Bunnefjorden
Bunnefjorden i 2010. Utstikkeren til venstre er Nesodden og rett frem i distansen skimtes Oslo og de populære bade- og hytteøyene (blant annet Hovedøya, Gressholmen og Langøyene). Oksygenkonsentrasjonen i Bunnefjorden har ikke vært så høy som nå på seks år. Flyfoto: Chell Hill

Vannet i Indre Oslofjord er mer oksygenrikt enn på lenge. Det er godt nytt for livet i fjorden

I løpet av vinteren har det vært en fullstendig såkalt "dypvannsfornyelse" i både Vestfjorden og Bunnefjorden i Indre Oslofjord.

Forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har vært på fjordtokt i forbindelse med miljøovervåkningen av Indre Oslofjord.

Målinger på toktene viser blant annet at det for første gang på fem år har vært en fullstendig dypvannsfornyelse i både Vestfjorden og Bunnefjorden i Indre Oslofjord. Oksygenkonsentrasjonen i Bunnefjorden har ikke vært så høy siden i april 2013, ifølge en pressemelding.

Fordi alle høyere former for marine organismer har minstekrav til vannets oksygenkonsentrasjon for å kunne trives, er en dypvannsfornyelse godt nytt for livet i fjorden.

Flykter ved lave oksygenkonsentrasjoner

Alle høyere former for marine organismer har minstekrav til vannets oksygenkonsentrasjon for å kunne trives. Ved for lav konsentrasjon flykter de mobile artene (som for eksempel fisk) fra området. Forekomsten av reker i fjorden er for eksempel begrenset til områder med oksygenkonsentrasjon over en milliliter per liter. Torsken har større krav enn rekene.

Hvis alt oksygenet forsvinner, dannes hydrogensulfid. Dette er en dødelig forbindelse for de fleste marine arter. Fastsittende organismer dør, og fisken vil i beste fall flykte – og i verste fall stryke med. Slike forhold har ikke vært uvanlige i Bunnefjorden og Bærumsbassenget. På 1970-tallet var oksygenkonsentrasjonen i nordre del av Vestfjorden så lav at rekene forsvant, men etter at rensetiltak ble gjennomført på 1980-tallet kom de tilbake.

Derfor blir det for lite oksygen

Miljøet i Indre Oslofjord er bestemt av et komplisert samspill mellom naturgitte forutsetninger og direkte og indirekte menneskeskapte påvirkninger. Forurensing påvirker oksygennivået i vannet, og selv om forurensningsbelastningen har avtatt de siste tiårene, er det fremdeles mye «oksygengjeld» i sedimentene.

Indre Oslofjord er i tillegg en terskelfjord. Det betyr at fjorden består av flere bassenger som er adskilt fra det åpne havet av undersjøiske fjellrygger. Vestfjorden er adskilt fra Drøbaksundet av en terskel på 19,5 meter ved Drøbak, og Bunnefjorden er adskilt av to terskler på ca. 50 meter.

Illustrasjon av undervannsterskler i Indre Oslofjord
Illustrasjon av undervannsterskler i Indre Oslofjord. Illustrasjon: NIVA

I flere av bassengene i Indre Oslofjord har vannmassene lang oppholdstid. Dette gjelder spesielt Bunnefjorden, men også Bærumsbassenget (ikke vist i illustrasjonen) som er adskilt fra Vestfjorden av en terskel på circa 18 meter.

I perioden der vannmassene har lang oppholdstid tilføres ikke bassengvannet oksygen, og det vil med tiden brukes opp. Samtidig vil konsentrasjon av silikat, fosfat og ammonium etter hvert hope seg opp, siden dette ikke forbrukes i oksygenfattig vann.

Nytt, oksygenrikt vann tilføres under dypvannsfornyelser, og er viktig for livet i vannmassene. Vannet byttes vanligvis ut via naturlige prosesser, som da skjer sjeldnere i Indre Oslofjord på grunn av de nevnte undervannstersklene.

Forskningsstasjon i Oslofjorden

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord finansierer et omfattende overvåkningsprogram som har pågått siden 1973. De to første toktene i 2019 ble vellykket gjennomført av fagrådets samarbeidspartner NIVA den 7. og 28. februar.

NIVA er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål. NIVAs hovedkontor ligger i Forskningsparken i Oslo. I tillegg til en fullskala forskningsstasjon i Oslofjorden, har de fire regionavdelinger i Grimstad, Bergen, Hamar og København.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer