Matt Ensor, Frederik Dahl og Espen Tollefsen med tre typer akevitt, Vidda gin og bitteren Marka. Til høyre i glass en arktisk mojito basert på akevitt. Foto: Arnsten Linstad
Matt Ensor, Frederik Dahl og Espen Tollefsen med tre typer akevitt, Vidda gin og bitteren Marka. Til høyre i glass en arktisk mojito basert på akevitt. Foto: Arnsten Linstad

Brennevinsmakerne ved Alnaelva har tre VM-gull. Nå er Oslo Håndverksdestilleri klar med juleakevitten

I et industrilokale fra 1800-tallet ved Alnaelvas bredder, et par steinkast nord for Bryn stasjon, ligger en av verdens beste brennevinsmakere. Som også lager Oslos eneste akevitt.

Publisert Sist oppdatert

Lille Oslo Håndverksdestilleri har helt i det stille gått hen og tatt tre VM-gull i klassene for gin, akevitt og vodka.

VårtOslo er hverken ravende fulle av sprit eller lokalpatriotisme når vi påstår at verdens beste brennevin lages langs elva som munner ut i fjorden der Oslo ble grunnlagt.

Men vi skal komme tilbake til påstanden om at verdens beste børst lages på Oslos østkant.

Kun vekster som vokser i Norge

Noen kilometer opp langs Lodalen, forbi Norges første og eldste togstasjon på Bryn, ligger et gammelt, men velholdt industrilokale fra 1860-tallet.

Inne i de gamle lokalene ligger et moderne brennevinsdestilleri med blankpussede kobberkjeler.

Markeds- og salgssjef Frederik Dahl viser frem norske urter, bær og vekster i laboratoriet. Foto: Arnsten Linstad
Markeds- og salgssjef Frederik Dahl viser frem norske urter, bær og vekster i laboratoriet. Foto: Arnsten Linstad

— Alt vi bruker av vekster, som urter, bær og krydder, skal kunne vokse vilt i Norge, forteller salgs- og markedssjef Frederik Dahl, mens han viser vei mellom destilleriets kobberkjeler og opp til laboratoriet.

Her sitter engelske Matt Ensor foran et glasskap fullt av tørkede urter, bær, frø og krydder.

— I believe you call it lakrisrot

— Matt var ikke helt enig med oss da vi sa at han ikke kan bruke sitrus i gin`en vi skal lage, ler Frederik Dahl.

Matt Ensor smiler og ser opp fra en ekstremt fintfølende digitalvekt av den typen VårtOslos utsendte kun har sett dopdealere bruke på film. Men på vekten til den engelske sjefsdestillatøren ligger ikke forbudte stoffer.

— It is, ehh, I believe you call it "lakrisrot", sier Matt Ensor.

— Men ja, det  var vrient for meg å forholde meg til at gin ikke skulle lages på den klassiske engelske måten. Men nå sverger jeg kun til norske råvarer. Det er det som passer vår gin og våre andre produkter best, sier Ensor.

I Oslo Håndverksdestilleris bar brukes de ulike typene brennevin til å lage cocktails og longdrinks. Her skjenkes Vidda gin. Foto: Arnsten Linstad
I Oslo Håndverksdestilleris bar brukes de ulike typene brennevin til å lage cocktails og longdrinks. Her skjenkes Vidda gin. Foto: Arnsten Linstad

Men nå kan engelskmannen og de to andre bak Oslo Håndverksdestilleri, nevnte Frederik Dahl og daglig leder Espen Tollefsen, kalle seg verdens beste ginmakere. Vidda gin er utelukkende laget på råvarer enten fra Norge eller som kan vokse i norsk natur.

Tok tre av tre VM-gull

Oslo Håndverksdestilleri gikk i år til topps og tok hjem tre av tre mulige gull i konkurransen The Travel Retail masters 2019, som arrangeres av bransjebibelen The Spirit Business.

Innen brennevinskretser er dette regnet som et VM i tax-free sprit. Det vil egentlig si sprit som selges for eksempel på Gardermoen og andre flyplasser over hele verden.

Men det er ikke i anledning VM-gullene VårtOslo er på besøk. Nå er juleakevitten fra brennevinsmakerne ved Alnaelva for noen uker siden kjørt ut til utvalgte Vinmonopol i hovedstaden og andre deler av landet.

