Hvorfor besøker ikke flere osloskoler 22. juli-senteret?

Her i Norge er andre verdenskrig en viktig del av undervisningen i skolen, blant annet ved at skoleklasser drar til Polen med Hvite Busser. Det er ved å snakke med tidsvitner, og å se stedene der Holocaust skjedde, som gjør hendelsene virkelige.

Det er riktig å minnes, og den kanskje aller viktigste grunnen er at vi alltid må være bevisste hva ekstreme holdninger kan føre til. Samtidig må vi tørre å utfordre oss selv, og se på om vi tar innover oss hvorfor nazismen fikk fotfeste.

22. juli endelig på læreplanen

Dessverre lever de samme kreftene som forårsaket Holocaust enda. Rasisme og ekstremisme er på fremmarsj i mange land. I Norge har høyreekstremismen fått grufulle konsekvenser.

22. juli 2011 ble vi rammet av terror. Dette er vi foreløpig ikke like gode på å følge opp i skolen. For eksempel var det først i 2018 (!) at 22. juli ble en del av den nasjonale læreplanen.

Før 2018 var det ikke en gang sikkert at alle elever lærte om hva som skjedde under skoleløpet. Samtidig er det ikke nok at dette tas opp i enkelttimer på skolen, kampen for demokrati og mot ekstremisme må brukes tid på.

Må forstå hvorfor det skjedde

Etter terrorhandlingene 22. juli 2011 ble det opprettet et læringssenter som ligger i regjeringskvartalet i Oslo. Her kan man komme for å forstå mer om hva som skjedde og minnes ofrene.

For skoleklasser arrangeres egne undervisningsopplegg, der man lærer om verdien av demokrati og ytringsfrihet i kampen mot ekstremisme. Dette gir osloskolene en glimrende mulighet til å gjennomføre viktig undervisning. Ikke bare for å lære om grusomhetene, men også forstå hvorfor det skjedde.

Likevel er det tilfeldig hvilke skoler som arrangerer besøk på 22. juli-senteret. Hvem som kommer avhenger av at lærere og rektorer med et spesielt engasjement tar initiativ. Selv jobber jeg frivillig som vitne i et av 22.juli-senterets undervisningsopplegg.

Drapet på Benjamin Hermansen

Her kommer det skoleklasser fra hele Norge, og flere drar innom senteret som en del av en større oslotur. Det er viktig å få være med på å formidle historien om 22.juli. Men timeplanen til senteret er langt fra fullbooket, det er ledige plasser allerede denne våren.

Osloskolene i nærheten fyller merkelig nok ikke opp disse plassene.

Å aldri glemme 22. juli handler om flere ting. Vi må huske hva som skjedde, og de vi mistet. Men vi må heller aldri glemme at å undergrave menneskeverdet er farlig. Holocaust har vist oss det. Drapet på Benjamin Hermansen viste oss det. 22 juli viste oss det.

Ord og handlinger henger sammen. Hva du sier betyr noe - hva du gjør betyr noe.

Vi må våges å minnes og å sette ord på det vonde. Ellers skjer det igjen. Det er kanskje lettest å tenke at gjerningsmannen 22. juli rett og slett var gal og utilregnelig. Det er lettest å tenke at nazismen aldri kommer tilbake. Men den ubehagelige sannheten er at disse holdningene er på fremmarsj.

22. juli-senteret en gåtur unna

Holocaust og 22. juli er ikke det samme. Men begge hendelsene viser viktigheten av å lære om og ta et oppgjør med den ideologiske beveggrunnen bak ekstremisme. Min påstand er at vi ikke tar oss tid til det i skolen i dag.

Det er veldig bra at mange elever lærer om 2.verdenskrig og drar på tur med Hvite Busser. Men de må også lære om hvorfor det skjedde, og at holdningene bak nazismen også finnes i dag. Derfor er det rett og slett merkelig at ikke flere Osloskoler fyller opp de ledige tidene i 22.juli-senterets undervisningsopplegg. Det skulle egentlig bare mangle, når 22.juli-senteret ligger en gåtur unna.