– Jeg er glad for juryens valg av minnested etter 22. juli. Kunstverket forvalter historien om terroren

Matias Faldbakken vant konkurransen om å utforme det nye minnestedet for 22. juli i regjeringskvartalet.

Stålriggen som ble brukt til å flytte kunstverket Fiskerne, av Carl Nesjar og Pablo Picasso, gjenskapes og fylles med mosaikk og motiv fra Utøya.

Navnene og alderen til de drepte vil inngå i verket og vil være plassert i rundt 60 cm høyde. Fargevalget er nøye gjennomtenkt, og insisterende på hver sin måte, avhengig av om man er på vei inn til 22. juli-senteret eller passerer på andre siden av gaten.

Matias Faldbakkens vadefugl fra Tyrifjorden blir nasjonal minneskulptur i regjeringskvartalet. Se bildene

Verket er monumentalt, og vil være umulig å overse. Nettopp derfor mener jeg juryens valg er godt.

Dagen det dirret i vinduene

Noen vil hevde at jeg ikke bør mene noe om dette siden jeg tross alt er kulturpolitiker for Arbeiderpartiet.

Min inngang til juryens beslutning om «En opprettholdelse» som nasjonalt minnested, er et virvar av hatter. To av dem er som pedagog og mamma til barn som ikke var født den dagen da det dirret i vinduene mine på Kiellands plass mens bomben gikk av i regjeringskvartalet 22. juli 2011, før terroristen kjørte mot Utøya.

Jeg holdt på å skrive ‘resten av historien kjenner vi’, men poenget er nettopp at mange ikke gjør det.

Vi forsøkte å fylle et tomrom

Fem- og seksåringene kom tilbake til barnehage og skole tidlig i august 2011. Vi som jobbet der, hadde en enorm jobb med å forberede, forstå og forsøke å planlegge hvordan vi skulle håndtere barnas spørsmål og reaksjoner på 22. juli.

Når skulle vi gi rom og når skulle vi forsøke å fylle tomrom i barns og unges spørsmål, frykt og barnslige måte å møte en slik enorm hendelse? Noen hadde mye kunnskap om 22. juli, andre hadde vært helt skjermet.

Vi var på ingen måte de som sto i det verste den gangen, men det var krevende, og det vil det alltid være for en del av førstelinja som jobber med de yngste.

Statsbygg kjøper bygård ved Youngstorget med restaurant og nattklubb: – Uvanlig

En gjenspeiling av brutaliteten

Og det er med det bakteppet jeg er glad for juryens valg av minnested. Jeg vet at de to andre forslagene i konkurransen ikke ville krevd noe særlig av dem som ikke kjenner historien.

Skulpturene med de avkappede trærne (en av de andre finalistene til minnelund) inneholder en gjenspeiling av brutaliteten i det som hendte 22. juli, men bare hvis du vet det fra før. Jeg har full forståelse for reaksjonene til dem som ønsket seg det alternativet, og ønsker synspunktene velkommen.

Historien om terroren

Som pedagog kunne jeg tatt med store grupper barn og unge til alle tre forslagene som gjensto i konkurransen, og jeg vet hvordan de trolig ville møtt verkene.

To av dem ville vært en form for lekeplass med artige skulpturer - et litt annerledes uterom som skled godt inn i omgivelsene. Bare ett av verkene ville for alltid insistert på oppmerksomheten og de spørsmålene 22. juli aldri må slutte å kreve fra oss alle. Det ene verket, er vinnerverket.

Det taktile, høydevalgene og motsetningene i verket er særdeles godt innrettet for å forvalte både historien om terroren og å aktivere mental beredskap mot at det noensinne skal skje igjen.

18 barneskoler i Oslo sier nei til nettbrett, og trosser krav fra utdanningsetaten

Et målrettet terrorangrep

Matias Faldbakken uttalte selv følgende i går:

«Skulpturen skal oppleves som stor og insisterende, og den enorme vekten må svare til vekten denne hendelsen har hatt i Norge.»

Helt til slutt, som det også ble påpekt flere ganger på Kunstnernes hus i går:

De ble ikke drept fordi de var på sommerleir. De ble drept fordi de var på AUFs sommerleir. Det var ingenting tilfeldig med 22. juli, det var et målrettet terrorangrep.