DEBATT

Jeg bruker selvfølgelig smittevernutstyr. men utsettes uansett daglig for en høy smitterisiko, sier skribent Anna Lejerstedt.

– Jeg er helsepersonell i den byen i Norge med høyest smittetrykk, men må vente helt til sist med å bli vaksinert

Jeg var naiv! Ja, jeg kan se at jeg var naiv da jeg trodde jeg skulle bli vaksinert sammen med gruppen «øvrig helsepersonell». Altså den gruppen som skulle vaksineres etter at sykehjemsbeboere og den mest kritiske gruppen med helsepersonell var vaksinert.

Publisert

Jeg trodde helt ærlig at man ikke skulle gjøre forskjell på offentlig og privat sektor i en pandemi. Vi møter jo alle syke og sårbare personer som trenger vår hjelp. Vi møter alle en stor mengde mennesker i løpet av en arbeidsuke. Men jeg tok feil.

Det var kun helsepersonell i offentlig sektor som var prioritert og som ble ansett å være kritisk helsepersonell i Oslo. Mange andre kommuner har gjort en annen vurdering.

Rask behandling trengs

Jeg jobber til daglig som fysioterapeut på en øre-nese-hals klinikk i Oslo sentrum som er høyspesialisert på utredning og behandling av svimmelhet. Dette er et område hvor det offentlige har et begrenset tilbud med lange ventetider (4-6 måneder som regel).

Jeg tar imot pasienter fra hele landet med all type svimmelhet, men jobber først og fremst med krystallsyke. Krystallsyke er en svært ubehagelig tilstand som gir symptomer som svimmelhet, ustøhet, kvalme og oppkast.

Hos eldre personer øker risikoen for fall. Man ser at det er viktig å få en diagnose raskt og starte behandlingen raskt for å unngå lange sykdomsforløp med tilleggsplager som uro, angst og søvnproblemer. Av den grunn trengs vi.

Kan ikke holde avstand

Når flere ble vaksinert og man så at vaksinerte personer i mindre grad risikerte å smitte videre, så tenkte jeg at nå blir også vi fysioterapeuter vaksinert. Vi i det private, som møter mange pasienter i løpet av en dag. Men nei, det anses ikke som nødvendig.

Jeg kan ikke holde avstand til mine pasienter under behandlingen, jeg må stå veldig tett på dem for å sikre pasienten under behandlingen, og jeg er til tider tett opp mot ansiktet deres.

Ca 25 prosent av mine pasienter kan av medisinske årsaker ikke bruke munnbind (de har pusteproblemer, angst, kvalme, brekninger og oppkast). Jeg bruker selvfølgelig selv smittevernutstyr. men utsettes uansett daglig for en høy smitterisiko.

Er ikke vår jobb viktig?

Jeg har prøvd å jobbe for saken min. Jeg har sendt mail til forskjellige instanser og forklart hva jeg jobber med og hvordan jeg jobber. Da blir jeg alltid besvart med standard formuleringer om at Oslo kommune dekker de essensielle helsetjenestene i regi av kommunen.

Det betyr altså at de synes det er helt greit at pasientene må vente i fire til seks måneder på en utredning og like lenge for å få oppfølgende behandling! Jeg vil påstå at de fleste pasientene er uenige i den vurderingen!

Vi vet at pasienter med svimmelhet er en gruppe som ofte er sykmeldt, vi vet at krystallsyke øker risikoen for fall hos eldre og vi ser at dette er en gruppe som ved manglende oppfølging søker hjelp på legevakten og av og til legges inn på sykehus for utredning.

Jeg vil påstå at jeg og mine kolleger avlaster både legevakten og sykehusene, samtidig som vi reduserer antall sykmeldinger og forebygger fall. Er ikke dette viktig?

Må vente til sist

Som ikke-prioritert helsepersonell må jeg således forholde meg til vaksinekøen i min bydel. Jeg bor i Vestre Aker bydel, som er en bydel med lavere smittetall og som får tildelt en mindre andel vaksiner.

Jeg er 44 år og hører til den siste prioriteringsgruppen. Jeg, som helsepersonell i den byen i Norge med høyest smittetrykk, må altså vente helt til sist med å bli vaksinert.

Nå som man skal forlenge intervallet mellom første og andre dose, så kan det se ut som om jeg kan få min første dose i slutten av juli og andre dose tolv uker senere.

I mellomtiden holder jeg pusten og krysser fingrene for meg selv, for annet helsepersonell i privat sektor og for alle våre pasienter.

Powered by Labrador CMS