Bystyrets helsepolitikere holdt hemmelige, lukkede møter: - Lovstridig, mener Redaktørforeningen og Presseforbundet

De folkevalgte i Oslo bystyre og underordnede utvalg har i drøyt 20 år fulgt kommunelovens bestemmelser om åpne møter og møteoffentlighet. Det betyr at alle faste politiske møter i prinsipp er åpne for både publikum og presse.

Kun i særskilte tilfeller kan møtene lukkes under behandlingen av enkeltsaker. Lukking kan gjøres av for eksempel personvernhensyn eller fordi en sak kan inneholde opplysninger som av sikkerhetsgrunner ikke skal være offentlig kjent.

• Les også: Dagfinn Nordbøs 9 gode grunner til å abonnere på VårtOslo

Under koronakrisen foregår nå alle bystyrets utvalgsmøter digitalt av smittevernhensyn, og bystyrets sekreteriat strømmer alle oppsatte møter via Oslo kommune-tv.

Slik sikres både publikum og presse adgang til å følge møtene via nett, i tråd med kommunelovens bestemmelser om åpenhet og offentlighet.

— Bør klages inn til Fylkesmannen

Men tre tirsdager under korona-pandemien har bystyrets helse- og sosialutvalg holdt egne hemmelig, lukkede møter via nettet. Møtene er i strid med kommuneloven, mener både Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund.

— Dette er en svært uheldig praksis som heller ikke er i tråd med kommuneloven. Bruk av fjernmøter opphever på ingen måte reglene om møteoffentlighet. Praksisen bør snarest klages inn for Fylkesmannen i Oslo og Viken, skriver Redaktørforeningens assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i en epost til VårtOslo.

— Møter i folkevalgte organ skal være åpne, og lukking krever hjemmel i lov. Slik vi ser det, er dette et møte der folkevalgte samles for å få orientering om forhold som de senere skal gjøre viktige beslutninger om. Da gjelder kravene til møteoffentlighet, skriver juridisk rådgiver Kristine Foss i Presseforbundet.

VårtOslo ba tirsdag om å få digital tilgang til nettmøtet som skulle holdes i bystyrets helse- og sosialutvalg. På forhånd var det kjent at flere byråder skulle delta og at de skulle orientere bystyrets helsepolitikere om status for korona-pandemien i Oslo.

• Les også: Bystyret planla å lukke møte og hemmeligholde informasjon om pensjon til 10.000 ansatte

— Dette er ikke å anse som et møte

Men VårtOslos begjæring om å følge møtet digitalt ble avslått. Dermed ble møtet lukket for offentligheten. Uten at avslaget var hjemlet i kommuneloven eller andre lovbestemmelser.

VårtOslo presiserte overfor utvalgets sekretær på forhånd at det måtte foreligge en lovhjemmel dersom møtet skulle holdes lukket.

I en epost til VårtOslo rett før møtet sist tirsdag skriver utvalgets sekretær at møtet ikke er å regne som et møte, men "informasjonsutveksling" og en "arbeidsmåte" mellom bystyrets helsepolitikere og ulike byråder med helse i sitt ansvarsområde.

— Informasjonsutvekslingen mellom fraksjonslederne i helse- og sosialutvalget og byrådene med ansvar for helse- og sosialutvalgets ansvarsområde er å anse som en arbeidsmåte, en praktisk ordning for å oppdatere fraksjonslederne i helse- og sosialutvalget om koronasituasjonen og gi dem anledning til å stille spørsmål til byrådene, skrev utvalgssekretær Hans Olav Toft i en epost til VårtOslo.

— Dette er ikke å anse som et møte i et folkevalgt organ og faller derfor utenfor reglene om møteoffentlighet. Din anmodning om å overhøre denne informasjonsutveksling avslås, skrev Toft i eposten før møtet tirsdag ettermiddag.

• Les også: Den rødgrønne miljøskandalen på Gullhaug torg i Nydalen

— Utvalgets sekretær tar feil

Alle utvalg under bystyret har såkalte fraksjonsledere fra hvert enkelt parti. Sammen med leder og nestleder utgjør fraksjonslederne et fast arbeidsutvalg med faste møter. Møter som, ifølge kommunelovens bestemmelser, skal være åpne for publikum og presse.

— Vi mener utvalgssekretæren tar feil når han hevder at dette ikke er møter i kommunelovens forstand, skriver Redaktørforeningens assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø.

