– Vi anerkjenner at det fins andre kjønnstilhørigheter enn mann og kvinne. Men la 8. mars være kvinnenes kampdag

Både kvinner, menn og ikke-binære lever i det samme patriarkatet, og rammes på ulike måter av strenge kjønnsnormer og undertrykkende strukturer.

Nå er definisjonen for hvem som har stemmerett på 8. marskomitéens møter endret fra “de som ikke definerer seg som menn” til “de som definerer seg som kvinner”. Dermed anerkjenner vi at det finnes andre kjønnstilhørigheter enn mann og kvinne. Vi unngår også samfunnets tendens til å la mannsrollen være normalen ved å ha fokus på hvem som er kvinner i stedet for hvem som ikke er menn.

• Les også: – Er det virkelig hit vi har kommet i Oslos kvinnebevegelse?

Ikke minst er det inkluderende overfor transkvinner og de som føler seg som kvinne i tillegg til å ha en annen kjønnstilhørighet. Det handler ikke om utelukkelse, det handler om å positivt definere kvinner.

8. mars er ikke en kjønnsnøytral feminisme- eller likestillingsdag, men kvinnenes internasjonale kamp- og solidaritetsdag. Å la kvinner definere kampsakene i kvinnekampen, på kvinnedagen, er god feministisk praksis.

Kvinnenes kamp- og solidaritetsdag

Det finnes ikke-binære som leses, behandles og lønnes som kvinner. Dette gjelder også flere personer som definerer seg som menn. Og ingen klarer uavhengig av kjønn å unnslippe patriarkatets normer helt. Disse kampene skal vi kjempe sammen, hele året.

Men akkurat som menn og ikke-binære har sine egne internasjonale dager, er åttende mars kvinnenes internasjonale kamp- og solidaritetsdag. Hva ville skjedd om vi som ikke definerer oss som menn- eller ikke-binære, krevde å velge kampsakene på disse dagene?

Det burde ikke være så kontroversielt at man må definere seg som kvinne for å kunne stemme over hvilke kampsaker som skal prioriteres i år. For når vi får tilsendt 113 unike paroleforslag, må både arbeidsutvalget og parolemøtet gjøre tøffe prioriteringer, og disse prioriteringene mener vi må være opp til de som definerer seg som kvinner på akkurat denne ene dagen i året.

Må inkluderes i den større kampen

En interseksjonell analyse av hvordan ulike kategorier virker sammen og fører til sammensatt diskriminering er viktig: Er du for eksempel en fattig, lesbisk kvinne med minoritetsbakgrunn, undertrykkes du på bakgrunn av kjønn, klasse, seksuell orientering og etnisitet.

Ikke-binære må inkluderes i den større og daglige feministiske kampen, men hovedfokus på 8. mars skal være på alle som definerer seg som kvinner.

Kvinnedagsmarkeringen har lange tradisjoner

Kvinnedagsmarkeringen i Oslo har lange tradisjoner. Det er en lokal markering, og 8. marskomiteen jobber for å lage markeringen på Youngstorget. Den jobbes frem gjennom gode og nødvendige diskusjoner og iherdig dugnadsarbeid, år etter år.

Komiteen er i Oslo organisert som åpne møter, og det er flere møter gjennom året, ikke kun parolemøtet. En liten gruppe jobber parallelt frivillig for å lage torgmøte og tog, og her er alle velkommen, så lenge de ikke bærer paroler som strider mot det vedtatte grunnlaget.

Andre står i tillegg fritt til å markere på sin egen måte, og andre steder i landet er det egne komiteer og 8. marsinitiativ med egne tradisjoner. Hvert år blir det på disse tider rettet kritikk mot 8. marskomiteen. Ofte fra de samme organisasjonene, og det handler vanligvis om organisering eller hva andre organisasjoner eller enkeltpersoner har gjort eller sagt.

Vi ønsker en inkluderende markering

Bredden av kvinnesaker som ulike partier-, fag- og kvinneorganisasjoner ønsker å bruke 8. mars til å sette fokus på, og viktigheten av en egen kvinnedag, blir overskygget. De som klager deltar sjeldent i komitearbeidet utenom parolemøtet, og det er kanskje derfor denne vedtektsendringen først blir gjenstand for oppmerksomhet etter mange måneder.

Man må kunne være feministisk alliert uten å kreve at sin egen stemme blir hørt når kvinner diskuterer hvilke saker vi vil løfte frem på sin egen kampdag. Vi ønsker oss en inkluderende markering med lokal forankring og deltakelse fra et mangfold av organisasjoner og enkeltpersoner.

Vi håper at diskusjonen fremover kan handle om de sakene det er fremmet gode paroleforslag om, blant annet abort, likelønn, vold mot kvinner, pensjon, seksuelle og reproduktive rettigheter og internasjonal solidaritet.

Stormen rundt en vedtektsendring som lar de som definerer seg som kvinner stemme over hvilke paroler som skal løftes på kvinnedagen, tyder på at vi fortsatt trenger 8. mars.