Beboere slår ring om Grønland. Mener bydelen ikke har blitt mer utrygg det siste året

«Gjengene kontrollerer Grønland», «Drømmen var at dette skulle bli en av Oslos fineste gater. Så kom gjengene» og andre krigsoverskrifter har møtt lesere av Aftenposten i det siste.

Artikkelserien om delbydelen Grønland tegner et bilde av et område som er ute av kontroll og hvor det stadig blir verre. Oppslagene i Aftenposten kan skremme hvem som helst. Men mange beboere på Grønland er tydelig lite lettskremte.

• Les også:– Grønland er fargerikt og fantastisk. Men vi må starte samtalen om hvordan vi utvikler Grønland videre

Onsdag kveld var rundt hundre av dem samlet på et folkemøte ved Interkulturelt museum for å diskutere den siste tids medieoppslag og utviklingen i bydelen.

Og dommen fra de frammøtte, i form av håndsopprekning ved møtestart, var krystallklar. — Ja, vi har utfordringer på Grønland, men forholdene i bydelen har ikke blitt noe verre det siste året.

Åpne rusmiljøer skaper utfordringer

Til tross for at ingen av de frammøtte mente forholdene i bydelen var blitt noe verre det siste året, la ingen skjul på at det finnes utfordringer i bydelen. Ikke minst knyttet til de åpne scenene for bruk og salg av narkotika.

En utfordring i dette som virkelig engasjerer og uroer beboerne er flyttingen av disse miljøene inn i rolige boligstrøk.

— Jeg er bekymret for utviklingen med at rusmiljøene flytter seg nærmere og nærmere boligstrøkene her på Grønland. Spesielt stor er utfordringen rundt Fyrlyset i Urtegata. Her har vi fått en situasjon som det er svært viktig å få gjort noe med, sier leder i Grønland beboerforening, Berit Jagmann.

Hun etterlyser en sterkere innsats fra politiet, for å få bukt med den åpne rusomsetningen i strøket.

Mister tilliten til politiet

— Når du ser at politiet står og ser på at det omsettes narkotika uten at de griper inn, ja da mister du all tillit du har til dem. Jeg kan ikke skjønne at ordensmakten kan vende det blinde øyet til slik virksomhet i bydelen, sier Jagmann.

Hennes bekymring ble delt av flere, både i kveldens politikerpanel og blant de fremmøtte tilhørerne. Politiet derimot mener de ikke overser narkotikaproblemet.

— Pågripelser for salg av narkotika er noe av det vi driver mest med. Men vi må også se på hvem vi pågriper. For oss er det viktigere å ta rollemodellene og de som står bak enn å ta de små selgerne. Det for at vår jobb skal gi så gode resultater som mulig for lokalmiljøet, sier leder for enhet sentrum i Oslo politidistrikt, Tore Soldal.

— Rop gjerne på politi

Tore Soldal avviser at det finnes kriminelle gjenger i bydelen.

— Per i dag er det ingen ungdomsgjenger i bydel Gamle Oslo. Vi har sett noen antydninger, men det har løst seg opp eller forsvunnet, sier Tore Soldal. Publikum kan kanskje ha en ide om at de finnes, men ifølge politiets kriterier er det ikke noe som fortjener å bli kalt en gjeng, sier han.

Han inrømmer at politiet etter politireformen er mindre til stede på Grønland enn tidligere. Spesielt har den uniformerte tilstedeværelsen av politi gått kraftig ned. Men fra desember av har politiet satt inn stadig flere sivile politifolk i bydelen.

— Rop gjerne på mer politi. Jeg skulle absolutt ønske at vi hadde hatt flere ressurser å sette inn i bydelen enn hva vi har i dag. Jobber vi godt sammen, er jeg likevel ikke i tvil om at vi kan løse de utfordringene vi ser i dag, sier han.

• Les også:Juniorklubben G på Grønland er reddet fra nedleggelse

Tiltak for barn og unge savnes

Høyt oppe på lista over utfordringer i bydelen, står rapporter om at stadig flere unge i bydelen lokkes til salg av narkotika. En av årsakene til dette er et lite utbygget fritidstilbud i bydelen.

— Det haster å gjøre noe for å sikre at vi kan få et skikkelig tilbud til barn og unge i bydelen. For meg er det viktig at vi utvikler det tilbudet vi allerede har rundt Vahl skole og Riverside. Derfor håper jeg nå å få bydelsutvalget med meg på å søke byrådet og staten om straksmidler til et etterlenget og varig tilbud for å redusere ungdomskriminaliteten her, sier Rødt-politiker Olaf Svorstøl.

I bydelsutvalgets møte i mars vil han fremme forslaget om en strakspakke med tiltak for å gjøre sentrale Grønland tryggere og triveligere.

— Nå skal vi sette oss ned sammen og finne fram til de tiltakene vi mener vil gi den beste virkningen for området. Så får vi se hva det endelige forslaget fra bydelsutvalget blir, sier leder av bydelsutvalget i Gamle Oslo, Teodor Bruu (MDG).

— Vi må lytte til ungdommen

Selv om utfordringen blant barn og unge på Grønland sto i sentrum møtet, var fraværet av ungdommen selv tydelig i salen. Flere av deltakerne var derfor opptatt av at det nå er viktig å høre også deres stemmer før eventuelle tiltak og planer vedtas.

— Jeg skulle ønsket at vi kunne fått med ungdommenes stemme her i kveld. Det er viktig at vi snakker med og hører på dem. Gjør vi ikke det, risikerer vi bare at gruppen blir enda mer stigmatisert av samfunnet og føler seg enda mer utenfor. Det fører aldri til noe godt, sa Grønlands-entusiast og ungdomsarbeider Mohamed Fariss.

• Les også: De unge boligokkupantene kastes ut av Tromsøgata 8 på Rodeløkka

Han fikk stor tilslutning til ønsket om å inkludere ungdommen tettere i prosessen med å utvikle Grønland.

— Jeg vil snakke med ungdommer og ha dem med på løsninga, ikke snakke til dem, understreket nestleder i bydelsutvalget, Agnes Viljugrein (Ap)