— Vi viser her blant annet til Oddvar Overå og Jan Fridthjof Bernts kommentarutgave til kommuneloven (6. utgave 2014) side 287, hvor det fremheves at all saksbehandling i et folkevalgt organ foregår i møter: "Møteprinsippet gjelder også hvor det ikke treffes eller ikke blir truffet noe vedtak; poenget er at det alminnelige rettslige utgangspunktet er at organet ikke fungerer på andre måter enn i møter", skriver Nybø.

Etter ha blitt nektet adgang til å følge møtet i bystyrets helse- og sosialutvalg tirsdag, ba VårtOslo utvalgsleder Aina Stenersen (Frp) og nestleder Bjørg Sandkjær (Sp) om å få en lovhjemlet begrunnelse for lukking av det digitale møtet.

• Les også: Etter 20 års leieforhold fikk massasjeklinikken Vel & Være på Grünerløkka nei til hjelp av gårdeier: - Du står fritt til å benytte tre måneders oppsigelse

— Finnes ikke formelt vedtak

Først nektet begge hetidspolitikerne i Oslo rådhus å svare på kravet og spørsmålene fra VårtOslo.

Men da Aina Stenersen og BJørg Sandkjær ble forklart at VårtOslo ville rette de samme spørsmålene og kravet om lovhjemmel til ordfører Marianne Borgen (SV) og bystyrets forretningsutvalg, svarte Stenersen via epost.

— Hvem besluttet at møtet tirsdag 14. april 2020 skulle holdes lukket for offentligheten?

— Ingen har besluttet at møtene skal være stengte. Møtene har pre-korona ikke vært åpne fordi det har vært en arbeidsmetodikk, skriver leder av helse- og sosialuvalget, Aina Stenersen.

— Er beslutningen fattet av ledelsen i utvalget? Eller er dette en beslutning et samlet utvalg stiller seg bak?

— Det er ikke fattet en beslutning på å stenge noe, en vanlig møtestruktur utvalget har hatt, skriver Frp-politikeren i eposten.

— Hvilken lovhjemmel er brukt for å beslutte at møtet ikke var offentlig?

— Det kjenner jeg ikke til, ikke stengt noe møte, skriver Stenersen.

— Hvor finnes det skriftlige og formelle vedtaket på å lukke møtet?

— Det finnes ikke, har ikke lukket møtet, skriver utvalgslederen.

— Hva sa de tre byrådene, Inga Marte Thorkildsen (SV), Omar Samy Gamal (SV) og Robert Steen (Ap) om at møtet var lukket?

— De tre byrådene har ikke bedt meg om å lukke møtene, møtene har vært en arbeidsmetode, ikke et formelt lovgivende møte, skriver Stenersen.

— Ba noen av byrådene på noe tidspunkt om at møtet ikke skulle holdes åpent for media? Eller publikum?

— Det har ikke vært en problemstilling før nå, og nå er møtene åpent tilgjengelig

— Hvilke andre faste møter holder bystyrets helse- og sosialutvalg lukket for offentligheten?

— Utvalget følger kommuneloven, og utvalgsmøtene er offentlige, svarer Stenersen.

— Hva synes du/dere om møteoffentlighet og de bestemmelsene som er nedfelt i kommuneloven?

— Alle i samfunnet her ønsker åpenhet i den krisen vi står i. Det tror jeg alle er enige om, og bestemmelsene som er nedfelt i kommuneloven er for å sikre transparens. Understreker at møtene ikke har vært vedtatt eller instruert lukket, skriver Aina Stenersen i epost-intervjuet med VårtOslo.

Nestleder nekter å svare

Helse- og sosialutvalgets nestleder Bjørg Sandkjær nekter å svare på spørsmålene. og viser i en epost til avslaget skrevet av utvalgets sekretær Hans Olav Toft.

— Jeg har ikke noe mer å tilføye. Som Stenersen sier, har veien blitt til mens vi går i håndteringen av koronakrisa, og jeg for min del er glad for og støtter at orienteringene fra nå av skal være åpne, skriver Senterparti-politikeren i en epost til VårtOslo.

