– Abid Raja, jeg stiller meg positiv til forslaget ditt og ønsker å melde meg som fadder for asylsøkere

Nylig tok Abid Raja (V) i Aftenposten til orde for en nasjonal dugnad for integrering, der han blant annet foreslår at alle asylsøkere og innvandrere får en norsk fadder. Et godt og viktig forslag som jeg mener bør vurderes. Som Raja sier i artikkelen:

"Kontakt må opprettes fra første dag. Hvis innvandrere har vært her i to år og ikke møtt en nordmann, bortsett fra de som jobber på asylmottak, har de i stedet bare fått kontakt med andre innvandrere".

Tiden på asylmottak er en sårbar periode

Her tror jeg, dessverre, han har helt rett. Det finnes selvfølgelig unntak, innvandrere som lett kommer i kontakt med mennesker og som vet å orientere seg i samfunnet. Men for det store flertallet stemmer det nok at de har svært liten kontakt med nordmenn de første par årene mange bor på asylmottak. Det er synd, for dette er en svært sårbar og viktig periode, der behovet for kontakt er stort.

Jeg merker det selv etter å ha vært frivillig for barn på ulike asylmottak i Oslo. Gjennom barna får man lett kontakt med de voksne. Det er så mye de lurer på. Så mye som er nytt og de har stort behov for noen å snakke med. Enkelte har jeg holdt kontakten med etter at de har reist videre fra asylmottaket. Og jeg ser at det er veldig verdifullt for dem å ha noen de kan kontakte og spørre om ting. Jeg ville ha likt det samme selv, dersom det var jeg som befant meg i et helt fremmed og ukjent land.

Mange spørsmål og mye nytt

For ikke lenge siden var jeg hjemme hos en familie som nylig ble bosatt i Oslo. De hadde et spørsmål om internett, og jeg sa ja til å forsøke og hjelpe. Men det viste seg raskt at dette ikke var det eneste de lurte på. Det var mange spørsmål og mye som var nytt. Spørsmål knyttet til leiligheten, regninger de skulle betale, brev hjem fra skolen og fritidsaktiviteter.

For en nylig bosatt kvinne, alene med to barn og uten de store norskkunnskapene, var det verdifullt å ha en person hun kunne spørre om slike ting.

Positivt for nordmenn også

I Statistisk Sentralbyrås årlige undersøkelse "Holdninger til innvandrere og innvandring" viser det seg tydelig at de som har mest kontakt med innvandrere, også har mer innvandrervennlige eller liberale holdninger. Et funn som ser ut til å gå igjen hvert år.

Det kan stilles spørsmål ved om det er den positive holdningen til innvandrere som kommer først og som fører til at man etablerer kontakt eller om det er kontakten som bidrar til de positive holdningene. Ifølge en dansk undersøkelse, publisert i "Tidsskrift for samfunnsforskning" er det primært kontakten som påvirker holdningene, og ikke omvendt. Et slikt tiltak kan dermed være positivt også for nordmenn og våre holdninger overfor innvandrere.

Flyttes fra mottak til mottak

Slik mottakssystemet er i dag, er det vanlig for en asylsøker å bli flyttet fra mottak til mottak både tre, fire og fem ganger. Da kan en slik fadderordning være krevende å få til i praksis. For at dette skal fungere, må dermed antall flyttinger mellom mottak reduseres. Å sørge for kortest mulig ventetid i asylsøkerfasen og å redusere antall unødige flyttinger, er et gode i seg selv og noe som bør prioriteres.

En studie fra amerikanske Science Advances, som så på effekten av venting for asylsøkere, viste at ett ekstra år med venting, reduserer sannsynligheten for å få jobb med 20 prosent. Studien viste at investering i saksbehandling og redusert ventetid vil bidra til en betydelig reduksjon i offentlige utgifter. Blant annet gjennom økt sysselsetting og overgang fra det vanskelige livet i limbo til en vellykket integrering. Dette henger med andre ord godt sammen med H/Frp/V-regjeringens uttalte ønske om å få flere flyktninger i jobb.

Vil ha idédugnad

Så Abid Raja – jeg stiller meg med dette positiv til forslaget ditt og ønsker å melde meg som «fadder» for asylsøkere. Jeg er helt sikker på at jeg har mange med meg.

Det er allerede i dag mange frivillige aktører som er tilstede på asylmottak med ulike tilbud, blant annet Røde Kors, Redd Barna, Refugees Welcome og Kirkens Bymisjon. Jeg foreslår at disse aktørene inviteres til en idédugnad for å komme med innspill til hvordan en slik ordning best kan organiseres i praksis.