Etter styrtregn og flom kan resten av Oslo lære vannhåndtering av Sogn hagekoloni

Oslos befolkning vokser og når flere boliger bygges skapes det et press på hvordan overvann skal håndteres. Men der nytt terreng stadig urbaniseres, er det ikke alle sider ved naturen som like lett lar seg overstyre.

• Les også: Skader for flere millioner kroner etter helgens ekstremregn i Oslo

Blågrønne løsninger

Mens Oslo sentrum flommet over etter en natt med styrtregn 4. august i år, har Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Sogn hagekoloni og Oslo kommune allerede iverksatt et prosjekt for å finne ut hvordan vi kan forhindre nye oversvømmelser ved bruk av såkalte blågrønne løsninger.

Samarbeidet har fått navnet Sogn Hagelab og er et prøveprosjekt for metodikk for vannfordrøyning i tettbygde strøk. Initiativet er en del av satsningen knyttet til Europeisk miljøhovedstadsår, og sammen med Sparebankstiftelsen DNB, har Oslo kommune stått for finansieringen av de blågrønne tiltakene i Sogn Hagelab.

Sjefsingeniør i Vann- og avløpsetaten, Bent Braskerud, advarer om at Oslo må forberede seg på en framtid som vil by på kraftig økt nedbør.

— Hvert eneste år opplever Oslo skikkelig styrtregn, og likevel er det vi har sett nå bare peanøtter i forhold til det vi kan få, forteller Braskerud, som også viser til ødeleggende oversvømmelser i Malmø og København.

• Les også: Brannvesenet etter styrtregnet: – Slik forbereder du deg på uvær

— Enkeltpersoner kan bidra

Sjefingeniøren i avløpsetaten forteller at den danske hovedstaden valgte å bruke store bevilgninger i etterkant av flom for å gjøre byen mer klimasikker, og at også Oslo kommune bestemte seg for å lage en overvannsstrategi med en handlingsplan for å gjøre byen mer blå.

— Sogn hagekoloni bidrar som en demonstrasjon av hva enkeltpersoner selv kan foreta seg, sier Bent Braskerud.

— Vi trenger eksempler på hvordan ting kan gjøres, og et av målene for prosjektet har vært å vise hva man kan gjøre på privat grunn, sier Braskerud, som selv har tatt i bruk flere løsninger på egen tomt.

• Les også: Øvre Akerselva får ny fisketrapp ved Teknisk museum

Lager regnbed i hagekolonien

— En av mine favorittløsninger i Sogn hagekoloni er en blanding av regnbed og lommevåtmark. Her dannes en liten vanndam som etter hvert vil bli full av vegetasjon som vil skape et lite økosystem og tiltrekke seg innsekter og amfibier.

— Dette er ganske unikt i et så tettbygd område. En slik liten lommevåtmark har vi ingen andre steder i Oslo så vidt jeg vet, så det blir artig å følge opp sier Braskerud.

Braskerud forteller at det finnes mange slike alternative løsninger for lokal overvannsdisponering, og trekker frem informasjon Oslo kommune lager for å stimulere flere anlegg.

Han forteller at kolonihagebeboeres engasjement som en stor fordel i etableringen av blågrønne tiltak.

— Det som er fint med kolonihager er at de stort sett er befolket av folk som elsker planter og liker å drive med vegetasjon. En vanlig park har heller ikke noe problem med å anlegge regnbed, men da er det kommunale etater som har ansvar for drift og oppfølging, sier Braskerud.

• Les også: Vassdrag gir liv i byen, sier Raymond Johansen. Ekspertene Lars og Lars tok med byrådslederen på fisketur til Teglverksdammen

— Samskapning er det nye mantraet

Hydrolog og forsker Line Barkved er representant fra NIVA og prosjektleder for Sogn Hagelab. Hun mener en tverrfaglig kompetanse har vært oppskriften på prosjektets suksess, hvor ulike fagperspektiver har hatt muligheten til å jobbe i samspill med de kunnskapene som allerede finnes i lokalsamfunnet.

— Samskapning er det nye mantraet i urban utvikling. Det er et behov i byutvikling generelt at ulike kompetanser jobber sammen, og ikke bare parallelt, sier Barkved.

— Derfor har vi forsøkt å la alle parter være involvert i hvert ledd, både i valg av hvor vi skal anlegge tiltakene, og hvordan de skal se ut og hvilke funksjoner som skal ivaretas, sier prosjektlederen for Sogn Hagelab.

• Les også: Flaggermus sover ikke bort sommernatta. Se video fra nattlig jakt i Frognerparken

— Må folkeliggjøre løsninger

Hun ønsker å tilgjengeliggjøre den praktiske kunnskapen, og understreker at selv om fagkunnskap er viktig trenger ikke å ha fagteknisk bakgrunn for å tenke blågrønne løsninger.

— Det er fint å bidra med kunnskap på et tema som absolutt trenger å folkeliggjøres. Det trenger ikke være veldig komplisert å lage et regnbed, mener Line Barkved.

