Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
DEBATT
Realisme, fakta, innestemme og nøkternhet er helt avgjørende elementer for å kunne føre en konstruktiv debatt og ikke ende opp i en polarisert hylekonkurranse.
Dette er alle viktige elementer som glimter med sitt fravær i Akhtar Chaudhrys innlegg i VårtOslo.
Chaudhry konstruer en mørk tilværelse, en tilværelse hvor innvandrer nærmest er stengt ute fra det «gode selskap» og «maktens korridorer».
Paradokset startet med at han står selv i sentrum av denne maktkorridoren og roper dette budskapet ut. Han har lang fartstid og vanket i disse «maktkorridoren» siden 2001.
Chaudhry kan smykke seg med titler som stortingsrepresentant for SV, medlem av presidentskapet, medlem og andre nestleder i justiskomiteen, samt medlemskap i flere høytstående verv og delegasjoner.
I tillegg til å ha vervene i det høyeste folkevalgte organet i Norge, har han vært medlem av Oslo bystyre i perioden fra 1999-2007.
I 2006 ble han satt på en liste over landets ti mest innflytelsesrike innvandrere av Association of International Professional & Business Women.
Alle overnevnte verv og posisjoner den gjennomsnittlige borger i Norge bare kan drømme og lese om.
Hadde Chaudhry tatt seg bryet med å se seg rundt i denne korridoren, ville han møtt på Abid Raja fra Venstre, Marian Hussein fra SV, Seher Aydar fra Rødt, Hadia Tajik fra Ap, Himanshu Gulati fra Fremskrittspartiet, Mahmoud Farahmand fra Høyre og mannen med den viktigste posisjonen etter kongen, stortingspresidenten Masud Gharahkhani (Ap).
De hadde alle passert han i full fart på vei til sine høytstående, viktige og prestisjefulle verv og jobber for å gjøre sitt beste for felleskapet og Norge helt uavhengig av partipolitisk tilhørighet, farge, etnisitet og bakgrunn.
I den samme korridorene møter han på Kamzy Gunaratnam og Abdullah Alsabeehg fra Ap, den ene tidligere varaordfører og nå stortingsrepresentant og den andre, dagens varaordførere i Oslo.
De er i likhet med de andre i Stortingets korridorer er på vei til viktig møter og oppgaver. På lik linje med alle de andre politikerne vet disse menneskene at i maktens korridorer er det ikke hudfargen og etnisitet som skiller oss, men politisk tilhørighet.
Det er navlebeskuende og til dels uheldig å flytte fokus fra politikk og over til etnisitet og farge når man snakker om løsninger på utfordringer. Vi enes alle, hvite som brune om at en andel av innvandrerbefolkningen har utfordringer som må håndteres.
Om det er sosioøkonomiske forhold, integreringsutfordringer eller gjengkriminalitet er helt uavhengig av ordførerens hudfarge og bakgrunn og ei heller ligger løsningen der.
Men en ting er vi helt enige om, at den neste ordfører i Oslo må ha en helt annen bakgrunn, en helt annen politisk bakgrunn.