Helt frem til slutten av 1990-tallet nektet Oslo bystyre å holde åpne komité- og utvalgsmøter. Først da praksisen i Oslo ble klaget inn for Sivilombudsmannen, som krevde at bystyret rettet seg etter kommuneloven, ble praksis endret. De siste 20 årene har bystyret i landets hovedstad tilsynelatende praktisert møteoffentlighet i tråd med bestemmelsene i kommuneloven.

Lukkede møter i strid med loven er imidlertid ikke et ukjent fenomen i norske kommuner. Det foreligger en rekke eksempler på møtepraksis i strid med loven. En gjenganger er samme argumentasjon brukt av helse- og sosialutvalget i Oslo. Det hevdes at møtet ikke er et "ordentlig møte".

— Ikke tvil om at det er et møte

I en uttalelse fra fra Sivilombudsmannen i 1995 (årsberetningen side 96) om Asker kommune heter det:

"En sammenkomst av folkevalgte vil være et møte i lovens forstand når det på forhånd er fastsatt at medlemmene av organet skal tre sammen for å forhandle, drøfte, treffe vedtak eller på annen måte behandle saker og spørsmål som det etter lov og forskrift har som oppgave å behandle".

Det samme følger av Sivilombudsmannens årsberetning fra 1997 (side 125) vedrørende Krødsherad kommune:

"Jeg har vanskelig for å se det annerledes enn når det avholdes uformelle møter, hvor formannskapet blir orientert om og drøfter aktuelle saker i kommunen, og herunder gir signaler og premisser for den videre behandling av saken, må dette betraktes som et ledd i formannskapets behandling av saken".

— Vi mener det ikke er tvil om at de møtene det her er snakk om er møter i kommunelovens forstand, skriver Reidun Kjelling Nybø i Redaktørforeningen.

— Oslo kommune skal alltid praktisere møteoffentlighet, det er de forpliktet til etter Grunnloven og det er en forutsetning for et velfungerende lokaldemokrati, sier Kristine Foss i Presseforbundet.

— Tillit oppnås ved åpenhet

— Korona-pandemien gjør det særlig viktig med åpenhet. De som bestemmer tar viktige avgjørelser som får stor betydning for enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Det er helt nødvendig at samfunnet får innblikk i grunnlaget for de beslutninger som tas. Først da kan man gjøre seg opp en velbegrunnet oppfatning om viktige avgjørelser, og kontrollere grunnlaget for beslutningene, mener den juridiske rådgiveren i Presseforbundet.

— Politikere er avhengig av folks tillit, og tillit oppnås aller best med åpenhet. Hemmelige møter gir grobunn for spekulasjoner og mistillit, sier Foss.

— Hvordan bør folkevalgte organer praktisere møteoffentlighet under korona-pandemien?

— Vi mener Oslo kommune, i likhet med annen offentlig virksomhet både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, bør forholde seg til lovverket og i tillegg praktisere meroffentlighet i størst mulig grad, sier assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Redaktørforeningen.

— I den situasjonen Norge og verden befinner seg i nå, er det viktigere enn noen gang at befolkningen får mest mulig informasjon om det som skjer. Det er også helt nødvendig for at befolkningen skal kunne ha tillit til den jobben som myndighetene gjør, sier Nybø.

13. mars ble det vedtatt en midlertidig forskrift om fjernmøter i folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner for å begrense spredning av covid-19.

— Irrelevant om møtet er fysisk eller digitalt

— I etterkant av dette har mange kommuner og fylkeskommuner avholdt fjernmøter, og vi har hatt en rekke henvendelser fra redaktører med spørsmål rundt slike møter, sier den assisterende generalsekretæren i Redaktørforeningen.

— Det som er viktig å huske på er at bruk av fjernmøter ikke opphever reglene for møteoffentlighet i kommuneloven, hvor det i § 11-5 fremgår at: "Alle har rett til å være til stede i møter i folkevalgte organer dersom ikke noe annet følger av denne paragrafen", presiserer Reidun Kjelling Nybø i Redaktørforeningen.

Kommunene kan fravike offentlighetsprinsippet, men bare hvis de ikke har de tekniske løsningene som er nødvendige

— En fast praksis om å lukke denne type møter, er klart i strid med loven. Hver samling skal vurderes konkret opp mot bestemmelsene om åpne møter. Og det er irrelevant for kravet til åpenhet om møtet skjer fysisk eller digitalt eller om man kaller møtet et "orienteringsmøte", tilføyer Presseforbundets juridiske rådgiver Kristine Foss.