— Vi må slutte å prate så negativt om Grønland

Prest Lars Martin Dahl mener at politikere og mediene fokuserer for mye på relativt få ungdommer som skaper uro på Grønland. Han er redd for at resten av ungdommen skal begynne å tro at det er noe gærent med dem. 

— Grønland blir ofte omtalt på en negativ måte, men jeg opplever derimot området som et av de fineste i Oslo. Jeg hører mange solskinnshistorier, og mener vi må løfte fram disse slik at folk kan få et mer nyansert bilde, sier Dahl.

Neste uke kommer Oslo-budsjettet, og områdeløft Grønland er såvidt i gang. Området, som ligger i bydel Gamle Oslo, har et av byens største mangfold i både inntekt, livssyn og etnisitet, men er også preget av fattigdom. Dahl mener det er viktig å fokusere på å finne steder folk kan komme sammen.

— Det er viktig å gi folk muligheten til å delta i samfunnet, å komme sammen og bli kjent med hverandre.

Gjør seg kjent i området

Fra kontoret sitt i sjette etasje i Grønlandsleiret har Dahl utsikt rett til kirka han har vært prest i i snart tre og et halvt år. Over høstfargede trær i gata kan man se kirkeklokka, som sluttet å gå for lenge siden.

— Huff, den har vært ødelagt altfor lenge. Men nå er det et spleiselag om å fikse den og arbeidet starter i høst. Drømmen er jo at den liksom skal bli alles stueklokke, sier Dahl.

Både han og kirken er sterkt engasjert i Grønland. De er opptatt av å samle folk som ellers ikke hadde vært sammen.

— Vi tror vi er flinke til nettopp det. Dette skjer jo på den klassiske kirkekaffen hvor all slags folk deltar, men jeg stikker også innom folk i området, både institusjoner, frisøren, grønnsakshandleren og moskeen vi samarbeider med om religionsdialog.

Grønland kirke. Foto: Live Drønen/VårtOslo

Områdeløft Grønland

  • Områdeløft er en helhetlig og inkluderende satsing for å forbedre levekårene i et nabolag, basert på befolkningens ønsker, behov og ressurser.
  • Målet er en nedenfra-og-opp stedsutvikling
  • 2017 er «nullåret» for områdetløftet. Da skal byrådet og bydelen samle kunnskap om området, involvere beboere, utvikle metoder og parnerskapsmodeller
  • Det settes også i gang utvalgte strakstiltak, som belysning og noe opprusting rundt Rudolf Nilsens plass og Olafiagangen.

Kilde: Oslo kommune.

Ikke samme muligheter her

Slik Tøyen fikk tildelt penger for et områdetløft, er det nå Grønland som står for tur. Oslo kommune har satt av ti millioner kroner til å satse på Grønland, og i tillegg har justisdepartementet har satt av samme beløp, og politidirektoratet har satt av syv millioner til en særskilt innsats i området.

Dahl er glad for at det skal satses på Grønland, men mener at det også her fokuseres på de negative sidene ved området.

— Jeg liker ikke retorikken som blir brukt fra politisk hold når det kommer til områdeløftet her. Det fokuseres på relativt få ungdommer som skaper uro, og når politiet må nyansere statsråders uttalelser om området er det oppsiktsvekkende, sier Dahl.

— Vi er nødt til å prate annerledes om Grønland, for ellers begynner vi som er her å tro at det stemmer. Å ha et områdeløft for å ordne opp i gjengene er helt feil. Vi må ha et områdeløft som ordner opp i at barn, unge og eldre ikke har de samme mulighetene her som man har i resten av landet.

Selvstendige og reflekterte ungdommer

Dahl opplever Grønlands mangfold som noe av det beste med stedet. Selv vokste han opp i London, og sier at Grønland er det stedet i Oslo som minner han mest om den engelske storbyen.

— Det er jo det mest mangfoldige området i Oslo på alle måter. Vi har rike og fattige, homofile og homofober, folk med doktorgrad og folk uten utdanning. Det er ikke bare hijab- og nikabdebatter, slik som det kan virke noen ganger.

— På Grønland er det folk ute i gatene, som innebærer trygghet, og det er et mange som av god vilje ønsker å dra i mer eller mindre samme retning til områdets beste.

Grønlandsleiret 2

Til forskjell fra de kriminelle ungdomsgjengene som Dahl mener det fokuseres for mye på, vil han rette fokus mot en annen gjeng ungdommer.

— Vi har jo Ungdomsbasen på Tøyen. «Alt barnebarn kan gjøre for besteforeldrene sine, kan vi gjøre», sier de og hjelper de eldre med praktiske gjøremål, helt gratis. Det er fantastisk, og til etterfølgelse for ungdom over hele landet. Ungdommene jeg møter her i bydelen er de mest selvstendige og reflekterte ungdommene jeg har møtt i Oslo. De er trygge på seg selv, og overbærende med fordommene om Grønland.

Dahl tror den negative fremstillingen av Grønland i mediene og fra politisk hold også kan bli et problem for ungdommene.

— Jeg er redd for at de kan begynne å tro at det er noe gærent med dem. Det er jo litt sånn som folk som har blitt mobba, ikke sant, de begynner å tro at mobberne har rett, sier Dahl.

Utrygg skolevei forbi rusavhengige

Dahl vil ikke komme med noen konkrete ting han håper det kommer penger til for Grønland i budsjettet neste uke, for det mener han må komme fra beboerne. Men en ting han tror er viktig er å bedre barnas skolevei.

Det er flere barn som har sagt at de synes det er skummelt å gå til skolen. Og det er fordi folk som sliter med rus vanker der. På Grønland er det mange hjelpetiltak for folk som sliter på ulik vis. For ikke lenge siden var barna vitne til knivstikking på vei til skolen. Det er ikke rettferdig at det skal være sånn, og man hadde ikke tillat dette andre steder, sier Dahl.

Han er også bekymret for alle barna på Grønland som ikke har foreldre som kan hjelpe dem med lekser, og som ikke har råd til å være med på fritidsaktiviteter.

— Vi må ta innover oss hva fattigdom betyr – og det er isolasjon. Det er å ikke ha råd til å være med på ting. Derfor har vi alle et ansvar for å inkludere menneskene rundt oss. Vi kan ikke kjøpe oss ut av alt, sier Dahl, som håper at Grønland-løftet vil innebære tiltak for at både vokse og barn kan delta på ting.

Lars Martin Dahl har vært prest i Grønland kirke i tre og et halvt år. Foto: Live Drønen/VårtOslo

— Vi kan ikke kjøpe oss ut av alt

Selv om han er opptatt av å trekke fram de positive historiene, er presten altså langt fra blind for problemene og de sosiale utfordringene Grønland står ovenfor.

— Mitt poeng er at et område kan løftes på andre måter enn økonomisk, og vi må begynne å løfte på måten området omtales. Grønland har sine utfordringer, men det er også et område full av gode fortellinger og engasjement.

— Både mediene og folk som bor her har et ansvar for å endre måten vi omtaler Grønland på. Og så må vi kanskje gjeninnføre dugnadsånden og den frivillige innsatsen litt, slik at også de med lite penger kan inkluderes. Vi kan ikke kjøpe oss ut av alt.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer