– Bygg boliger folk vil ha! Skrot dagens leilighetsnorm

«Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2» uttalte byutviklingsbyråd Hanna Marcussen fra Miljøpartiet til Aftenposten for en tid tilbake.

«Hvis vi sammenligner med forholdene etter krigen, der folk måtte bo i telt, er boligkrise kanskje ikke riktig ord,» fortsatte hun. Isolert sett har hun selvsagt helt rett. Nei, det er ingen menneskerett å bo sentrumsnært. Det er det da heller ingen som har hevdet.

• Les også: Kokkene Ramon og Isai hadde fått drømmejobben i Norge. Ble avvist av NAV da restauranten ble korona-stengt

Ingen må heller bo i telt i Oslo på grunn av boligmangel. Verden har heldigvis gått fremover de siste 75 årene. Om Marcussens passive holdning til boligbygging er retningsgivende for byrådet, er det sannelig ikke rart boligprisene fortsetter å stige i Oslo.

Oslo har en ung befolkning

I et velmenende og personlig innlegg i VårtOslo forsvarer APs Abdullah Alsabeehg byrådets feilslåtte boligpolitikk og brutte valgløfter. Han forteller blant annet at han kom seg inn i boligmarkedet ved å kjøpe den første leiligheten sammen med broren.

Det er selvsagt én måte å gjøre det på, men ikke nødvendigvis oppløftende for alle som ikke har råd til å kaste seg inn i stadig nye budrunder. Hvis man har økonomi til å vurdere å kjøpe noe i Oslo i det hele tatt.

Halvparten av husholdningene i Oslo består av én person, og byen har en ung befolkning. Om lag 150.000 innbyggere er mellom 25 og 35 år og potensielle førstegangskjøpere. Det er nesten like mange som det bor i landets fjerde største by Trondheim.

Prisene presses i været

Byrådets løsning er å forby bygging av boliger på under 35 kvadrat i sentrumsbydelene eller bøttekott, som Arbeiderpartiet konsekvent omtaler moderne arealeffektive leiligheter som. Det betyr at prisen på de som allerede finnes presses i været.

Alsabeehg forsvarer leilighetsnormen, eller byggeforbudet, i bydel Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene og St. Hanshaugen med to argumenter. Det ene er at forbudet mot små leiligheter ikke gjelder andre plasser i Oslo, som på for eksempel på Bryn, Furuset eller Holmlia, og at utbyggerne heller bør bygge små leiligheter der.

Det andre argumentet mot å skrote byggeforbudet er at om lag «40 prosent av de små leilighetene vil ende opp som sekundærboliger for de som vil spekulere i boligmarkedet. Mennesker med mye penger, og som fint kan by langt over takst».

Underlig argument

Sannsynligheten for at de som kjøper en sekundærbolig har høye lån, er trolig større enn at de har «mye penger», men det er ikke det underligste med Alsabeehgs argument. Om det bygges 500 små leiligheter, vil 200 ifølge Alsabeehg bli kjøpt av noen som ikke selv kommer til å bo der.

De vil riktignok bli leid ut, men uansett tilføres 300 nye leiligheter til et boligmarked som skriker etter flere moderne små leiligheter, og 300 er bedre enn ingen.

Skrot leilighetsnormen

Derfor vil Høyre skrote leilighetsnormen. En ting er at den forbyr leiligheter som er mindre enn 35 kvadrat, men den pålegger også utbyggerne at minst 40 prosent av boligene skal være større enn 80 kvadrat.

Slik sett fungerer normen som en boligpolitisk tvangstrøye. Å skrote den er ikke det samme som at det blir fritt frem for entreprenørene å bygge små leiligheter i sentrumsbydelene. Hvert enkelt boligprosjekt må uansett godkjennes av Oslo bystyre.

Noen prosjekter ligger kanskje slik til at de passer best for barnefamilier, og bystyret kan bestemme at det ikke skal bygges en eneste liten leilighet. Andre boligprosjekter passer kanskje ikke for barnefamilier, og dermed kan det bygges flere små leiligheter.

Denne fleksibiliteten ønsker Høyre å åpne for. Dessverre stenger Raymond Johansen effektivt døra for mange unge førstegangskjøpere i Oslo som drømmer om en liten leilighet med gangavstand til «alt».

Høyre mener politikerne skal legge til rette for at folk skal kunne oppfylle drømmene sine. Ikke forsvare meningsløse restriksjoner med at det var verre rett etter krigen.