— Man tar til rådighet den plassen man har. Det vil alltid bidra positivt å fordrøye vannet fremfor å sende det rett ned i et avløp eller en sump, sier Barkved, som oppfordrer folk til å komme og se løsningene.

— Før jeg begynte å jobbe med dette prosjektet hadde jeg ikke vært så veldig mye inni disse hagene selv. Men nå håper jeg at folk føler seg velkommen, og opplever at de har en grunn til å oppsøke kolonihagen, forteller Barkved.

• Les også: Torshovbekken må gjenåpnes!

— Kolonihagene er offentlige parker

— Sogn Kolonihage er, som de øvrige kolonihagene i Oslo, å betrakte som offentlig park. Blågrønne tiltak er noe byen vår satser mye på, så da er det er viktig med en arena hvor man kan komme og se, og kanskje også få inspirasjon til hva man kan gjøre i egen hage eller borettslag, sier Barkved.

Med et budsjett på 1,3 millioner har arbeidstimene bak Sogn Hagelab i stor grad vært drevet fram av frivillighet, og Bakved roser hyttebeboernes engasjement i prosjektet.

En av de frivillige ildsjelene bak Sogn Hagelab er Adriana Bertet. Hun var blant kolonihagens initiativtakere til et innledende samarbeid med NIVA, og har lagt inn flere døgn med arbeid i skjøtsel og vedlikehold av kolonihagens regnbed.

VårtOslo møter Bertet i felten. Her står hun med parselleier Anita Glittum og klargjør nye donasjoner for utplanting.

— Nå sørger vi for at det ser litt "saftspent" ut i bedene - det var et morsomt ord du gjerne må bruke, sier Bertet.

— Bratt læringskurve

Bertet viser frem laminerte plansjer om jord, vann og planter.

— Det har vært en bratt læringskurve. Jeg trodde først at dette skulle være veldig vanskelig, men nå har jeg holdt på en stund, forteller Adriana Bertet, og viser frem rotsystemer spesielt egnet for infiltrasjon av vann.

— Plantevariasjonen tilfører høye estetiske verdier. Plantene, plantenes røtter og vekstmediumet blir til sammen et fantastisk «beplantet filtermedium». Jeg har valgt å initiere denne store skjøtseljobben under arbeidstittelen «skjøtsel og inspirasjon», sier Bertet.

Bertet har bakgrunn fra landskapsarkitektur, men forteller at hun er selvlært når det kommer til skjøtting av regnbed.

— Skjøtsel fordi det er et suksesskriterium for blågrønne tiltak er at man følger opp utplantingen med vanning, fortetting og luking. Inspirasjon fordi man må kunne inngå noen kompromisser på veien, da kan vi sakte, men sikkert øke kunnskapen og via praktisk arbeid øke overføringsverdien til enkeltparsellene.

— Dette er gøy!

— Her skal alle få lov å bidra, understreker hun og legger til at bedet i stor grad består av plantedonasjoner fra ulike parseller i hagen.

— Vi har etablert blågrønne strukturer på totalt 112 kvadratmeter. Det har vært mange bidrag og mange timer med dugnad bak. Det er også et sosialt aspekt her. Nå møter du to personer som har lært ved å ta i det.

— Ja, jeg synes jo det er gøy jeg! Vi har jo gått inn i det her og da må vi fortsette, svarer Anita Glittum.

— Ja, vi vil det skal lykkes, det er helt klart. Dessuten har jeg etter hvert tenkt å ha regnbed på egen parsell. Jeg er en person som ikke liker å lese så mye teori. Men nå får jeg tatt i materialene, stikke spaden i jorda, kjent på jorda og plantene, og all denne kunnskapen kan jeg få overført når jeg skal gjøre dette selv, forteller Bertet.

— Kolonihagen plaget av overvann

Bente Mogård er nestleder i styret til Sogn hagekoloni, og glad for at hagen kan bidra med en løsning på overvannshåndtering i område.

— Sogn hagekoloni ligger midt i ring 3, der grøntområdene som tidligere absorberte vannet bygges ned. Som følger av dette var vi plaget med mye overvann når det regna, og prosjektet har derfor vært viktig for hagens egen del, sier Bente Mogård.

— Samtidig er vi opptatt av å kunne bidra med å bære frem fremtidige løsninger, forteller Mogård, som håper prosjektet kan bidra med å bygge kunnskap for andre kolonihager og andre private og offentlige hageanlegg i Oslo og andre steder i Norge.

Hun forteller at Sogn lenge har jobbet for bærekraftige løsninger, og at kolonihagen har grønt skifte som en del av sin profil. Blant annet har hagen opprettet sin egen biehage, som i likhet med regnbedene er driftet av frivillige parselleiere.

Det arrangeres også «Sogntreff» med åpen inngang, hvor interne og eksterne foredragsholdere inviteres til å snakke om blågrønne løsninger.

— Vi har ambisjoner om å være både en læringslab og et grønt parkområde, som ivaretas av hyttebeboerne som er her. Dette er en åpen park for Oslos publikum og et tilgjengelig område i sesongene, understreker hun.

Mer informasjon om SognTreff med foredrag og aktiviteter finnes på Sogn Hagekolonis Facebook-side.