Studenterhuset i Schultz gate fyller 100 år i år

I en sidegate på Majorstua står et fire etasjers gult murhus med store vinduer.

Bak de fire veggene til det ærverdige studenthjemmet fra 1919 står historien delvis stille. Her foregår det nemlig alt fra obligatoriske dugnader og faste styremøter, til karaokekvelder, ølbrygging og bandøving i kjelleren. I år skal alt dette feires med et 100-årsjubileum.

– Blir morsomt å høre tidligere beboeres historier

Sterkt imot dagens hybeltradisjon, lever studentene i Schultz gate side om side i et fellesskap ulikt andre studentboliger. Noe Adrian Anton August Starberg (25), styreleder ved studenthjemmet, er stolt av.

– Det er vanskelig å vite eksakt hvordan det var her før, men jeg vil tro vi har klart å bevare et slags miljø som er preget av både samfunnsengasjement og politisk interesse, sier han.

• Les også: Kasem Youssef (27) fra Holmlia er kåret til Norges hyggeligste elektriker

– Ikke sjelden blir både fellesrom og kjøkken brukt til politisk aktivitet og møtevirksomhet.

For å feire husets langstrakte historie, skal tidligere og eldre studenter helt tilbake fra 60-tallet inviteres på fest og stormiddag ved årets hundreårsjubileum den 28. september (på huset) og 16. november (på Chateau Neuf).

— Det blir utrolig spennende og gøy å får høre de mange historiene som disse folka sitter på, sier Starberg med håpefullt glimt i øyet.

Hagegrupper, karaokekvelder og fellesturer

Til tross for husets lange tradisjon i å huse samfunnsengasjerte studenter, er det ifølge Starberg ikke et krav om politisk tilhørighet eller interesse for å få innpass bak de fire vegger.

• Les også: 69-åringene Yasin og Modar ble nektet reise med DFDS til København. Svært opprørte. Fergeselskapet legger seg flat

– Det er veldig viktig at vi er et hus som har rom for alle mulige typer mennesker. Vi har folk som arrangerer karaokekvelder, fellesturer og egne hage- og plantegrupper, sier han.

– Tradisjonelle SiO-boliger kan bli ensomme

I bibliotekrommet i øverste etasje, henger det gamle svart-hvitt bilder av Roosevelt og Bjørnstjerne Bjørnson. Under dem står en velbrukte rad trepulter og skrivebord fra en litt annen epoke.

I andre etasje står en godslitt, småflekkete Ikea-sofa, mens veggene er prydet med ymse kunst, et Lenin-fotografi og et hjemmelaget maleri av kong Harald. At bygget består av mye liv og historie, er ifølge Starberg viktig for det gode bomiljøet.

– Da Kristine Bonnevie grunnla dette huset, hadde hun som formål å danne et studenthjem som var både rimelig og ordentlig. Det er ikke bare prisen som bestemmer om man trives i hverdagen sin, sier han.

– En trivselsundersøkelse nylig viste skyhøye tall på ensomhet blant studenter. Jeg tror ikke at folk har det bra når de bare blir sittende inne på rommet sitt. Her er det ganske vanskelig å gjøre det, på grunn av både pliktene og tilbudene beboerne har, sier han.

Fellesstua er for alle

At studenthjemmet har en egenart av både varme og sosiabilitet, er noe Johan Zeiner Henriksen (20), nyinnflyttet historiestudent, også stiller seg bak.

• Les også: Petanque-entusiaster samles i Frognerparken hver onsdag. Noen av dem er helt i verdenstoppen

– Det er ikke noen hemmelighet at mange føler seg ensomme når de begynner på universitetet. Da jeg flyttet hjemmefra, ville jeg prøve å finne et sted hvor man ikke ble helt alene. Her kjenner jeg faktisk nesten alle i etasjen, forteller han smilende.

– Vi har egne grupper av folk som engasjerer seg i ulike ting, filmkvelder og årlige 17. mai-fester og julebord, legger Starberg til. – Det er en sterk bevart kultur her for å prate med hverandre i gangene, og folk vet liksom hva de andre heter, sier han og legger til at huset til og med har egne regler for å sørge for inkludering og fellesskap.

– Arrangerer man for eksempel fest i fellesstua, har vi en regel som sier at man ikke kan ha lukka arrangement, sier han og ler.