-Hytteeiernes rettigheter er like viktige som allmenhetens krav om tilgjengelighet

Reguleringsplanen for hytteøyene i Oslofjorden ble endelig vedtatt for snart tre år siden. Det tok 20 år å få den vedtatt, og kommunen sier det er fordi det var så komplisert. Å få vedtatt en reguleringsplan for et såpass lite homogent område kan umulig være komplisert.

— Kommunen trekker frem 30 år gamle saker

Det som var komplisert var at plan- og bygningsetaten (PBE) ønsket å få flyttet og fjernet flest mulig hytter. De ville ikke tilstå hyttene regulering som fritidsbebyggelse for enklere i ettertid å kunne vedta å fjerne hyttene.

Planforslagene fra PBE som inneholdt dette ble sendt tilbake fra de folkevalgte i kommunen mange ganger. Og kom tilbake igjen fra PBE med samme innhold. Det var det som tok tid.

Reguleringsplanen er vedtatt og den virker framover i tid. Fra 4/4 2018. Nå skal kommunen følge opp ulovligheter på hytteøyene, og det er alle enige om at er viktig. Men hva gjør kommunen? De trekker fram saker som stammer 20-30 år tilbake i tid, da en annen reguleringsplan gjaldt og da kommunen fulgte et eget byggereglement.

— Oppfattes som aggressiv

Ifølge dette byggereglementet var ikke støttemurer, brygger, boder, plattinger eller steinheller søknadspliktig til kommunen. Valgte byggekomiteer på øyene fikk søknader om disse tiltakene og godkjente eller ikke godkjente dem. Jeg ville trodd at det er viktig å sikre etterlevelse av den gjeldende planen.

Kommunens oppfølging oppfattes som svært aggressiv av hytteeierne. Ett eksempel er en hytteeier som fikk brev om å redegjøre for 5-6 ulike forhold fra ulike årstall på 1990/2000-tallet på sin hytte. Det gjorde han svært grundig med vedlegg av tillatelser og bilder, cirka 75 sider ble innsendt som redegjørelse til kommunen.

Etter to uker får han et ensidet brev med pålegg om riving og tvangsmulkt. Brevet har overhodet ikke spor av at kommunen har lest redegjørelsen hans.

— Feil at vi fremstår som regelbrytere

En annen hytteeier varsler at han vil søke om å få godkjent plattingen sin som PBE har varslet om er ulovlig (det er lov å ha plattinger ifølge ny reguleringsplan). Han får til svar at det er notert at han vil søke, men det pålegges tvangsmulkt og krav om riving innen 3 uker uansett, for å sikre framdrift i saken.

Hva slags saksbehandling er dette? Jeg synes vi framstår som notoriske regelbrytere, noe som er fullstendig feil.

Tviler på gyldigheten til PBEs vedtak

Lindøya Vel har engasjert advokatfirmaet BAHR i denne saken, og BAHR sier oppsummeringsvis i et notat:

— Etter vår vurdering må et pålegg om riving grundig redegjøre for hvilke begrensninger i eiendomsretten som fulgte av plan- og bygningsloven, reguleringsplanen, tiltaksforbudet og byggesaksreglementet da det enkelte tiltaket ble oppført. Herunder om det lovfastsatte byggeforbudet i strandsonen gjaldt på øyene da det aktuelle tiltaket ble oppført. De vedtakene vi har sett inneholder i liten grad en tilstrekkelig vurdering av dette.

— PBE synes ä overse at plan- og bygningslovens byggeforbud i strandsonen ikke gjaldt på øyene etter vedtakelsen av reguleringsplanen i 1977. Så langt vi har kunnet bringe på det rene har plan- og bygningsetaten heller ikke vurdert hvilke tiltak som var lovlige etter reguleringsplanen i 1977. Det er også usikkert om byggeforbudet vedtatt i 2001 ble gyldig forlenget. Dette bør vurderes nærmere. Det er etter vårt syn tvilsomt om flere av PBEs vedtak er i tråd med legalitetsprinsippet og kravene til utredning og begrunnelse av vedtak.

— Hytteeiernes rettigheter er like viktig

BAHR har på vegne av hytteeierne bedt kommunen stanse ulovlighetsoppfølgingen til det er tilstrekkelig opplyst hvilken status byggereglementet som ble praktisert i årtier skal ha.

Utredningen til BAHR, som blant annet inneholder en historisk gjennomgang av hvilke regler som gjaldt fra tidlige tider, er oversendt kommunen. PBE avviser å stoppe opp, og de svarer ikke på oversendelsen av BAHRs notat.

Hytteeiernes rettigheter står like fjellstøtt som allmenhetens krav om tilgjengelighet gjør det. Det er viktig at Oslo kommune husker på det i dette arbeidet.

— Allmennheten fortjener bedre

Hytteeierne har på sin side tilrettelagt for sittegrupper, badeplasser, badebrygger og butikker på fellesarealer som er åpent for alle og som brukes av alle. Hva har Oslo kommune gjort på hytteøyene for å sikre allmenhetens tilgang og bruk? Ingenting.

Hvis det tures fram på den måten som kommunen fortsatt gjør etter flere oppfordringer om å ta en tenkepause, skaper det ikke god stemning blant øyboerne. Det er kommunen avhengig av dersom det skal bli noe særlig hyggelig å komme som besøkende på Lindøya kommende sesonger.