Et amerikansk eiendomsfirma kontrollerer lokalene til de fleste butikkene og restaurantene i Bjørvika

Gjennom flere store oppkjøp kontrollerer det New York-baserte eiendomsfirmaet Madison International store deler av Bjørvika. Under seg har de en hel skog av firmaer som eier og kontrollerer ulike deler av Bjørvika, Sørenga, Bispevika og Barcode.

Blant disse underfirmaene er Oslo Bay District AS, Barcode portfolio og Barcode 135 AS, Barcode 132 AS og Barcode 124 AS. Gjennom et omfattende eierskap eier hver av disse under-AS-ene deler av andre bygg igjen. Barcode 132 AS eier for eksempel deler av Rostockgata 4 og Trelastgata 25.

Eierskapet inkluderer etter hvert store verdier i det som er blitt til Oslos sentrale forretningsstrøk, ved siden av Aker brygge og Tjuvholmen. Sentralt i kontrollen over Bjørvika-området står firmaet Oslo Bay District AS. To tredjedeler av aksjene eies av Madison International.

Den siste tredjedelen er det Carucel Eiendom AS som kontrollerer. Bak Carucel Eiendom står milliardæren Carl Erik Krefting og familien hans. Carl Erik Krefting sitter selv på alle a-aksjene, som betyr at han tar de avgjørende beslutningene.

En lignende utvikling kan du finne i Oslo sentrum, på Aker brygge og Tjuvholmen, noe flere medier i det siste har dokumentert.

Critical walk

En av de som reagerer sterkt på at stadig mer av Oslo blir solgt vekk til internasjonale fond og selskaper er den italienske kunstneren Alessandro Marchi. Nylig arrangerte han og den algerisk-franske kunstneren Hanan Benammar en Critical walk forbi eiendommer som styres av utenlandske milliardærer og transnasjonale selskaper.

— For meg er det uforståelig at folk som bor lokalt ikke får bestemme hvem som skal drive lokalt. Det virker ulogisk. Et område burde bli eid og kontrollert av de som bor i området. Vi burde selv kunne bestemme om det skal være en Gucci-butikk eller Cubus-butikk der, eventuelt en iskremsjappe. Ikke noen eiere i New York, sier Marchi.

Kartlegger hvem som eier Oslo

Alessandro var ingeniør da han kom til Norge og Stavanger, for å jobbe med oljeplattformer. Etter hvert tok kunsten overhånd.

— Kontorhverdagen tok livet av meg, og jeg ønsket å gjøre noe annet med livet mitt. Jeg bidro til et system som gjorde meg deprimert og som jeg ikke trodde på. Så jeg ønsket å prøve meg på noe annet, på kunsten.

Den siste tiden har han brukt mye tid på å kartlegge hvem som eier sentrale områder i Oslo. Han er imot en utvikling der Oslo sentrum blir et spekulasjonsobjekt for de superrike.

— At store deler av eiendommene i fjordbyen er eid og kontrollert av utenlandske eiere, har ikke vært mye diskutert offentlig, og bevisstheten om dette virker lav. Er det for sent å gjøre noe konstruktivt med dette nå? lurer jeg på.

Store fare for hvitvasking

Også organisasjonen Transparency International Norge, som har som formål å bekjempe korrupsjon, har kartlagt eierskapet i Oslo. De kommer frem til følgende: «Konklusjonen er at det blant eierne på Aker Brygge, Tjuvholmen og i Bjørvika/Sørenga finnes klare indikasjoner på hvitvaskingsrisiko, både blant juridiske personer og fysiske personer».

Det reagerer kunstner Hanan Benammar sterkt på:

— Hvem som tar viktige beslutninger om byen vår, får vi ikke vite. Firmaer uten tilknytning til nærmiljøet tar beslutninger, basert på abstrakte eller finansielle kriterier, om hvem som skal få leie byen vår. Sannsynligvis er hovedmotivet å oppnå høyest mulig profitt på investeringene.

— Oslo er unikt for sitt mangfold og tilgangen til vann, skog og parker. Vil vi virkelig ofre dette? spør Benammar.

Kontrollerer Bjørvika

Hvordan fikk Madison og Krefting tak i indrefileten av eiendommene i fjordbyen? Jo, ved å slå til da delvis offentlig eide Oslo S Utvikling solgte seg ut for «betydelig over en milliard kroner» i 2019.

Med på kjøpet fulgte butikk-, kultur- og serveringslokalene i Barcode og nordre del av Bispevika, ifølge en pressemelding fra Oslo S Utvikling. Men også på Sørenga og Sørengkaia eier Madison store deler av bygulvet.

