Omfattende ny rapport om Fjordbyen. — Vi er veldig imponert. Hvorfor får vi ikke til noe sånt i Bergen?

Fjordbyplanen fra 2008 skulle være «Oslos store bærekraftige utviklingsprosjekt på byens sjøfront og gi tilgjengelighet, variasjon, og kultur og rekreasjonsopplevelser for alle.»

Ifølge planen skulle «Fjordbyen vitalisere, skape stolthet og tilhørighet, samt sikre allmennheten tilgang til herlighetsverdiene ved vannet.» Hvordan det har gått, besvares i rapporten Demografi Fjordbyen 2022, som ble ferdigstilt av plan- og bygningsetaten i juni.

Forfatterne av rapporten mener innsikten som dokumenteres kan være nyttig i framtidig planarbeid i kommunen.

I rapporten redegjøres det for den store transformasjonen av sjøfronten i Oslo. Planlegging og utbygging pågår fortsatt, men mange steder i Fjordbyen er allerede ferdige. Arealer som tidligere var dominert av havnevirksomhet, industri, veisystemer og annen tung infrastruktur, er i dag utviklet til offentlige rom, badeplasser, havnepromenade, boliger, kulturtilbud, kontorer og serveringssteder.

Havnepromenaden og særpreget

VårtOslo har gått gjennom den 200 sider lange rapporten. I en sak publisert tidligere, viste vi hvem som har bosatt seg på Sørenga, Aker brygge og Tjuvholmen.

For å få et inntrykk av Fjordbyen som helhet, satte VårtOslo seg på sykkelen og syklet (sakte og hensynfullt :-) langs den såkalte Havnepromenaden. Havnepromenaden er en gangvei på ni kilometer, og går sammenhengende langs sjøfronten gjennom hele Fjordbyen, fra Frognerkilen i vest og til Kongshavn i øst. Traseen ble offisielt åpnet sommeren 2015, men er i kontinuerlig utvikling. Blide og hyggelige mennesker var over alt denne deilige sommerdagen.

Det mest slående er vel kanskje det store mangfoldet av ulike områder, med sine særpreg. Frognerkilen preget av båter og biler. Frognerstranda med sin tynne tarm av sykkel- og gangvei, til Filipstad som det neste store utviklingsområdet på vestsiden av sentrum, og med sine midlertidige tilbud i form av Trettenparken, skatehall og treningsområde.

Et yrende folkeliv møtte oss på Tjuvholmen og Aker Brygge, før turen gikk videre til Rådhuskaia, Vippetangen og Langkaia. De sistnevnte områdene er delvis åpne for publikum, men har naturligvis stort potensiale for utvikling. Mye er fortsatt på planleggingsstadiet. Gjenstår gjør blant annet beslutninger som hvor utenriksfergene skal lokaliseres.

Turen gikk deretter forbi Sørenga. Når vi kom til Grønlia, området hvor Oslo Havn fortsatt har full aktivitet, var det på tide å snu. Men også her vil det skje ting etter hvert. På sikt skal blant annet 1500 boliger, kontorer og byliv erstatte dagens containere og asfalt.

Fortsatt mye som gjenstår

Ett av hovedfunnene i rapporten er hvor fornøyde de fleste er med Fjordbyen som rekreasjonsområde. Dette til tross for at det er påfallende hvor mange og store deler av byen som møter fjorden som fortsatt står foran utvikling og transformasjon. Av planlagte 9000 boliger er kun drøyt 4000 ferdigstilt.

I Frognerkilen, på starten av turen, treffer vi på Rune Åsen (69). Han bor nå på Kolbotn, men er tilbake på gamle trakter.

Han sier han gikk i læra på NEBB, Norsk Elektrisk & Brown Boveri AS. NEBB bygde blant annet elektrisk utrustning til lokomotiver og motorvogner for NSB ved fabrikkene på Skøyen og Strømmen.

