Utdanningsetaten la i dag frem sin rapport om vold og trusselhendelser i Oslo-skolen. Den viser at det i 2017 ble registrert totalt 3170 hendelser mot ansatte. Det er en økning på 63 prosent fra 2016.
– Det er uakseptabelt og alvorlig at situasjonen er slik den beskrives i denne rapporten om vold og trusler i Oslo-skolen. Som skolebyråd, er det en av mine aller viktigste jobber å bidra til trygge skoler, sier skolebyråd Inga Marte Thorkildsen.
Voldsstatistikken
Her er voldsstatistikken mot ansatte i Oslo-skolen:
Antallet «svært alvorlige» hendelser mer enn doblet seg fra 167 i 2015 til 436 i fjor.
Antallet «alvorlige» hendelser ble nesten tredobler fra 425 i 2015 til 1219 i fjor.
Antallet «lite alvorlige» hendelser økte fra 279 i 2015 til 1515 i fjor.
Annonse
Bare 29 alvorlige hendelser skjedde i videregående skole. Volden kommer derfor i hovedsak fra barn i alderen 6-13 år, og de utføres av 1-3 elever per skole. 43 hendelser ble politianmeldt. Flest tilfeller av vold mot ansatte forekommer i spesialskoler.
– Det er overraskende at de yngste elevene står bak mesteparten av volden, sier direktør for utdanningsetaten, Astrid Søgnen.
Derimot er det ikke så overraskende at mye av volden skjer i spesialskolene. Her er også personalet spesielt trent i å håndtere dette, påpeker hun.
Fra 697 rapporterte tilfeller i 2016, til 1174 i 2017.
710 tilfeller ble rapportert i grunnskolen og 410 i spesialskoler.
Nå vil skolebyråden finne årsakene til volden.
– Det vi vet er at vold avler vold. Mange av de unge som ender i rus og kriminalitet, har vært utsatt for mye vondt gjennom livet – ofte uten at noen har sett dem eller forstått alvoret. Vi må huske at barn som bruker vold ikke er født onde, de er ikke vanskelige av natur. De har det vanskelig, og vi må forsøke å finne ut av hvorfor, sier Thorkildsen.
En klassedelt by
Hun mener utdanningsetaten kan bli flinkere til å velge vekk tiltak som ikke fungerer eller ikke kjennes trygt for barna. Som et tiltak Oslo-skolen kanskje bør satse mer på, fremhever hun gode erfaringer med sinnemestring.
– Historien har vist at vi voksne, i det godes hensikt, lett kan bidra til at barns problemer vokser seg enda større. Vi må unngå tiltak som fører til at barn mister tillit til voksne.
Thorkildsen peker på at vi lever i en klassedelt by, med store sosiale forskjeller som kan bidra til å forsterke problemer som vold, fravær og frafall. Hun tror det vil være et steg i riktig retning med en positiv forskjellsbehandling av de skolene hvor behovene er størst.
Byrådet har derfor satt inn tiltak på åtte videregående skoler med særskilte utfordringer knyttet til svake resultater og vanskelig skolemiljø. Disse skolene får til sammen 60 millioner kroner over fire år til et lokalt utviklingsarbeid. Her skal skoleledelse, lærere og elever sammen finne svar på utfordringene skolen står overfor og hvilke tiltak som bør settes i gang på deres skole.
– Utrygghet hindrer læring
I fjor opprettet utdanningsetaten også et ressursteam som kan steppe inn og finne løsninger sammen med skoler som sliter. Skolebyråden fremhever at utdanningsetaten for tiden utreder alternativer til stykkprisfinansiering i videregående skole. Hun vil også sette ned et utvalg som ser på alternativer til et rent karakterbasert inntak til videregående opplæring.
– Ingen barn eller voksne skal oppleve at skolen er et utrygt sted. Utrygghet og frykt hindrer læring og utvikling, påpeker byråd Thorkildsen. Det gjelder ikke minst lærerne.
– Ansatte som blir utsatt for vold, følges opp tett, sier HR-direktør Anne Tveitan Ferignac, fra utdanningsetaten. Hun mener det er viktig at skoleledelsen og den ansatte sammen finner tiltak som gjør at den ansatte kan føle seg trygg etter hendelsen.
Ferignac frykter at Groruddalen blir stigmatisert i diskusjonen om skolevold. – Volden er ikke bare et problem i Groruddalen, slik enkelte medier gir inntrykk av. Problemet er spredt over hele byen, sier hun.
PS: Det er den som rapporterer hendelsen som velger alvorlighetsgrad. Det fins for øvrig ikke sammenlignbare tall fra andre kommuner.