Med et kjapt søk på Vinmonopolets nettsider kan man raskt finne hvilke butikker som har produktene fra Oslo Håndverksdestilleri i hyllene.

De ulike akevittene, gin og bitter fra verdensmesterne på østkanten er også mulig å få tak i gjennom Polets bestillingsutvalg.

Sverger til norske navn

— Dere er veldig åpne på hvordan dere både lager akevitten og hvordan den lagres. Er dere ikke redd for at konkurrenter skal stjele både ideer og oppskriftsknep?

— Nei, vi er ikke det. Vi er åpne om hva vi gjør og hva produktene inneholder fordi vi er stolte av produktene våre. Dessuten er dette såpass komplisert at det er vrient å kopiere oss, sier daglig leder Espen Tollefsen.

Espen Tollefsen (til v.), Matt Ensor og Frederik Dahl i destilleriet på Bryn der de produserer gin, vodka og akevitt i verdensklasse. Foto: Arnsten Linstad
Espen Tollefsen (til v.), Matt Ensor og Frederik Dahl i destilleriet på Bryn der de produserer gin, vodka og akevitt i verdensklasse. Foto: Arnsten Linstad

Et veldig spesielt trekk ved Oslo Håndverksdestilleri, og måten de fremstiller brennevin på, er at de også sverger til norske navn på alle produkter.

Vidda gin er et godt eksempel. Likeså bitteren Marka. Sistnevnte inneholder vekster fra nettopp Marka i Oslo. Akevittene har selvfølgelig heller ikke fancy, utenlandske navn.

Årets juleakevitt heter for eksempel rett og slett Juleakevitt. Her dilles det ikke med annet enn dill i produktene.

Destillatørens salt

Dette er prisbelønt, norsk håndverksproduksjon av høy klasse. Selv om hjernen bak smakene på alt som lages, også den blanke taffelakevitten og juleakevitten, er engelske Matt Ensor.

— Kvann, sier den engelske sjefdestillatøren og smatter fornøyd mens han gnir håndflatene fornøyd mot hverandre.

— Kvann er en fantastisk plante for oss destillatører. Jeg lagde faktisk en sommerakevitt, eller det vil si, jeg jobbet sent, sent en kveld og fulgte oppskriften vår. Men jeg glemte å blande inn kvann.

— Dagen etter lagde jeg en ny smaksprøve. Denne gangen husket jeg å bruke kvann, forteller Ensor.

Til venstre en tradisjonell taffelakevitt. Frederik Dahl skjenker årets juleakevitt i baren der Oslo Håndverksdestilleri arrangerer både åpen torsdag og ulike kurs for folk som er interessert. Foto: Arnsten Linstad
Til venstre en tradisjonell taffelakevitt. Frederik Dahl skjenker årets juleakevitt i baren der Oslo Håndverksdestilleri arrangerer både åpen torsdag og ulike kurs for folk som er interessert. Foto: Arnsten Linstad

— Og det var helt utrolig. De to smaksprøvene av sommerakevitten, den ene med kvann og den andre uten, var helt forskjellige.

— Den med kvann var fantastisk. Ikke på grunn av kvannsmak, men fordi kvann løfter alle de andre urtene, krydderne og smakene. Plutselig ble dill og sitrusaktig aroma løftet opp, sier engelskmannen.

Samtidig tilføyer de tre brennevinsmakerne at kvann er Norges bidrag til utvikling av gin gjennom historien.

Planten er visstnok den eneste som kommer fra Norden og har vandret sørover. Ingen engelsk gin lages uten den nordiske planten kvann.

Planten som endret norgeshistorien

— Ja, egentlig kan man nesten si at kvann er destillatørens salt, for å bruke et bilde fra gastronomien og kokkeverden.

— Kvann binder alt sammen i akevitten eller annet brennevin. Men vi har bare lite kvann i hver "batch". Det skal ikke mye til, skyter Frederik Dahl inn.

Kvann, med det mer poetiske, latinske navnet Angelica archangelica, finnes over hele Norge. Og er også planten som sies å ha endret norgeshistorien.

Olav Trygvasson skal, før avreise til slaget ved Svolder, ha forsøkt å blidgjøre sin dronning Tyra med en kvannstilk.

Nordmenn har siden vikingtiden sett på som kvann som en viktig medisinsk plante.

Men gaven blidgjorde åpenbart ikke dronning Tyra. Kanskje hun som dansk ikke kjente til planten. Eller kanskje hun bare var sur akkurat den dagen.

