Det er 8. mars og kvinnenes dag. Jeg vil dele mine refleksjoner fra det å være beredskapsmor.

Kort oppsummert innebærer en jobb som beredskapsmor at du er drosjesjåfør. Du kjører barnet til skolen, til samvær med foreldrene og til møter med barnevernet, til psykolog og så videre.

Mange av barna kommer med diagnoser som traumer. De har vært vitne til vold eller opplevd vold selv.

Du er også samtaleterapeut. Du må være mentalt tilstede hele tiden for barnet, og du må svare på spørsmål og ha de samtaler barnet ønsker å ha.

Og du er sykepleier. Det er du som steller og passer på barnet når det er sykt.

Du er nattevakt også. Du har våkenetter også. Du trøster og gir trygghet til barnet når det våkner om natten.

Sekstito kroner timen er verdien min

Og for all denne jobben får jeg 62 kroner i timen. Ingen overtidsbetaling eller andre tillegg. Jobben er å være tilgjengelig 24 timer i døgnet 7 dager i uken. Ingen fri-helg. Jeg kan ikke planlegge min ferie i den perioden jeg har barn hjemme. Og på toppen av alt så er det et er ikke pensjonssparing!

Så kjære Raymond Johansen. Jeg har lest i media i det siste at du har ansatt en som skal skrive talene dine og skal få nærmere 900.000 kroner i året for det. Så dine taler er altså viktigere og skal være bedre betalt enn et yrke som ivaretar barns trygghet?

Samtidig så tror jeg at jeg er en dårlig planlegger som ikke tenker på min alderdom. Beklager Helseministeren Ingvild Kjerkol. Men jeg elsker jobben min.

Jobben er veldig givende og det gir meg en stor glede å være tilstede for disse barna. Jeg heier på alle mødrene som gjør en fantastisk jobb om det er som mor, som beredskapsmor eller fostermor. Gratulerer alle mine søstre!