Militærleiren med svenske soldater på Etterstad ble oppfattet som en trussel om statskupp, og slik var det nok ment også.
I tillegg til de 3.000 svenske var et tilsvarende antall norske soldater utkommandert. I spissen for leiren sto den svenske generalløytnanten Carl Henric Posse og den norske generalen Christian Ditlev Adolph Arenfeldt. De hadde litt av en jobb med å få alt på plass før leiren skulle åpnes i midten av juli.
Oslohistorie.no
Oslohistorie.no
Denne saken har tidligere blitt publisert på Oslohistorie.no.
Nettstedet dekker detaljene i byens historie. Du kommer tett på personer og begivenheter.
Siden starten i 2015 har Oslohistorie.no tatt for seg kjøpmenn, hotellvertinner, kommunestyredebatter, trappetrinn, musikkpaviljonger og restauranter.
En jungfru per mann
Soldatenes helse var viktig. Karl Johan hadde spesifikt forbudt de svenske offiserene å ta med seg syke soldater over grensen, men det var naturligvis en utfordring å holde alle friske.
Heldigvis hadde leiren en overfeltlege, Johan Vilhelm von Döbeln, som også var professor ved Karolinska Institutet i Stockholm.
Annonse
Jungfru er en gammel svensk betegnelse på 8,2 centiliter, mest brukt i forbindelse med brennevin. Jungfru er jomfru på svensk. Betegnelsen skal ha kommet av at flaskene man gjerne brukte til å måle opp med (se bildet) lignet litt på kvinner med lange kjoler.
Han tok sine forholdsregler i et brev til stattholder Sandels: «De hitkommanderte svenske tropper har marsjert en måned og har underveis blitt forpleid etter hva de ulike steder har hatt av tilgjengelige matvarer, dels med såkalt tørrproviant. Denne forandring av den enkelte soldats enkle levesett på hjemstedet, i forening med effekten av den varmeste årstid som vi nå er inne i når eksersisen begynner, kan bidra til å svekke fordøyelsesorganene hos dem som er utsatt for dette», mente professor von Döbeln.
Han sverget til brennevin som forebyggende middel. Erfaringsmessig fantes ikke noe bedre enn å utdele en «behørig kvantitet brennevin, hvortil jeg foreslår en jungfru pr mann daglig».
Giv akt!
Også adgangskodene skulle på plass. De besto av et feltrop og et passord, eller et «lösen», som svenskene kalte det. De som sto på vakt, skulle rope feltropet, og de som ønsket adgang, burde for sin egen helses skyld helst ha passordet klart, særlig etter mørkets frambrudd.
Det ble laget en lang liste med slike ordkombinasjoner og en nærmere granskning viser at det ikke nødvendigvis var veldig krevende å bryte koden, for eksempel når feltropet var «Giv!» og passordet var «akt». Noe mer utfordrende kunne det være når kombinasjonen var «Tørr!» og «plass».
Skadet Etterstad-bøndenes åkre
De første troppene som ankom, var norske.
Stortingsrepresentant Jacob Hoel fra Hedmark skrev til kona 13. juli og fortalte at «takseringsforretninger holdes nå overalt i nærheten av Etterstad, og gjerder er nedrevne hvor hester og fe slippes ut på tilsådde åkre».
Stortingsrepresentant Frederik Meltzer fra Bergen noterte i sin dagbok 17. juli – da hadde han vært en tur oppe på Etterstad for å kikke: «Norsk infanteri, artilleri og kavaleri ankommet og i telt. Hestene under åpen himmel. Gjerdene borte, grøftene tilkastet, åkrene dels skårne, dels nedtrådte.»
Jacob Aall, som også tok turen opp noe senere, bemerket at det var så trangt på Etterstad at «de forsamlede soldater bare så vidt kunne paradere for Kongen, og det er nesten ubegripelig hvorfor kongen har sammenpresset dem på et så ubekvemt og snevert punkt».
Kartoppmerking av Etterstad-leiren.
3000 soldater var lovens grense
Det var ingen tilfeldighet at antallet svenske soldater på besøk var satt til 3 000. Det var nemlig det maksimale antall som var fastsatt i Grunnlovens paragraf 25 – etter atskillig tautrekking høsten 1814.
Det er et tankekors at man allerede på Eidsvoll diskuterte flere forslag som hadde til hensikt å forby militært nærvær av betydning når Stortinget satt samlet, men dette ble ikke vedtatt. Mange angret nok på dette i 1821.
Svenskekongens trussel fungerte
Det er ingen tvil om at Karl Johans truende opptreden hadde en effekt på stortingsvedtakene denne sommeren, men for Christiania-folk skulle militærleiren først og fremst bli et underholdende innslag i hverdagen.
