Snart fylles lobbyen i Nationaltheateret av en utstilling med disse studentenes forslag til midlertidig teaterbygning. Lærere, studenter og ansatte ved teateret ønsker velkommen til grupper på 20 av gangen.

Disse arkitektstudentene har tegnet ni forslag til et midlertidig Nationaltheateret

På nyåret må Nationaltheatret ut av den gamle bygningen i enden av Spikersuppa i bydel Sentrum. Då må teateret ha et nytt, midlertidig teater å flytte inn i. Det foreligger fortsatt ingen konkrete planer, men det kan kanskje studentene ved Arkitekthøgskolen i Oslo hjelpe til med.

16 arkitektstudenter på Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) har laget ni forslag til et midlertidig bygg for Nationaltheateret. Teateret må flytte ut på nyåret på grunn av en omfattende rehabilitering av bygningen fra 1899.

Det foreligger fortsatt ingen plan for hvor Norges nasjonale teaterscene skal flytte når rehabiliteringen i Studenterlunden skal foregå. Oppstart er i 2022, og man regner med at teateret må holde driften i gang i midlertidige lokaler i fem til seks år.

Snart fylles lobbyen i Nationaltheateret av en utstilling med de 16 forslagene til midlertidig teaterbygning. Mandag 14. juni klokka 12 ønsker lærere, studenter og ansatte ved teateret velkommen til grupper på 20 av gangen.

Fakta om rehabiliteringen av Nationaltheatret

  • Juni 2018 fattet Regjeringen vedtak om oppstart av et forprosjekt.
  • Det er utarbeidet byggeprogram, rom- og funksjonsprogram og brukerutstyrsprogram.
  • Forprosjektet er planlagt ferdigstilt i april 2021, med kvalitetsikring (KS2) før sommeren 2021.
  • Endelig bevilgning kan da gis høsten 2021, og byggeprosjektet kan ha oppstart i 2022.

— Det begynner å haste

— Det begynner å haste for Nationaltheateret. De har ennå ikke en konkret plan. Nå har de fått ni ekstremt realistiske og konkrete forslag til hvordan det kan gjøres, sier Johanne Borthne, lærer ved Arkitekthøgskolen i Oslo, AHO.

Hun forteller at noen av forslagene utfordrer noen av premissene teateret har lagt til grunn, men at alle har tatt hensyn til det reelle romprogrammet teateret selv har utarbeidet for å forberede flytting. Et romprogram gir rett og slett en oversikt over hvor mye plass teateret trenger og hvor store rommene skal være, hvor de skal ligge i forhold til hverandre og hvilke funksjoner de ulike rommene skal ha.

— Spørsmålet er jo: Hvor skal Nationaltheatret være i de seks årene rehabiliteringen av teateret pågår? Det er sjokkerende at det ikke er noen plan for det ennå, mener AHO-lærer Johanne Borthne.

Sjokkerende at det ikke foreligger en plan

Johanne Borthne synes det er oppsiktsvekkende at det ennå ikke foreligger en plan for hvor Nationaltheateret skal flytte.

— Spørsmålet er jo: Hvor skal Nationaltheatret være i de seks årene rehabiliteringen av teateret pågår? Det er sjokkerende at det ikke er noen plan for det ennå, mener AHO-læreren.

— Det ville vært interessant å høre hvor fleksibel kommunen og staten er i møt med disse forslagene. Kunne man for eksempel midlertidig gjøre om reguleringen av Nasjonalgalleriet som et bygg for billedkunst til et bygg for teaterkunst? spør Borthne.

Samfunnsengasjert høgskole

— Innimellom er vi på AHO gode til å velge prosjekter som er viktige politisk, slik at prosjektene våre kommenterer aktuelle problemstillinger. Vi som høgskole er frie og trenger ikke stå til rette for noen, så det er viktig å bruke kunnskap og tid på prosjekter som betyr noe for samfunnet og i dette tilfellet lokalsamfunnet vårt, Oslo, sier Borthne.

Hun forteller at oppgaven til studentene har spent vidt. De har måttet spørre seg hva et teater er, og har studert alt fra klassiske teatre til midlertidige og utopiske teatre. De har vært veldig grundige i studiene, og prosjektforslagene har blitt veldig gode.

— Vi er skikkelig stolte av dem, sier Borthne som har veiledet og ledet studentene på kurset sammen med kursansvarlig Gro Bonesmo og timelærer Paul Antoine Marie Lucas.

Fagleder Gro Bonesmo på befaring i utstillingslokalene, som er lobbyen på Nationaltheateret.

Gjenbruk etter siste forestilling

Tomtene ligger på Filipstad, Tøyen, i Børsparken, på Akershus festning, på Tullinløkka og Vulkan.

— Det finnes noen kriterier, dette er tross alt en nasjonal scene, og ikke er undergrunnsteater. Så det må ligge ved et kollektivknutepunkt, det måtte være plass til et bygg som huser hovedscenen med plass til 600 publikummere, og det må ha en synergieffekt for nabolaget. Derfor har alle tomtene endt opp i indre by, forteller AHO-læreren.

Studentene har undersøkt mange muligheter for gjenbruk av den midlertidige teaterbygningen. Noen studenter har lagt opp til at teateret skal bli en avlastningsscene for Nationaltheateret senere, andre har lagt til rette for at bygningene er bygget slik at de kan brukes til en campus, en sportsarena eller en skole i etterkant.

Teaterbygningen i Spikersuppa blir tom og uten dramatikk i en periode på seks år. Studentene foreslår blant annet en flytting til Tullinløkka.

Ny prøvescene på Tullinløkka?

— En av gruppene/studentene som har valgt Tullinløkka som tomt, har lagt service- og administrasjonslokaler i det opprinnelige Nasjonalgalleriet, og bygget en midlertidig scenebygning ute på Tullinløkka-plassen, forteller Borthne.

Det vil for eksempel kunne bli ny prøvescene for Nationaltheateret i etterkant av renoveringen.

— På den måten plasserer man et viktig teatermiljø sentralt i byen. Det vil også gi mye igjen til byens befolkning, sier AHO-læreren.

På Filipstad er det skatehallen som ligger på grensen mot Aker Brygge som er tomten. Derfra skal skaterne flytte uansett, og det er plass til hele romprogrammet til Nationaltheatret inne i hallen.

Studenten som har foreslått en bygning på festningen, fant ut at forsvaret faktisk trenger fasiliteter for tjenestepersonalet. Studentene har vært veldig nøye med å gjøre grundige studier av gjenbruksmulighetene.

— 20 millioner er veldig, veldig lite

Johanne Borthne forteller at samarbeidspartneren deres i prosjektet, Nationaltheateret, som gjør sin del av jobben med å foreslå tomter, lage romprogram og undersøke mulighetene innenfor rammene av et budsjett på 20 millioner kroner ekstra årlig i de årene de spiller teater utenfor Spikersuppa.

— Det høres kanskje mye ut for noen, men det er veldig, veldig lite, slår Bothne fast.

Nationaltheateret trenger en studie av hvordan det midlertidige teateret skal være, mener hun. De ni forslagene de nå får av en gjeng arkitekturstudenter ved AHO kan bli en god start.

c

Powered by Labrador CMS