mestre alle typer av kunder. Det er også nødvendig for å klare svenneprøven, som avlegges etter de to årene i lære. Jeg har ingen kjente eller i familien som er frisører, sier Tobias, men forteller hvordan han hjalp lillesøsteren sin med håret hennes.
Tobias Pelumi Akanbi ønsker å bli barberer.Foto: Olav Helland
Fakta om utdanningene
I Oslo finnes det 15 utdanningsprogrammer, hvor hver av de 24 videregående skolene har sin egen profil med kombinasjoner av disse.
Av utdanningsprogrammene er 10 yrkesfaglige og 5 studieforberedende.
De studieforberedende programmene gir studiekompetanse til universitet og høyskole, mens de yrkesfaglige programmene primært gir deg utdanning til et yrke etter videregående opplæring.
I Oslo velger ca. 70 prosent et studieforberedende program.
Elisabeth K. Martini sier at de også forsøker å linke de obligatoriske teoretiske fagene, som norsk, engelsk og matematikk opp mot de kreative fagene.
— Fellesfagslærerne forsøker hele tiden å gjøre undervisningen mest mulig praktisk og med eksempler og oppgaver fra de ulike programmene, sier Martini. — Det å lære seg å jobbe sammen med andre trenes ved å ofte jobbe i team.
Får realistiske oppgaver
Elevene ved blomsterdekorasjon var ikke til stede den dagen Vårt Oslo var på besøk, men Martini viste oss rundt i blomsterbutikken på skolen.
Elevene selger blomster over disk i butikkens åpningstid, og i det siste har de levert blomster til konfirmasjon, 50-års dag, gravferd, en premiere på Oslo kino og lanseringer i butikker. Til og med et oppdrag på Slottet har de hatt.
Skolens blomsterbutikk som ofte er åpen for publikum og selger et varierende utvalg av blomsteroppsatser.Foto: Olav Helland
Sara er lærer på Interiør, design og eksponering, og har jobbet med utstillinger i mange år. Hun sier at elevene nå jobber med oppdrag inn mot Barnas verdensdager, som arrangeres i Oslo helgen 23. og 24. oktober.
— Konkret jobber vi med å lage en profesjonell messestand. I forkant av arbeidet har elevene møtt ulike kunder og spilt inn forslag til hvordan kundenes behov kan løses. Og noen av forslagene blir realisert, så her får elevene bryne seg på reelle oppdrag, noe som gjør læringen bedre enn ved en ren skoleøvelse, forteller Sara.
Høye inntakskrav
Elisabeth K. Martini forteller at det er relativt høye karakterkrav for å komme inn på noen linjer, og at det er en sterk overvekt av jenter på skolen, over 70 prosent.
— Generelt er det slik på videregående skoler i Oslo, at jo vanskeligere det er å komme inn, jo større andel jenter. Vi har prøvd å få flere gutter som elever hos oss, men det er krevende.
Olivia Karmi September (til h) og Julie Møllhausen (t.v) øver seg på hverandre under faglærer Camilla Håkegårds veiledningFoto: Olav Helland
— Skal vi få flere gutter, så trenger vi å endre litt på inntaksreglene. I dag er det rent karakteropptak, med unntak av på musikk og dans, hvor opptaksprøven teller 50 prosent.
De høye opptakskravene ved yrkesfagene viser at selv om man er sterk akademisk, så trenger man ikke nødvendigvis å velge en akademisk karriere.
Det er likevel ikke alltid elevene velger fag etter egne interesser. — Et problem er at elevens valg i for sterk grad påvirkes av hva vennene velger, sier Martini.