– Vi sentrumsforeldre har alle opplevd det. At familier ikke har råd til å bo her. Eller de bor altfor trangt. Det er feil

Med denne menneskefiendtlige boligpolitikken som bare styres av markedet blir folk kastet ut av boligene sine, mens andre skal tjene fett på å eie, og leie ut til Airbnb.

Jeg kjenner folk som blir kastet ut, etter å ha bodd her lenge. Jeg kjenner andre som er godt voksne, som ikke er herfra, ikke har noen tilknytning her, men som eier boliger som står tomme. Som bruker det som «hytta», mens byens egne barnehageansatte, assistenter, renholdspersonell, servitører, musikere og kunstnere blir hivd på dør eller bor med stadig økende leiepriser.

En tredel av Oslos husholdninger leier bolig. 40 prosent av leiemarkedet er fylt opp med sekundærboliger.

Hassan frykter for fremtiden til den lille kaffebaren sin: – Grønland har blitt et sted for store kjeder. Det er en veldig trist utvikling

Jeg er en del av problemet

Og jeg vet med meg selv at jeg er en del av problemet. Jeg har høy lønn. Jeg har skaffet meg bolig. Jeg skaffet meg en til.

Vi leide til en familie vi kjente som var mellom to boliger. Vi leide til tre utenlandske arbeidstakere med gode lønninger og god utdanning.

Vi hadde ikke den høyeste leien. Men når det er rasjonelt for meg å eie - ikke bare en bolig, men flere, så har vi skapt et system som er feil.

Nå, som separert, er jeg glad for at jeg tenkte penger. Det gjør at mannen kan flytte inn i den andre leiligheten og ikke bo på gata, mens vi voksne finner ut av ting. Økonomisk frihet gir også individuell frihet.

Vi blir satt opp mot hverandre

Jeg er tidligere barnevernsbarn. Så jeg må dette, altså tenke penger. Jeg vet hva det vil si å bo på madrass når barnevernet glemmer å betale husleien din og når du plutselig ikke har mat. Eller du ikke får de pengene de lovet, og du blir liggende på madrass i en ekstra måned, ikke i en seng.

Jeg vet hva det vil si å leve på potetmos til fem kroner posen blandet ut med vann og tilsatt ketchup.

Elever ved Grünerløkka skole holder seg unna Birkelunden på grunn av bråk og rus: – Parken er skummel

Vi blir satt opp mot hverandre i dette systemet. Det er feil. Det er så grunnleggende feil.

Jeg hører om folk som får 18 000 utbetalt i uføretrygd og som må betale en kommunal leilighet som koster 20 000 i måneden i gjengs leie, altså markedspris. Det går ikke an å leve da.

Vennskap som ryker

På Grønland må man ut med 20 000 kroner uten strøm for en toroms. Så da må de søke bostøtte og penger fra sosialen.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette her, men det må ut. Alt som er galt og som skaper forskjeller i denne byen blir verre og blir forsterket med den jævlige boligpolitikken, eller mangelen på boligpolitikk.

Matias Faldbakkens vadefugl fra Tyrifjorden blir nasjonal minneskulptur i regjeringskvartalet. Se bildene

Prest Lars Martin Dahl sa noe på det møtet. Når 40 elever plutselig må flytte i løpet av et skoleår, på nærskolen med et par hundre elever. Vel - da betyr det at nesten alle klasser blir involvert. Det er vennskap som ryker.

Vi sentrumsforeldre har alle opplevd det. At familier ikke har råd til å bo her. Eller de bor altfor trangt. Det er feil. Dette er så feil.

Dere trenger vi ikke

Og nå skal de stenge Møllergata skole. Oslos eldste skole. Stedet der korpsbevegelsen startet. Fordi vi faen meg ikke har penger til å drifte det viktigste vi har i samfunnet vårt, skole og utdanning og felleskap og dannelse til våre barn.

De setter skolene opp mot hverandre. Dere sentrumsbarna, dere trenger vi ikke. Steng enten Møllergata eller Vahl sier utdanningsetaten. Elevtallene synker på skolene i sentrum, men snakker de om hvorfor?

Snakker de om hva som er driverne bak dette? Det er boligpolitikken. Hva skjer når de stenger skolene, blir det noe bedre for de som bor her?

Ødelegge fellesskap

Har du sett på skoleresultatene til Møllergata skole og aktivitetsskole? Byråkratene har fått i oppdrag av politikerne å spare penger, så de foreslår å stenge ned en skole som scorer skyhøyt på trivsel. På akademiske resultater. På samhold. Tilfredshet. Som er møysommelig bygd opp med relasjonsarbeid.

Møllergata-elever ba bystyrepolitikerne redde skolen: – I dag er jeg stolt av elevene mine, sier rektor

De har skapt trygghet. For ukrainske flyktningbarn i mottaksklasser for eksempel. Skolebidragsindikatorene er høye i Oslo. Det vil si at skolene våre virker utjevnende. Men da må vi høre på de skolene som har noen av de største forskjellene i elevmassen om hva som skal til for å få det til.

Hva skal vi egentlig med skoler? Er det ikke nettopp dette? Et trygt og godt fellesskap. Som inkluderer. Som takler ekte mangfold. Men nei, i stedet skal vi fylle klasserom til randen. Ødelegge fellesskap. Strømlinjeforme.

Faen altså.