Åsen forteller at han begynte der i 1970.

— Vi hadde gymnastikk like ved her vi sitter nå, blant annet sammen med Kai Stenshjemmet, den gamle skøyteløperen, sier han.

— Her ute er det bare båter og biler nå, men jeg har vært en del på Sørenga og Bjørvika, og jeg synes det er blitt fint. I motsetning til mange, liker jeg også Munchmuseet.

På spørsmål om det er noe han savner, blir han stille en stund før han innrømmer at han ikke har reflektert så mye over det.

— Men kanskje en trikkelinje langs fjorden hadde vært noe, sier han.

Rekreasjon ved fjorden

En overordnet målsetning i Fjordbyplanen var og er at allmennheten skal sikres nye store rekreasjonsarealer ved vannet. Det var ønskelig å åpne fjorden på en måte som kom alle til gode.

Men under byggingen de siste årene, har det vært mange kritiske og negative røster. Mange har stilt spørsmål til prioriteringene, og det har vært uenighet rundt arkitektur, offentlige rom og boliger. Det har blitt hevdet at området ikke har det sosiale mangfoldet som de opprinnelige Fjordbyvedtakene la opp til.

Så har kommunen lykkes i å realisere målsettingene om et mangfoldig bruk av Fjordbyen? Hvem er det som bruker de forskjellige områdene, og hva synes de? Ifølge rapporten er rekreasjon, i tillegg til serveringstilbud og kultur, den viktigste årsaken til at folk bruker Fjordbyen.

— Således kan man konkludere med at et av hovedmålene med transformasjonen av sjøfronten er blitt vellykket, heter det.

Hele Oslos boltreplass

Folk fra alle Oslos byområder bruker tilbudene langs fjorden i større eller mindre grad. Variasjonen mellom delområdene i Fjordbyen, og kombinasjonen av ulike tilbud gjør at både unge og gamle, og folk fra forskjellige sosiale lag kan bruke området.

På vår ferd fra vest til øst, møter VårtOslo Erik Leganger (48) i Trettenparken på Filipstad, den midlertidige parken ved Skur 13. Her er det blant annet treningsapparater og en stor treplatting med trær og benker. Aktivitetsparken sydvest for Skur 13 inneholder ramper for skateboard og er ellers tilrettelagt for klatring, husking, sykkel, basket, boccia, løping og styrketrening.

Erik sier han er i Oslo bare for noen dager. Som bildet viser er han ivrig etter å trene.

— Dagspass på SATS er alt for dyrt, så det er et fint gratistilbud å trene her.

Han skryter også av de gode skatemulighetene, som hans sønn på 13 år benytter seg av.

— Jeg synes området er blitt fint, men jeg er litt usikker på om jeg hadde kjøpt leilighet her. Jeg har lest at det er mye fyll og bråk på kveldene om sommeren, sier han.

— Østkanten og vestkanten smelter i hop

Blant hovedfunnene i rapporten er at de fleste mener Fjordbyen er blitt gjort tilgjengelig for folk flest. Mange sier at utviklingen har ført til at de føler seg mer stolte over byen. Blant det som ofte trekkes fram, er havnepromenaden og sjøbadene.

På Tjuvholmen sitter en familie på fem, mor og far, to sønner og bestefar. Bestefar Eilif Dahl ønsker seg mer cruisebåter til sentrum. Det vil skape mer liv i sentrum og er bra for handelsstanden, mener han.

— Og de må selge skikkelige ting, ikke bare billige suvenirer, sier han.

Pappa Georg Dahl trekker fram bademulighetene.

— Men en ting jeg synes er viktig, er at utbyggingen gjør at østkanten og vestkanten av Oslo smelter i hop. Det bygger ned skillene og skaper mer mangfold, mener han.

