Den internasjonale sommerskole
Hvert år tar hundrevis av studenter fra resten av verden over campus på Universitetet i Oslo. Her helsestudenter. Foto: Hedda Susanne Molland / Den internasjonale sommerskole

Verden blir litt mindre når man har en nær venn på den andre siden av kloden

Ukjent for mange, overtas Universitetet i Oslo hver sommer av internasjonale studenter, som i seks intense uker studerer alt fra norske språk og styresett til bærekraftig energibruk og fredsforskning.

Mens hele Oslo har bakt i sommervarmen, har 550 studenter fra alle verdens hjørner reist til det de kanskje trodde var det kalde nord for å studere på Den internasjonale sommerskole, ved Universitetet i Oslo.

På Blindern Studenterhjem yrer det av liv. Unge og eldre mennesker sitter ved bord ute og på gressplenen, blar i studiebøker, diskuterer høylytt, ler og spiser. Det summer i språk: forsiktige norske gloser, rask spansk og engasjert russisk. Også andre ord anes i stemmesurret: kinesisk, swahili og, selvfølgelig, engelsk. Det er som en liten landsby har inntatt Blindern, med innbyggere fra nærmere 100 land.

En av ambisjonene til sommerskolen er å skape internasjonale klasserom. I og utenfor klasserommet kan studentene lære noe om hvordan verden ser ut for folk fra andre kulturer, og med så mange nasjoner representert byr det seg mange anledninger til å lære om ulike aspekter ved faget de studerer.

Smaken av en annen kultur

I seminarrommet til faget «International Community Health» er det god stemning. Maab holder presentasjon om ernæring og kosthold i hennes eget hjemland, Sudan, og har nettopp fortalt at de vanligvis spiser frokost klokken 11:00 og middag kl 21:00. En medstudent spør leende og nysgjerrig:

– Men når drar du på jobb da? Maab og resten av klassen deler latteren, og det viser seg at frokost i Sudan gjerne spises på jobb. Etterpå presenterer Sarah fra Sveits og skrur engasjementet i klassen opp enda et hakk når hun ber medstudentene sine gjette hvor mye ost som spises per innbygger per år i Sveits (fasit: 7.7 kg). Viet fra Vietnam deler ut tørket banan til klassen, med kommentaren: – Det gir ikke mening å snakke om mat om man ikke kan smake den.

Nita Kapoor
Nita Kapoor er direktør ved Sommerskolen. Foto: Hedda Susanne Molland / Den internasjonale sommerskole

Å skape et godt læringsmiljø

Det store spørsmålet er egentlig hvordan et klasserom blir internasjonalt. Det holder neppe å samle så mange nasjonaliteter som mulig i et klasserom, for så å be dem sitte stille og høre på foreleseren.

Line Løw, som er fagleder for «International Community Health», forteller at de jobber aktivt med å etablere god kommunikasjon innad i klassen ved begynnelsen av sommersemesteret. Det oppnår man ved å gjøre studentene bevisst sin egen rolle i klasserommet og ved å vise dem at man kan lære gjennom å våge og ta opp vanskelige tema, som ungdom og seksualitet eller abort.

Alexander Bielicki, som underviser i fagene «Peace Scholars» og «The Norwegian Welfare State», er enig.

– Det internasjonale klasserommet handler ikke bare om å ha studenter fra hele verden. Man må gjøre noe aktivt, dytte studentene ut av komfortsonen og skape dialog ved å gjøre dem så nysgjerrige på hverandre at de ikke klarer å la være å spørre, mener han.

Likevel er et mangfoldig klasserom et viktig utgangspunkt, og ifølge Bielicki er det en utfordring at Norad har trukket sin støtte fra Sommerskolens stipender til studenter fra fattige land.

– Stipender er viktige for å skape mangfold i klasserommet. Når det er folk fra mange land i et klasserom, tar man færre ting for gitt, og dermed lærer man mer, sier han.

International summer school
Studentene må opptre for hverandre. Foto: Hedda Susanne Molland / Den internasjonale sommerskole

Vennskap for livet

Tilbake på Blindern Studenterhjem, er det middag. Langbordene i kantina er fulle av folk, og sola stråler inn gjennom de store vinduene. Etternølere blir ønsket entusiastisk velkommen av medstudenter. Faktisk er det ingen som sitter og spiser alene.

Den internasjonale sommerskole

Den internasjonale sommerskole ved Universitetet i Oslo ble etablert i 1947. Først var det bare amerikanske studenter som tok den lange turen over Atlanterhavet for å studere i Norge om sommeren, men innen 1960-tallet hadde studentmassen blitt så variert at skolen for alvor kunne kalle seg internasjonal.

Over 30.000 studenter fra 150 land har siden starten vært studenter ved Sommerskolen. Her undervises det i fag på bachelor- og masternivå, samt fire nivåer av norsk.

Noen steder raser samtalen av gårde på studentenes egne morsmål, enten det er fransk eller filippinsk. Andre steder anvendes Sommerskolens lingua franca, engelsk. De fleste deler bord med studenter fra andre land, ved andre bord sitter grupper hvor ingen deler nasjonalitet.

Sommerskolen har skapt vennskap på tvers av landegrenser siden den ble startet opp i 1947, og denne varme sommeren er intet unntak. Det virker som om verden både blir litt mindre, og litt større, når man har en nær venn på den andre siden av kloden.

Lærer også utenfor klasserommet

– Nøkkelen til det internasjonale klasserommet er ikke passiv toleranse på tvers av kulturer, men aktiv dialog og diskusjon, sier Sommerskolens direktør, Nita Kapoor. – I tillegg til det akademiske, besøker studentene severdigheter og får naturopplevelser Oslo. Det er vår erfaring at slike fellesopplevelser bidrar til økt forståelse og vennskap, sier hun.

Som en oppvarming til Sommerskolen deltok noen studenter fra USA og fra konfliktområder i verden i et ukelangt kurs i dialog på Nansens Fredssenter i Lillehammer.

– Vi er alle like, vi har de samme utfordringene, og når vi ser hverandre i øynene og snakker med hverandre, forstår vi det. Dialog er et viktig verktøy som Hawaiis innbyggere kan bruke i arbeid for selvstendighet, mener Anuenue fra Hawaii.

– Smarte nordmenn lærer av smarte utlendinger

Tidlig i sommer besøkte forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø Den internasjonale sommerskole. Hun møtte blant annet Sommerskolens eget studentråd, som var nysgjerrige på hva hun tenkte om internasjonalisering av utdanning i Norge.

Iselin Nybø
Statsråd Iselin Nybø møter Sommerskolens eget studentråd. Foto: Hedda Susanne Molland / Den internasjonale sommerskole

– Vi er bare fem millioner mennesker i Norge. Derfor trenger vi at våre smarte mennesker samarbeider med smarte mennesker fra andre land, slik kan vi alle lære mer, sa Nybø. Hun presiserte at det også er viktig at norske studenter reiser utenlands.

– Det er lett for norske studenter å være komfortable i Norge, men det er viktig å prøve noe annet og la seg utfordre.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer