Muntert med musikk, dans, jubel og skåling på Frysja.Foto: Olav Helland
Vårens befaring ga solid resultat og endte i skikkelig nabolagsfest på Frysja
Det har de siste fire dagene vært uvanlig mye aktivitet, folkeliv og godt humør langs elvens bredd på Frysja.
Olav HellandOlavHelland
Publisert
Annonse
Annonse
De entusiastiske amatørskuespillerne i Akerselva Kultur- og
Teaterlag (AKT) inviterte denne uken til nytt vandreteater.
I fjor besøkte vi dem mens de fortalte historien
til Prindsen-kvartalet nede i Oslo sentrum,
denne gangen har de tatt turen helt opp til toppen av elven der de onsdag kveld
hadde premiere på forestillingen «Vi som elsker Frysja».
Totalt spiller de fire forestillinger, med lørdag 10. juni
som siste sjanse til å få med seg årets oppsetning.
Selv om dette er amatørteater, så er det ingen mangel på
kompetanse i kultur- og teaterlaget, som nå er 21 år gammelt, med flere medlemmer
som har vært med siden starten, inkludert teaterlagets leder og store ildsjel, Tove
S. Christiansen.
Annonse
En annen som har vært med lenge, er årets produksjonsleder, Tone
Hoemsnes. Hun har en lang karriere i kulturlivet hvor hun har jobbet for institusjoner
som Nationaltheatret, Teatermuseet og Kunsthøgskolen i Oslo. De siste årene har
hun jobbet som akademisk bibliotekar på OsloMet.
Styreleder i AKT, Tove S. Christiansen, og inspisient Lana Granerud.Foto: Olav Helland
Med seg har hun et kunstnerisk team bestående av Sofia Lindén,
som jobber som rekvisitør på operaen, Lana Granerud, som er utdannet
dramapedagog ved OsloMet, og Kristian Larsson som er profesjonell musiker og
musikklærer.
Regissør for stykket er Anne-Marthe Lund Engnes som både er
profesjonell klovn og høyskolelektor på teaterstudiet til Høyskolen Kristiania.
Årets aktører på befaring på Frysja i mars.Foto: Privat
På befaring
Sammen har de gjort det de kan for å gjøre årets gjeng med
rundt 25 teaterentusiaster i alle aldre klare for premieren.
De fleste av dem møtte opp en mørk og kald kveld i slutten
av mars for å starte planleggingen og å gå opp løypa som de nå tar publikum med
på.
Siden april har de satt av helger og kvelder på å øve, og de
siste fem dagene før premieren hadde de gjennomgang av stykket hver dag.
I tillegg til skuespillere har de også med seg veterankorpset
Garderobefosilene som setter stemmingen med musikken sin.
Veterankorpset Garderobefosilene står for musikken.Foto: Olav Helland
Forsvarte bacheloroppgaven timer før
Klokken halv sju en varm junidag har skuespillerne sin siste
oppvarming før premieren. Snøen fra mars er for lengst borte og har blitt
byttet ut med et tynt lag med pollen som dekker både elven og bakken.
Anne-Marthe
gir skuespilleren sine en siste pep-talk før det braker løs:
«Nå er det premiere. Det betyr at min jobb er ferdig, og
forestillingen er deres. Ikke glem å ha det gøy!»
Skuespilleren svarer med: «En, to, tre – nå er det på tide å skinne!»
Noen siste oppmuntrende ord fra regissør for stykket, Anne-Marthe Lund Engnes, før det braker løs.Foto: Olav Helland
Så er showet i
gang. Den første publikum møter, er Kim Skarpsno som skal lede dem
gjennom kvelden. Kim, som spiller vandreteater for første gang, er nyutdannet skuespiller.
Faktisk er han så nyutdannet det går an å bli. Bare noen timer før premieren forsvarte
han bacheloroppgaven sin i skuespill ved Høyskolen i Kristiania. Nå er han klar
til å ønske publikum velkommen.
Kim Skarpsno er årets forteller og nyutdannet innen skuespill fra Høyskolen Kristiania.Foto: Olav Helland
En unik industrihistorie
Etter første scene, tas publikum med på en ikke-lineær reise
gjennom ulike deler av Frysja-området sin historie, inkludert industrihistorien
som inspirerte plasseringen til Norsk Teknisk Museum.
Vi får møte en ung Vebjørn Tandberg som startet et av
etterkrigstidens største norske industrieventyr da han bygget radiofabrikken
sin på Brekke i 1951.
Vi går også lenger tilbake i tid, til slutten av 1800 tallet
da gjøvikfirmaet O. Mustad & Søn kjøpte opp bygningene på området og brukte
de som produksjonslokaler for fiskekroker og hesteskosøm.
Publikum får høre historien om Vebjørn Tandberg, spilt av Erling Overrein.Foto: Olav Helland
Teknisk museum
Første scene åpner i 1984 da kong Olav kommer på besøk for å
legge ned grunnstenen til Teknisk Museum. Den gang ble han møtt av høylytte
protester fra lokalbefolkningen som ikke ville ha noe stort stygt museum i
bakgården sin.
Herfra spoler forestillingen fram i tid til 2016 da
museumsdirektøren annonserer planene om å flytte museet til Vippetangen. Denne
gangen protesterer naboene for å beholde museet på Frysja. Heldigvis kommer
Kong Harald til unnsetning og annonserer at museet skal bli liggende.
Planene om Norsk Teknisk Museum ble først møtt med protester. Det ble selvsagt levendegjort i forestillingen.Foto: Olav Helland
Begge kongene spilles av teaterlagsveteranen Steinar Arnesen.
Den tidligere BU-lederen i Bydel Bjerke har vært med i AKT nesten helt siden
starten for 21 år siden.
– Den første oppsetningen het «Kvinnene langs elva», da var
jeg ikke med. Kanskje like greit, forteller han.
Bortsett fra det, har Steinar vært med på de fleste forestillingene
som teaterlaget har satt opp. Til daglig
deler han tiden sin mellom å jobbe med bosetning av flykninger i bydel Nordre
Aker, i tillegg til å være daglig leder for Grorud kulturhus, som han også
lånte ut til teaterlaget da de trengte et sted å øve før de kunne flyttet opp
til Frysja et par uker før premieren.
Visuelt spektakulære scener
På Mustads fabrikker møter vi blant annet Johannes Ohlson,
en fabrikkarbeider fra Nord-Norge som sliter med å få innpass i arbeidsmiljøet, og som
til slutt ender opp med å forville seg inn i en av norgeshistoriens første
store industrispionasjesaker.
Robåten nordlendingen Rolf Frank Farstad har styring på skaper vakre visuelle scener for tilskuerne. Her med Hanne Rosenquist om bord.Foto: Olav Helland
Olson spilles av den ekte nordlendingen Rolf Frank Farstad. Som mange andre, har Rolf Frank flere roller både på og bak scenen,
inkludert ansvaret for robåten som spiller en sentral rolle i noen av stykkets
mest visuelt spektakulære scener.
Når Rolf Frank kommer roende med båten midt
ute i stykket, ser det ut som en scene hentet rett ut av en Jane Austin-roman.
Nils Larsen spilt av Espen Kviberg Tveit og Henriette Vassel spilt av Maja Korbøl.Foto: Olav Helland
Sorg og kjærlighet
Vi får også oppleve den tragiske historien om Henriette
Vassel, spilt av Maja Korbøl, som mister mannen sin i en arbeidsulykke og
gifter seg på nytt med den sjarmerende Nils Larsen, spilt av Espen
Kviberg Tveit.
Etter hvert som vi kommer lengere
ut i stykket, viser det seg at Nils kanskje ikke er så sjarmerende likevel, men
heldigvis er Henriette en nevenyttig dame som finner en løsning på
situasjonen.
Nils Larsen, spilt av Espen Kviberg Tveit, viser seg å ha sine utfordringer i livet og kanskje ikke være den drømmemannen Henriette Vassel, spilt av Maja Korbøl, håpert på.Foto: Olav Helland
Forestillingen tar også en tur innom krigsårene der publikum får
oppleve sabotasjeaksjonen på Mustads fabrikker i 1944 og den forbudte
kjærligheten mellom en norsk jente og en tysk desertør spilt av Stine Sørensen
og Tobias Løyning.
God kjemi mellom Stine Sørensen og Tobias Løyning.Foto: Olav Helland
Kjemien mellom de to er det ingenting å si på, det er nok
litt enklere å spille nyforelska på scenen når man er kjærester i
virkeligheten.
Ekte nabolagsfest
Etter å ha tatt publikum med på en reise fram og tilbake i
historien, avsluttes det hele med et lite hopp inn i framtiden.
Året er 2023, dagen er sankthansaften og hele nabolaget er
invitert til sommerfest med allsang og grilling.
Musikk, dans og godt humør i forestillingens nabolagsfest.Foto: Olav Helland
Denne siste scenen er inspirert
av den ekte nabolagsbevegelsen som de siste årene har jobbet med å styrke
felleskapet og miljøet på Grefsen og Kjelsås.
Enkelte lot seg friste til å ta en svingom selv.Foto: Olav Helland
Etter en medley av sommersanger, avslutter Kim showet med å takke
skuespillere, involverte og publikum.
Men selv om vandreteateret er over for
denne gang, fortsetter Garderobefosilene å spille, og de som vil kan bli igjen
og fortsette festen.
Og det er det jo mange som vil, på en perfekt sommerdag som dette.