I realiteten kontrollerer Madison altså nå førsteetasjene i så å si hele Bjørvika. Meglerhuset Arctic Securities omtaler dette som en «konsolidering av bygulvet i Bjørvika», i «Norges største urbane utviklingsområde».

Hvem skal leie?

— Vil det komme Starbucks overalt? spør tidsskriftet TU Bygg selgeren Oslo S Utvikling:

–—Noen utenlandske kjeder vil nok komme inn, men det skal bli en god miks av mindre og norske selskaper også, svarer Maria Louise Rognerud direktør for bygulv.

— Hvorfor valgte dere å selge til Madison? – Det var en prosess, der selvfølgelig pris spilte inn, svarer hun.

Hvem er Madison

Investeringsfondet Madison International Realty ble opprettet i 2002, med mål om å finne penger til eiendomsprosjekter i hele verden. Grunnleggeren og president i selskapet er Ronald Dickerman.

På spørsmål fra avisen New York Times om hva slags avkastning investorene i fondet ser for seg, svarer han: — Vår samlede avkastningsprofil ligger mellom 17 og 18 prosent brutto; det er en årlig avkastning for realiserte investeringer.

Ikke bekymret

En som ønsker utenlandske foretak velkommen på eiendomsmarkedet i Oslo er Hermann Kopp (H), leder av byutviklingsutvalget i bystyret:

— Dette er positivt. Jeg husker i sin tid i USA at de var bekymret for at japanerne kjøpte opp filmindustrien i Hollywood. Men det var jo mye bedre enn om japanerne ikke var opptatt av å investere i det amerikanske markedet.

— Jeg kan ikke forstå at det skal være noe annerledes om eierne er norske eller utenlandske selskaper. De som drifter disse eiendommene må uansett skape gode resultater og drive fornuftig byutvikling. Tjener de ikke penger, fordi byutviklingen i området er dårlig, vil de kvitte seg med investeringen.

– De kan jo ikke stikke av

Han peker på at også det norske oljefondet kjøper eiendommer internasjonalt, som i London.

— Oljefondet bestemmer jo ikke over byutviklingen i London. Det må være positivt at risikoen spres på flere hender. Internasjonalt anses Norge som et sted å plassere pengene med lav politisk risiko. Det er trygt å investere her.

Kopp vil heller ikke si noe negativt om at oppkjøpsformuene ofte springer ut fra skatteparadiser.

— Det kan vi ikke gjøre noe særlig med. That’s a fact of life. Det ville vært helt absurd om vi skulle forby disse å kjøpe. De kan jo ikke stikke av med eiendommen. Den ligger jo her i Oslo, og vi har jo nok av reguleringer i dette landet. Byutviklingen styres ikke bare av eierne, men også av kommunen. Så det bekymrer meg overhodet ikke.

Tumleplass for oligarker og hedgefonds

En som er langt mer kritisk til at byen kjøpes opp og eies av utenlandsk kapital er Mats Kvaløy-Bjørbekk (AP). Han er lokalpolitiker i bydelsutvalget i Gamle Oslo, som styrer over Bjørvika.

— Jeg er skeptisk til at byen vår blir en tumleplass for amerikanske hedgefonds og russiske oligarker, slik London har blitt. Det er ikke en heldig utvikling om store eiendomsaktører får stor markedsmakt ved å eie mer og mer av byen.

Men han synes ikke nødvendigvis det er et stort problem at Madison eier Bjørvika

— Når ett selskap eier alle førsteetasjene i området, blir det som et kjøpesenter, og noen steder er det ikke så dumt med et koordinerende eierskap. Men sånn kan vi ikke ha det over alt i byen. Da kan vi ende opp med en ensretting og et fattig sentrum.

Ok i Bjørvika, ikke på Grønland

Han mener Oslo kommune gjorde lurt i å ta kontrollen over ute- og oppholdsområdene i Bjørvika.

— Underveis snudde vi på den opprinnelige planreguleringen for Bjørvika, og vi bestemte at alle plasser skulle være offentlige, i motsetning til på Aker brygge og Tjuvholmen. Stasjonsallmenningen ved Barcode er blitt en stor suksess. Se på alle barna og folkene som kommer dit, sier han.

Bjørbekk er imot at utviklingen i Bjørvika skal flytte seg videre inn i bydel Gamle Oslo.

— Det vil jeg mene er uheldig. For eksempel er vi opptatt av å bevare en annen type næringsstruktur på Tøyen og Grønland.