El-Feky gir ikke opp å søke jobber innen fagområdet han har tett utdanning i. Universitetet i Sheffield er rangert som ett av verdens topp 100.
El-Feky gir ikke opp å søke jobber innen fagområdet han har tett utdanning i. Universitetet i Sheffield er rangert som ett av verdens topp 100.

Ahmed (27) har topp utdannelse som sivilingeniør. Arbeidsgiverne ser knapt på søknaden

En ny undersøkelse viser at jobbsøkere med ikke-norske navn har langt større vansker med å komme inn på arbeidsmarkedet. — Det har vært en seks-sju jobbintervjuer, men som oftest gidder ikke arbeidsgiverne engang å svare på søknaden, sier Ahmed El-Feky (27) fra Oslo.

Publisert

Tre år etter at han ble uteksaminert fra universitetet i Sheffield i England med en mastergrad som sivilingeniør, står Ahmed El-Feky (27) fra Oslo fortsatt uten fast jobb innen fagområdet han tok utdannelsen sin i.

— Det har vært en seks-sju jobbintervjuer, men som oftest gidder ikke arbeidsgiverne engang å svare på søknaden, sier han. De vikariatene og korttidsengasjementene han har hatt har han alle fått gjennom bekjentskaper.

Ahmed El-Feky her en stor lidenskap for sportsfiske. På arbeidsmarkedet har det derimot vært lenger mellom nappene.
Ahmed El-Feky her en stor lidenskap for sportsfiske. På arbeidsmarkedet har det derimot vært lenger mellom nappene.

Gir ikke opp

— Jeg hadde et vikariat som lærer i produktutvikling og 3D prosjektering. Det var skikkelig gøy å kunne lære videre det jeg har lært. Da jeg søkte på jobb innen 3D prosjektering selv, fikk jeg som svar at jeg ikke var kvalifisert. Det er jo helt katastrofe. Det burde ikke være så vanskelig, men jeg gir ikke opp, sier El-Feky.

Ti år siden første undersøkelse

— Da vi for ti år siden gjorde den første undersøkelsen i Norge, på om det var en sammenheng mellom å ha et ikke-norsk navn og mulighetene på arbeidsmarkedet, fikk vi voldsom oppmerksomhet. Undersøkelsen viste at det var 25 prosent mindre sannsynlighet for å innkalles til et jobbintervju med et pakistansk navn enn med et norsk, sier professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Arnfinn Midtbøen (40).

Måten undersøkelsen ble gjort på var å sende identiske søknader med forskjellige navn til ekte jobber. Forskerne sendte i alt 1800 søknader. To nyere undersøkelser, har gitt det samme resultatet.

Professor Arnfinn Midtbøen ser ingen forandring i arbeidsgiveres holdninger til mennesker med unorske navn.
Professor Arnfinn Midtbøen ser ingen forandring i arbeidsgiveres holdninger til mennesker med unorske navn.

Oslo skiller seg ikke ut

Det kunne kanskje tenkes at Oslo skilte seg ut i positiv retning, men Midtbøens forskning viser ikke det. Oslo skiller seg ikke mye fra resten av landet.

— I en ny undersøkelse har jeg sammenlignet 150 tilsvarende undersøkelser fra 30 land, gjennomført fra slutten av 1960-tallet til i dag, og resultatet er temmelig likt på tvers av tid og sted. En skulle tro at vi ville finne langt mer diskriminering i USA og England, men det gjør vi ikke. Konklusjonen er at det ikke har vært noen særlige tegn til endring over tid, forteller Midtbøen.

Undersøkelsene forteller også at det ikke gjør noen forskjell om du er født i landet, eller selv har innvandret.

— Folk med bakgrunn fra Asia, Afrika og Sør-Amerika kommer dessuten dårligere ut enn jobbsøkere fra europeiske land. Det tyder på at hudfarge og religiøs bakgrunn er viktige faktorer når det gjelder omfanget av diskriminering som ulike grupper møter, sier Midtbøen.

Arbeidsmarkedet er ikke stengt

Andre undersøkelser Midtbøen og kolleger har gjennomført, viser at etterkommere av innvandrere fra disse regionene etter hvert kommer inn på arbeidsmarkedet, men at det tar litt lenger tid.

— De må søke flere jobber og jobbe hardere for å få seg jobb, men arbeidsmarkedet er ikke blokkert for dem, påpeker Midtbøen.

Husk, det er ikke deg det er noe galt med

— Dette er det viktig å få med seg. 40 prosent av elevene ved osloskolen har en eller annen form for innvandrerbakgrunn. Det er viktig at unge jobbsøkere med minoritetsbakgrunn for det første ikke tenker at det er dem selv det er noe galt med. Investeringen disse elevene gjør i utdannelsen sin er for det andre positiv for samfunnet, og de fleste får uttelling for utdanningen etter hvert – så det er viktig å ikke miste motet, sier han.

Powered by Labrador CMS