Min mor jobbet døgnet rundt, men tjente ikke en krone. Arbeidslinjen er kun opptatt av hva du tjener, ikke hvor mye du faktisk har arbeidet

At du tjener disse pengene på å arbeide er så sin sak. Men ikke alt arbeid tjener du penger på. La oss stoppe litt opp og tenke på alle de som kan ha arbeidet og fortsatt arbeider omtrent døgnet rundt og ikke får en krone i lønn.

Min mor var blant disse. Hun ble født i 1923 i Oslo. Hennes foreldre var nok godt voksne når de fikk henne. Og hun hadde sin barndom i Ullevål Hageby. Min mors bror flyttet tilbake til Oslo og har bodd på Bygdøy med kone og 4 barn hele sitt voksne liv.

Min mors far jobbet i en bokhandel i sentrum av Oslo. Jeg er blitt fortalt at han leste alle bøkene som kom inn og var en kunnskapsrik mann (han døde lenge før jeg ble født). Min mormor var nok en kvinne av sin tid. Hjemmeværende.

De flyttet til Drammen rett før krigen eller under krigen. Men utdannelsen sin tok min mor i Oslo. Hun utdannet seg til gymlærer. Hun gikk på den skolen som i dag er Idrettshøyskolen i Oslo.

Alltid tidlig oppe

Min mor var alltid oppe tidlig om morgenen, før alle andre i huset våknet. Mamma dekket på frokostbordet. Det stod alltid klart med brødskiver, pålegg, melk, te og kaffe, og for ikke å glemme de store spiseskjeene med tran når vi fem barna i tur og orden kom opp og satte oss.

Mamma hadde full kontroll på alt i huset. Klær til syv personer som skulle vaskes, lappes og stoppes. Mat som skulle handles inn og tilberedes. Det var ikke som i dag en vaskemaskin som vasket klærne dine for deg, her snakker vi om at alt måtte gjøres veldig så manuelt.

Maten som ble kjøpt inn var råvarer. Ikke noe halvfabrikata som kunne varmes opp. Det var mamma som passet på at huset var rent, at sengene ble skiftet på og at denne husholdningen hos oss gikk rundt.

Måtte spørre min far om penger

Pappa dro på jobb. Han var den som tjente pengene og som min mor måtte gå til for å spørre om penger for å få handlet inn mat og klær til oss barna. Min mor hadde sin arbeidsplass hjemme.

Der regjerte hun og hadde en arbeidsdag gjerne fra før klokken 07.00 til nærmere klokken 23.00, hver dag året rundt i veldig mange år. Hun fikk aldri noe kvelds-, helge- eller helligdagstillegg.

Da jeg som var minst startet på skolen, så begynte min mor med eldregymnastikk. Hver mandag i over 30 år møtte hun opp i Eldresenteret. Kunne ikke pianisten delta var det kassettspiller med musikk.

Jobbet frivillig

Etter gymnastikken var det julekake og kaffe med sosialt samvær. Min mor tjente ikke penger på dette arbeidet. Det var gleden og engasjementet som drev henne. Den indre motivasjonen. Senere ble det frivillige vakter på krisesenteret av samme grunn.

Min mor var et arbeidende menneske slik vi alle er i større eller mindre grad. Hun fikk ikke en fast lønn eller pensjonspoeng som kom henne til gode da hun ble alderspensjonist. Hun ble minstepensjonist som så mange av hennes venninner.

Hun jobber døgnet rundt, men tjente ikke en krone. Arbeidslinjen er kun opptatt av hva du tjener, ikke hva du faktisk har arbeidet i timer, uker, måneder og år.

Har du jobbet i fem år og tjent rundt 700.000 kroner i året, blir syk og ender opp med en uføretrygd, vil du kunne få utbetalt maks uføretrygd. Har du jobbet i opp mot 40 år og hatt en inntekt på rundt 350.000 kroner i året, så vil du ende opp med minstesats på uføretrygd.

Vi har fått et samfunn som kun ser din verdi i kroner og ører

Så denne praktiserende arbeidslinjen handler ikke om hvor mye du jobber, men rett og slett hva du tjener og kan betale av skatt. Vi har fått et samfunn som kun ser din verdi i kroner og ører.

Alle som ikke har eller er i et lønnet arbeid som f.eks hjemmeværende foreldre, syke, uføre og eldre, er ikke lønnsomme for vårt samfunn lengre. Vi har ikke noen verdi i kroner og ører.

Vi er ikke «bærekraftige» eller lønnsomme for samfunnet, vi er kun blitt en alt for stor utgiftspost. Vi «tjener» ikke penger som blir til klingende mynt i statskassa, vi er en salderingspost.

At vi som mennesker kan ha en verdi i oss selv, har denne arbeidslinja glemt helt, eller er det politikerne som har glemt det i sin politikk?

Min mor fikk ikke lønn, men et arbeidende menneske var hun altså gjennom hele sitt liv. Hardt arbeidende. Hun døde i 2005 og jeg savner henne hver dag.