Åpning av Hovinbekken er en suksess. Nå ønsker lokalpolitikere også å åpne Torshovbekken over Grünerløkka

— Vi tror åpning av Torshovbekken over Grünerløkka vil gi området et løft, sier bydelsutvalgsleder Geir Storli Jensen (MDG).

Bydel Grünerløkka har begynt å leke med tanken om å få Torshovbekken opp i dagen igjen. Det opprinnelige bekkeløpet er nesten intakt, men i rørene går både bekkevann, overflatevann og kloakk. Det gir en teknisk utfordring.

• Les også: - Er opprørt, fortvilet og sint, sa Oslo-ordfører Marianne Borgen da hun demonstrerte mot nedleggelse av Ullevål sykehus

Bekken var opprinnelig viktig for Akerselva

— Det snakkes mye om biologisk mangfold og overvannsbehandling som positive sider ved å åpne bekkene i byen, men vil skal ikke underslå betydningen bekkene har for folks trivsel, sier Storli Jensen.

Ett av de største tilløpene til Akerselva var Torshovbekken. Den hentet sitt vann fra Grefsenkollen, og begynte som Disenbekken ved Grefsenkollens fot.

Fra Grefsenkollen fulgte bekken det som nå er turveien mellom Disen og Muselund, fortsatte nedover Torshovdalen.

Herfra ble bekken kalt Torshovbekken, og fortsatte ned Københavngata til Grünerløkka, og rant til slutt ut i Akerselva ved Nybrua ved Legevakta.

Bekken ble lukket iløpet av årene fra 1885 til 1905, og er i dag en del av avløpssystemet i byen. Vannet havner på renseanlegget ved Bekkelaget.

• Les også: Endelig er det vann i Hovinbekken ned Gladengveien på Ensjø

— En viktig bekk å åpne

Torshovbekken er lukket i hele sin lengde i byggesonen. Nå mener lokalpolitikerne i bydel grünerløkka at Torshovbekken er en av de aller viktigste sidebekkene å gjenåpne i Oslo.

— Når vi ser hvor vellykket åpningen av Hovinbekken ha vært, og hva den nå har å si for folk som bor i nærheten, får vi lyst til å åpne Torshovbekken også, sier Geri Storli Jensen.

Rennende vann gir muligheter til naturopplevelser, til rekreasjon og til lek, mener MDG-politikeren.

Nederst i Københavngata dannes det en enorm vanndam når det kommer mye regn. Ved å åpne bekken vil ette vannet renne videre nedover, og ikke bli liggende som en innsjø i gata.

— Det er god plass til bekken her. Københavngata er bred, og vi kan ha en bekk i stedet for bydelen lengste fotgjengerovergang, sier Storli Jensen, og peker ut mot gata.

— Stort gjenåpningspotensial, viser studie

Hvordan bekken best kan restaureres vil Storli Jensen overlate til de som er eksperter på området.

Are Eriksen i Miljøorganisasjonen Akerselvas venner lagde i 2017 en mulighetsstudie for åpning av Torshovbekken.

Eriksen konkluderer der med at Torshovbekken har et stort gjenåpningspotensial. Det er lite av moderne infrastruktur som har blitt bygget over bekkens opprinnelige løp. De fysiske og topografiske forholdene ligger godt til rette for en bekkeåpning.

Strekningen fra Sofienbergparken til der Torshovbekken løper sammen med Akerselva ved Nybrua, er den vanskeligste strekningen å åpne den, i følge Eriksens mulighetsstudie.

— Den største utfordringen for en gjenåpning av bekken er at Torshovbekken er en del av avløpssystemet, og at vannet må separeres for å oppnå full gjenåpning av bekken, skriver Eriksen.

— Er positive, men har ingen planer om gjenåpning

Fra midten av 1800-tallet var Torshovbekken en av de største forurensningskildene til Akerselva. Den tok med seg all kloakk, og alt overvann fra Grünerløkka ut i elva.

— Vann- og avløpsetaten har ingen planer om å åpne Torshovbekken, sier senioringeniør i vann- og avløpsetaten, Tharan Fergus, men sier videre at etaten er åpen for innspill fra bydelen.

I tidligere tider var det sett på som naturlig at bekkene og Akerselva var en del av kloakken i byen. Nå ønsker mange å få tilbake bekkene, rene og med liv i og rundt vannet.

— Torshovbekken ligger i rør, og er i dag en del av byens avløpssystem. Det betyr at i røret som fører vannet til bekken, også går kloakk og overflatevann, forklarer Fergus.