Positive til Fjordbyen

Kommunens kartlegging viser at de aller fleste er positive til utviklingen av Fjordbyen: Over 80 prosent av de spurte har en positiv totalvurdering av Fjordbyen. Halvparten er ganske positive, og nesten en tredjedel er svært positive. Kun fire prosent er negative.

En betydelig styrke som trekkes fram, er kombinasjonen av forskjellige tilbud som de ulike områdene av Fjordbyen har. Tilbudene som trekkes fram er disse:

• Turmuligheter langs Havnepromenaden

• Rikelig med sitteplasser. Det er nå over tusen benker i nærheten av Havnepromenaden

• Fire badeanlegg

• Parkanlegg

• Fiskeplasser

• Treningsapparater og skateSbaner

• Åpne byrom

• Restauranter, kaféer og kulturtilbud

Områdene blir brukt til å gå tur, jogge og sykle, eller bare å slappe av, se på vannet og finne ro.

Ikke alle er like fornøyd. Når man ber folk beskrive hva man liker minst med områdene er «skittent», «bråk», «uferdig», «trafikk» og «folksomt» ord som går igjen. En del ønsker seg flere toaletter og flere rimeligere spisesteder.

Mange benytter seg av de samme mulighetene, men ulike grupper bruker også områdene på hver sin måte. Flere og flere benytter seg av de mange tilbudene som har Fjordbyen som utgangspunkt. Les om noen av dem her.

Bergensere: - Vi er veldig imponert over hvordan det er blitt

Like ved pyramidekonstruksjonene i kunstprosjektet SALT på Langkaia møter vi de sprudlende blide bergenserne Kjersti og Frode Kvidahl. De sitter og tar på seg rulleskøyter, for å ta en tur innover mot Bjørvika.

De sier de ikke skjønner hvorfor de ikke har noe så utrolig bra som dette i Bergen. Man kan vel neppe få en bedre attest enn fra noen fra byen som har lang tradisjon i å mislike Oslo.

— Og hva med alle sommerrestaurant og utebadene - hvorfor har vi ikke det i Bergen?

— Hver gang vi er her, en gang i året og stort sett hver sommer, så er det noe nytt. I Bergen skjer det ingenting!

På spørsmål om hva som er det beste med Fjordbyen, sier de at det alltid skjer noe her.

— Det er alltid liv her, og det er tilgjengelig for alle. Oslo er på rett spor, så her har de de skjønt det, skryter de.

Fjordbyen er mange steder

I rapporten heter det at "variasjonen mellom de ulike stedene er en viktig suksessfaktor. Fjordbyen er ikke ett sted, men en kjede av ulike steder på rekke og rad, som dekker mange forskjellige bruksområder og imøtekommer forskjellige preferanser og variert kjøpekraft".

Sissel Trøen (69), sier hun bor i Bjørvika, og liker at det er så mye liv her.

— Jeg liker å ta meg et glass vin på en restaurant, og la blikket hvile på vannet. Innimellom er jeg på tilstelninger og arrangementer her. En fordel ved å bo her er at man kan bli med på ting som skjer, helt spontant.

— Og jeg gleder meg veldig til at de bygger ut mer, også utover mot Grønlia. Da kan man gå hele veien rundt. Det blir helt fantastisk, sier hun.

I rapporten er det gjort følgende oppsummering av sentrale egenskaper ved de ulike delområdene som nå utgjør Fjordbyen:

• Frognerstranda - fugleliv, trening og turopplevelser

• Trettenparken - aktivitet, fritid og fellesskap

• Tjuvholmen - jobb, bading og matopplevelser

• Rådhuskaia - møtested, avslapping og gjennomfart

• Vippetangen - fiske, spising og tur

• Langkaia og Anne Cath Vestlys plass - lesing, pause og kultur

• Barcode - arbeidsplass, mellomstasjon og gjennomfart

• Søndre Stasjonsallmenning - spisepause, sightseeing og kos

• Sørenga - restauranter, ferie og bading

• Sørenga sjøbad - bading, vann-aktivitet og tur