� På teateret må fysisk kontakt se naturlig ut. Sånn, sier Alicja Ziolko og griper tak i Torgrim Mellum Stene. I midten sitter Vera Holte. Foto: Anders Høilund
På Torshovloftet er alt lov. For eksempel fremføre en Platon-dialog mens man spiller badminton
Det er skrikende mangel på øvingsscener i Oslo. Men på Torshovloftet i Soria Moria-bygget finner du et kreativt og inspirerende arbeidsfellesskap av individualister.
Fellesskapet Torshovloftet består av 17 forskjellige frilanskunstnere innenfor scenekunst. Høyt oppe i Soria Moria-bygget i Vogts gate, finnes både øvingssaler og kontorer.
— Det er en stor mangel på øvingsscener i Oslo, men i dette rommet har mange teaterforestillinger blitt laget. Det er et godt sted å arbeide fram en teaterforestilling. Det var her jeg laget forestillingen "Tida tok meg i handa", som senere ble satt opp på Harstad kulturhus, forteller Vera Holte (46). Holte er både skuespiller og skuespillercoach.
Kulturarbeidere på Torshovloftet:
Vera Holte: Holte produksjoner & skuespillercaoch/Chubbuck Norway, Alicja Ziolko: scenekunstner og tangoutøver/pedagog, Torgrim Mellum Stene: forteller, Emilie Mordal: Kompani Morell og Snøfall, Oslo Nye Teater, Karen S. Houge:Undercover Theatre Company. Spesialisert innen clowning, fysisk humor og politisk satire, Thea Ericson Aarnes: Dansekollektivet som arrangør og produsent, Hazel Barstow: scenograf involvert i ulike teatersamarbeid/frie teatergrupper, Nicole Siri Carruthers ingmann: regissør, Sara Benedicte Bolstad/ Marianne Apenes: klovn, Anja Maria Svenkerud: skuespiller, Karen Hammervik Flø: dans, Erlend Austad Danielsen: dans, Alf Martin Lie: forteller, Ama Kin Hassel: bevegelsesimpro, UNIMA ved Anne & Kristoffer, Elisabet hagli Aars: scenekunstner
— Her kan jeg også ha workshops for skuespillere som skal trene seg inn mot et stykke. Vi arbeider etter en modell som kalles "chubbuck". Kontoret jeg har her, kaller jeg for mitt "gjemmekontor", hvor jeg kan arbeide i fred og samtidig dra nytte av alle de andre kunstnerne som holder til her, sier Holte.
Alicja Ziolko (t.v), Torgrim Mellum Stene og Vera Holte i Torshovloftets prøvesal. Der laget Holte sin forestilling "Tida tok meg i handa". Foto: Anders Høilund
Flat struktur og delingsøkonomi
Annonse
Holte er ansvarlig for booking av lokalene og organiserer vask og andre praktiske ting når det trengs.
— Lys og varme er viktig, men her på Torshovloftet er det ikke viktig å ha en helt ny lampe. Vi har kulturen som fellesnevner og er ikke fullt så bra på andre, nevenyttige ting. Vi låner og deler både idéer og verktøy, og det er et snev av delingsøkonomi. Strukturen er ganske flat, sier Torgrim Mellum Stene (39).
— Det oppstår en fruktbar synergi her på Torshovloftet. Selv om jeg arbeider og opptrer alene, så trenger jeg en plass hvor forestillingen kan instrueres og øves inn. Det har blitt et godt nettverk mellom oss som holder til her. Her finner jeg folk jeg kan gå på julebord med, sier Mellum Stene.
Mellum Stene har hele Europa som sitt arbeidsområde. Hans siste prosjekt heter "So you want to be a hero" Her gjenforteller han folkeeventyr og gamle sagn og myter fra scenen.
— Barn må få muligheter til å utvikle sin egen fantasi. For å kunne løse problemer som kommer, er det viktig for folk å få et eget skaper-rom, sier Mellum Stene, som nettopp har fortalt norske folke- og huldreeventyr for skolebarn i Irland.
Meer Peer
— Jeg skal til å arbeide med en forestilling jeg vil kalle Meer Peer. Der vil jeg ta for meg Peer Gynt. Det er deler av Ibsen-stykket som ikke blir spilt så ofte på teatrene. Det er de naturmytiske og filosofiske delene av stykket. Jeg vil også se på hva Henrik Ibsen brukte som grunnlag for sitt stykke, forteller fortelleren.
Det er stort mangfold på Torshovloftet og mye som ikke er mainstream. Felles for dem som holder til her, er at de er kulturarbeidere.
Alicja Ziolko (53) er scenekunstner, tangoutøver og tangopedagog. Hun er også en del av Torshovloftet.
— Jeg kom tilbake etter ti år i Italia. Jeg så etter et prøvelokale og et kontor. Jeg så først på Sentralen i Oslo sentrum, men Torshovloftet passer meg mye bedre. Det er bra folk her og et stort spekter av aktiviteter, sier Ziolko som påstår å være 50 prosent italiensk, 50 prosent polsk og 50 prosent norsk.
Opp en bratt steintrapp i Soria Moria-bygget, og du finner kulturarbeiderne på Torshovloftet. Foto: Anders Høilund
Hva med litt Platon-dialog-badminton?
— Jeg gir workshops i Actango – et dialogverktøy for scenekunstnere. Det er et verktøy inspirert av mitt arbeide med tango og teater, som jeg har utviklet for å utforske og levendegjøre scenisk dialog. Både på fysiske, musikalske og filosofiske nivåer. Bevisst fysisk kontakt er viktig i tango, og det er viktig i teater sier Ziolko, og griper fatt i Torgrim Mellum Stene for å illustrere hva hun mener.
— Men hovedfokus for tiden er utviklingen av forestillingen Platon Platina, basert på Platons dialog Hippias Minor, og hvor den fysiske dialogen utspiller seg i rammen av en badminton-match. Etter å ha vist forprosjektet i Stockholm og Oslo, bærer det nå videre til en måneds arbeidsresidens i Roma, forteller Ziolko.
— Hvor i all verden kom den ideen fra? Platon-dialog-badminton?
— Det er slikt som oppstår når man møter inspirerende kolleger. Plutselig kan det komme en god idé, sier Ziolko og smiler.
— Det er idealisme som gjør at slike steder som dette finnes. Her er det lagt til rette for kultur. Det er vi veldig glade for. Eieren av Soria Moria, Marte Blystad, er støttende til vårt konsept. Det er vi også selvsagt veldig glade for, sier Vera Holte.
Torshovloftet som stiftelse har vart i omkring ett og et halvt år. Navnet er registrert som et samvirke. Før det fantes det en femårskontrakt for stedet. Navnet var da "Rom for scenekunst".