Uansett ba dronningen, etter å ha fått kvannstilken, ektemannen reise til Danmark og hente farsarven hennes, kan man lese i Snorres kongesagaer.

Liten tue kan som kjent velte stort lass. Og en kvannstilk kan ha vært det som førte til at Olav Trygvasson i år 1000 dro ut på sin siste seilas med skipet Ormen Lange.

På vei hjem døde kongen i slaget ved Svolder. Han kastet seg i desperasjon overbord og forsvant i sjøen, forteller Snorre Sturlason.

Akevitt på amerikanske bourbonfat

Men kvann lever i beste velgående i destilleriet på Bryn. Og brukes i all gin-produksjon.

Også urten pors vokser også vilt i norsk natur. Og finnes i store mengder i Marka rundt Oslo. Dette er en av de viktigste ingrediensene i norsk akevitt, som er underlagt strenge regler.

Blant annet må 95 prosent av spriten være fremstilt av norske poteter dersom den skal kunne kalles norsk akevitt.

Men en særegenhet ved juleakevitten laget av Oslo Håndverksdestilleri er bruken av både rødvinsfat og amerikanske bourbonfat i lagring og modningen av det helnorske brennevinet.

I forkant sees fatene som brukes til lagring. Juleakevitten har ligget både på bourbon- og rødvinsfat. Foto: Oslo Håndverksdestilleri
I forkant sees fatene som brukes til lagring. Juleakevitten har ligget både på bourbon- og rødvinsfat. Foto: Oslo Håndverksdestilleri

— Det begynner med at vi lagrer juleakevitten på bourbonfat i halvannet til to år. Så flytter vi akevitten over på rødvinsfat i åtte måneder.

— Når brennevin bikker åtte måneder på rødvinsfat begynner fargen å gulne. Vi ønsker jo så rødaktig juleakevitt som mulig, så da flyttes akevitten over på ståltank, forklarer markedssjef Frederik Dahl.

— Der lar vi juleakevitten vår også trekke litt plomme og kirsebær. Først og fremst fordi vi er glad i tradisjonen med å legge hagebær og frukter på brennevin til jul. Men også fordi vi da kompletterer fruktigheten fra lagringen på rødvinsfatene, sier Dahl.

Åpen torsdag i egen bar

VårtOslo blir utstyrt med spyttebakke, ettersom avisens utsendte ønsker å beholde førerkortet. Deretter smaker vi på juleakevitten. Som dessverre må spyttes ut denne gangen.

Den har en rund og fruktig smak. Og ettersmaken varer  lenge.

Men i det akevitten motvillig spyttes ut, noteres det ned at ett av de viktigste nyttårsforsettene må være å aldri mer kjøre bil til Oslo Håndverksdestilleri.

Slik sett kan kanskje brennevinsmakerne ved Alnaelva bidra til de rødgrønnes politiske mål om å redusere bilkjøring i hovedstaden.

Bygningen fra 1860-tallet inneholder nemlig ikke bare selve destilleriet. Atskilt fra produksjonslokalene ligger en helt egen bar med alle rettigheter.

Bitteren Marka er perfekt som turdram. Med pors plukket i nettopp Oslomarka. Foto: Arnsten Linstad
Bitteren Marka er perfekt som turdram. Med pors plukket i nettopp Oslomarka. Foto: Arnsten Linstad

— Vi arrangerer åpen torsdag der folk kan komme som på en hvilken som helst bar. Da kan man smake alle produkter og forsøke ulike drinker vi lager, forklarer daglig leder Espen Tollefsen.

— Vi arrangerer også egne smakskvelder for lukkede grupper på ti eller flere personer. Med kursing i både gin, akevitt og andre typer brennevin. Informasjon kan folk få via våre nettsider, avslutter Tollefsen.

VårtOslo er forøvrig klar over at Arcus produserer og selger Oslo-akevitten Simers Taffel.

Men vår påstand er at Simers ikke lenger kan kalles en akevitt fra hovedstaden. Arcus flyttet for lenge siden all produksjon av tafelakevitten fra Vinmonopolets gamle anlegg på Hasle og til Haga i Nittedal.

Dermed er Oslo Håndverksdestilleri eneste kommersielle brennevinsmaker som lager akevitt i hovedstaden. Det har de til og med fått VM-gull for.