– Alsabeehg mener at hets skremmer mange vekk fra samfunnsdebatten. Kan ikke hans egen retorikk ha den samme skremselseffekten?

VårtOslo bringer et innlegg av Abdullah Alsabeehg (AP), Oslos varaordfører. Han går til angrep på de som har et annet syn enn han selv på rasismeparagrafen - straffelovens paragraf 185. Varaordførerens innlegg kjennetegnes av primitiv retorikk.

I forbindelse med høringsinnspillet til Ytringsfrihetskommisjonens rapport tok leder av Oslo Fremskrittsparti til orde for å fjerne paragraf 185. Med seg fikk de to av de fire medlemmene av Oslo Venstres bystyregruppe.

Dette fortjener de honnør for. Det kreves et visst mot av politikere å stemme slik i dagens klima, sterkt preget av den «antirasistiske» retorikken varaordføreren anvender.

DEBATT

- Kan vi vente nye vurderinger fra politiet neste gang høyreekstreme skal besøke Furuset?

Faktafeilen er det varaordføreren som står for

«Nå vil Fremskrittspartiet i Oslo bystyre fjerne rasismeparagrafen fordi de mener den innskrenker ytringsfriheten», skriver Alsabeehg.

Han legger til at «FrP viser til at noen samfunnsdebattanter, politikere og juridiske eksperter mener man skal fjerne rasismeparagrafen. 18 av disse såkalte ekspertene ble tatt for faktafeil av faktisk.no.» Faktafeilen er det imidlertid varaordføreren som står for.

Når Alsabeehg hevder at «18 av disse såkalte ekspertene ble tatt for faktafeil av faktisk.no.», farer han trolig med løgn for å sverte oppropet «Fjern Rasismeparagrafen!», som undertegnede var med å initiere i 2019.

Som lenken til faktisk.no viser, var det ikke oppropet i seg selv som ble «faktasjekket», men en uttalelse av Nina Hjerpset-Østlie (den andre initiativtageren) i en NRK-debatt. Oppropsteksten rommet ingen faktafeil.

Alsabeegh trekker inn drapet på Benjamin Hermansen i 2001 og viser til 22. juli og andre terrorangrep. Budskapet er ikke til å ta feil av:

Den som ikke er tilhenger av paragraf 185 legger til rette for nye lignende voldsanslag i fremtiden. Men har nynazistiske drap og ulike terrorangrep noen relevans overhodet for spørsmålet om straffeloven bør ramme hatefulle ytringer?

Fører til selvsensur

Alsabeehg skriver: «I dag bli mange holdt utenfor det offentlige ordskiftet fordi de opplever hets. Jeg vet om mange som aldri tør å få et leserinnlegg på trykk, fordi de frykter konsekvensene. Det er folk som må leve med en opplevelse av mindre ytringsfrihet enn andre. Slik kan vi ikke ha det. Derfor trenger vi grunnleggende trygge rammer. Derfor trenger vi rasismeparagrafen.»

Alsabeehg mener at «hets» skremmer mange vekk fra samfunnsdebatten. Kan ikke hans egen retorikk ha den samme skremselseffekten? Kanskje beskyldninger om å legge til rette for rasistiske drap og høyreekstreme terroraksjoner kan holde motstandere av paragraf 185 borte fra samfunnsdebatten?

Resultatet blir da selvsensur hos Alsabeehgs meningsmotstandere. Er det egentlig dette som er hensikten med retorikken han bruker?

Ren og skjær demagogi

Alsabeehg avslutter: «Vi må hver dag kjempe mot rasisme og fordommer, det er en kamp for alles trygghet.» Er det noen motsetning overhodet mellom det å kjempe mot rasisme, fordommer og et utrygt samfunn, på den ene side, og det å være motstander av å strafferegulere rene meningsytringer på den annen?

Det er grovt misvisende å hevde at den som er motstander av paragraf 185 ikke tar voldelig ekstremisme alvorlig som samfunnsproblem.

Det er ren og skjær demagogi varaordføreren serverer. Og det er direkte usmakelig å bruke en tragisk hendelse som Benjamin-drapet som retorisk våpen mot meningsmotstandere - mot de som i dette tilfellet bare ønsker å utvide ytringsfrihetens grenser.