– Jeg undrer på hvorfor tilsynet ved Uranienborghjemmet «overså» meg

13. oktober hadde avisen VårtOslo innlegget «Sjokkerende funn ved sykehjem i Oslo». Beskrivelsen stemmer ikke med min erfaring fra Uranienborghjemmet. 

Min far (90) og min svigermor (93) bor begge på dette sykehjemmet. Som pårørende kjenner jeg meg ikke igjen i VårtOslos beskrivelse.

Da det var et meldt tilsyn på hjemmet avspaserte jeg på jobben for å være tilgjengelig. Jeg tilbragte hele dagen på sykehjemmet uten at noen tok kontakt, verken med meg som pårørende eller med «våre» beboere. Det synes som om kun de som er kritiske ble hørt.

https://www.vartoslo.no/sjokkerende-funn-ved-sykehjem-i-oslo-rutine-med-rod-sirkel-pa-dor-til-rom-med-doende-ma-opphore/

Pårørende-rådet kjenner seg ikke igjen

Det vil aldri være perfekt på et sykehjem. Man vil alltid ønske at det er flere ansatte. Man vil ønske at de ansatte har mer tid til hver enkelt. Mye handler om ledelse og å skape et godt arbeidsmiljø. Men min far og min svigermor har det godt. Som pårørende blir jeg møtt med omtanke og service på Uranienborghjemmet.

Jeg undrer på hvorfor tilsynet «overså» meg. Jeg sitter i pårørende-rådet ved Uranienborghjemmet. Der er det også enighet om at man ikke kjenner seg igjen i artikkelen.

Nå må vi se fremover

I dette rådet har jeg foreslått følgende: Ledelsen må være synlig, de ansatte må være lojale, negative henvendelser må tas direkte med ledelsen (ikke diskuteres foran beboere) og det må være god dialog mellom alle parter.

Jeg håper innstendig at all den energi vi ser i denne saken brukes til å se fremover. Til å sammen bidra til at Uranienborghjemmet og Aleris får ro til å skape et best mulig tilbud til beboere, ansatte og pårørende. Jeg har stor tro på at det kan skje.

Det er viktig å gi et riktig og nyansert bilde av situasjonen.