Stovner videregående skole har vært en av skolene som har tapt på den tidligere finansieringsmodellen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
– Farvel stykkpris, farvel forskjeller i osloskolen
I det gamle systemet for å finansiere skoler, fikk elevene med det mest krevende utgangspunktet minst penger. Det synes Høyre er rettferdig.
En av de viktigste skolepolitiske sakene for denne valgperioden er fordelingsnøkkelen for Oslos videregående skoler. Den nye ressursfordelingsmodellen har trådt i kraft ved inngangen til 2020 - det gleder oss som ønsker et mer rettferdig system, som gir mer til skolene med størst behov.
Dessverre valgte Høyre her å stå med føttene plantet i fortiden og gamle skrivebordsteorier. Når representant Afshan Rafiq fra Høyre rett før nyttår skriver i VårtOslo om konsekvensene denne omleggingen vil ha, vitner det om en fullstendig manglende forståelse for realiteten på mange av byens skoler i dag.
Favoriserte enkelte skoler
Det forrige systemet ble innført av det tidligere Høyre-byrådet for 15 år siden og baserte seg på at skoler nesten utelukkende fikk støtte for antall elever de tok imot. Når pengene fulgte enkelteleven, var skolene helt avhengig av å få nok søkere for å klare å dekke kostnadene.
Problemet er at dette systemet utelukkende favoriserte de skolene med store søkertall og høye inntakspoeng. Disse fikk en betydelig større tildeling per klasse enn skolene med relativt få søkere.
Dette innebærer at de skolene der elevene har det mest krevende utgangspunktet, er ofte de samme skolene som har trangest økonomi. Nesten 900 000 per klasse skiller de skolene som fikk minst og mest. Flere skoler havna dermed i negative spiraler med lave søkertall, mange elever med lave grunnskolepoeng og lav gjennomføringsgrad.
Økonomisk straff
Elevene med størst behov for ekstra oppfølging, gikk ofte på de samme skolene som fikk minst tildelinger per klasse. Som om ikke det var nok, ble skolene i tillegg straffa økonomisk dersom elever falt fra underveis i skoleåret, til tross for at skolene hadde de samme kostnadene.
Et slikt grunnleggende urettferdig system fikk betydning for skolenes økonomiske situasjon, bredden i fagtilbud skolen kunne tilby og muligheten til å følge opp elevene. Det skal ikke være sånn, vårt ønske er å gi Oslos videregående skoler de samme mulighetene til å tilby et likeverdig opplæringstilbud.
Jubel fra elever og lærere
Like før jul valgte det Arbeiderparti-ledede byrådet å endre daværende ressursfordelingsmodell, der man la mye større vekt på tildeling per klasse enn per elev. Den nye modellen er langt mer rettferdig og forutsigbar – og gir større samsvar mellom skolenes inntekter og kostnader. I tillegg øker nå den samlede støtten til Oslos videregående skoler, slik at kaka man fordeler blir større.
Denne historiske omleggingen er møtt med jubel fra både elev- og lærerorganisasjonene, som så urettferdigheten i det gamle systemet. Dessverre tok Høyre seg lite bry til å lytte til dem, men tok heller hensyn til sin ideologiske ryggmarg da de valgte å tviholde på det gamle systemet.
Retter opp urettferdighet
Deres forslag til ny modell er omtrent en videreføring av det gamle og løser ikke det grunnleggende problemet der noen skoler får langt større tildeling for hver klasse med samme studieprogram, samtidig som kostnadene på tvers av skolene er relativt like. Hvis representant Rafiq er bekymra for forskjellene i Osloskolen er det oppsiktsvekkende at hennes eget parti ikke ønsker å rette opp i den urettferdigheten som nettopp har skapt de forskjellene.
Heldigvis er tiden forbi der skolen styres etter Høyres ideologiske skylapper, men hvor man heller lytter til elevene, lærerne og fagpersonene. Det nye systemet gir mer rettferdighet, og skolene som har størst behov, får mer. Det gjør at disse skolene får bedre forutsetninger enn tidligere til å følge opp elevene og gi et bedre opplæringstilbud. Det var synd at Høyre her valgte å stå på sidelinjen.
