Hockeyspalten Overblikket produseres av den (ikke) alltid objektive iskriger-kommentatoren Atle Enersen.
En kompis beskrev det godt; snytt for festen. Pesten tok fra oss det som skulle vært en fest fra ende til annen. Etter år med kaos i byggeprosessen og stadig utsettelser var helvetet i Furuset Forum og Ungdomshallen over.
I stedet for fest fra første dropp scoret Grüner det første målet i nye Jordal Amfi.
Solide, trauste, pålitelige Vålerenga
Annonse
Ikke noe stygt om Grüner altså, de gjorde bare jobben sin. Toppidrett, eller breddeidrett for den saks skyld fungere ikke sånn at man står med lua i hånda bare fordi det er en eller annen merkedag for motstander. Idrettens natur er å vinne enhver kamp.
Uansett om man flyr med planker på bena gjennom skauen, om man spretter en oransje ball, flytter en bonde eller jager en svart gummiskive over is.
Den som mener noe annet kan begynne med strikking.
Etter at Grüner scoret tok Vålerenga tak i seg selv og gjorde kampen til sin egen. Solide, trauste, pålitelige Vålerenga gjorde jobben. Som så mange, mange ganger før.
Vålerengas Jonas Oppøyen scorer hjemmelagets to første mål under åpningskampen i nye Jordal Amfi.Foto: Fredrik Hagen / NTB
En fantastisk opptur
Joda, vi ble advart på forhånd; det blir ingen grand opening før vi kan åpne for alle. Det som ikke ble sagt var at «alt» skulle forbli ved det gamle. At mikrofonen sviktet da Abid Raja skulle tale er en siste hilsen fra fortidens strikk & binders.
Jeg blåser i grunnen, det var nostalgisk. Musikken var nostalgisk og Vålerengas innsats mot en motstander vi egentlig skal bade mot sin vilje var som normalt – og nostalgisk det også.
Hva som ikke var nostalgisk, og som gjorde kvelden til en fantastisk opptur var lukten av ny bil. Komforten i setene. Lyden i anlegget. Kuben i midten.
Og lyden fra isen
Lyden fra isen blir nok noe borte når det er 5300 elleville tilskuere til stede, men i går aften var akustikken upåklagelig. I 4. etasje føltes det som vi satt nært isen.
Jordal Amfi er fortsatt en intim arena.
Vi er inne i en nasjonal dugnad for å bekjempe pesten. Det føles litt flaut å felle en tåre over at vi endelig kom hjem, men måtte ta til takke med nesten bare en ishockeykamp.
Én ting redda hele kvelden egentlig. Følelsene var der fortsatt. Da ilden danset rundt logoen på småskjermene over publikumsslusene, kom det en liten tåre.
Joda, det var faktisk fest-takter over Vålerenga noen øyeblikk. Spesielt var det at Jonas Oppøyen fikk sette inn Vålerengas første mål i det nye amfiet. Jonas er ekte Vålerenga-gutt fra Oslo vest som, ifølge ham selv, har vært på Jordal hver dag siden han var 12. Og så scoret samme mann 2-0 i starten av 2. periode, før Tobias Lindström satte inn 3-1 drøye fem minutter ut i perioden.
Da skrudde Vålerenga ned tempoet, akkurat som i de to foregående kampene denne sesongen. 3-1 er en komfortabel ledelse for Vålerenga, i hvert fall mot Grüner og Manglerud. Litt mer risky mot Frisk, men det ligger i Vålerengas natur. Og når Vålerenga «sier» at nå skrur vi ned så følger motstander etter.
Etter at Colin Spaberg Olsen satte inn 4-1 var kampen over 10 minutter før slutt.
Opplev arenaen
Og Vålerenga topper tabellen.
Jeg anbefaler alle som har sjansen, kom dere til Jordal for å oppleve denne fantastiske arenaen. I skrivende stund er det kun sesongkortholdere som er med i lotteriet for billetter, men dette kan endre seg hvis det lettes på smittevernet, så følg med.
