Vålerengafans med ulovlig pyro i Bergen da VIF tok årets første bortepoeng

Før kampstart fyret de tilreisende Vålerengasupporterne opp med bluss og annen pyro på Brann stadion. Men Norges fotballforbund har strenge regler. De slår klart fast at tilreisende lags tilhengere ikke kan bruke pyroeffekter.

NFFs reglement sier at kun hjemmelagets tilhengere kan benytte seg av pyroeffekter.

VIF kan bli straffet

Nå gjenstår det å se om VIF-supporternes oppførsel rammer klubben. Også forrige Brann-kamp var preget av regelbrudd fra tribunen. Vikings hjemmetilhengere kastet gjenstander ut på banen. Men Viking er ikke blitt straffet av NFF for tilhengernes oppførsel.

Men ute på Brann stadions gressmatte var det langt tammere. Det ble ingen festforestilling mellom gjestene fra Oslo og laget fra byen mellom de sju fjell. Brann tok riktignok ledelsen, men Vålerengas utligning kom før pause.

De to siste oppgjørene i Bergen har endt med uavgjort, men Vålerenga vant på hjemmebane i fjor. Samtidig har Brann vært bedre enn Vålerenga i det siste, og alt lå derfor til rette for et jevnt oppgjør.

Stor VIF-sjanse

De fleste antok nok at Brann kom til å dominere på eget gress, noe de også skulle gjøre. Men det var Vålerenga som kom til den første virkelig store sjansen. Etter 10 minutter slo Magnus Lekven et frispark inn i feltet. Håkon Opdal kom ut for å fange den, noe ambisiøst, og klarte ikke å fange den.

Målet var åpent da ballen falt i beina på Sam Adekugbe. Han smalt til på halv volley fra 20-meters hold, men ballen ble blokkert av en Brann-spiller foran det åpne buret, og ballen gikk til corner. En enorm sjanse for Oslo-laget.

Nøyaktig 10 minutter senere kom Brann til sin første virkelig store sjanse. Færøyingen Gilli Rólanttson kom rundt på kanten og la inn langs bakken til Kristoffer Barmen. Han fikk umarkert skyte fra straffemerket, men ballen kom i en vanskelig vinkel, og bommet på ballen, regelrett.

Den trillet riktignok videre, og havnet i beina på angriper Petter Strand. Han fikk skyte fra en noe vanskeligere vinkel, og ballen gikk over mål. Nære på for bergenserne.

Sjanseløs Larsen Kwasaray

Bare et minutt senere skulle derimot det første målet komme. Eks-Vålerenga-spiller Ruben Kristiansen slang ballen inn i boksen, og traff hodet til Kristoffer Barmen, som måtte hoppe utover og hente ballen. Han klarte på mirakuløst vis å styre ballen i en bue i krysset, bak en sjanseløs Adam Larsen Kwarasey.

Målet var så godt som umulig å demme opp for, og må rett og slett sies å være pur klasse fra den noe utskjelte Barmen. Målet var på mange måter et bilde på hvorfor Brann kom på 2. og Vålerenga på 6. i fjorårets sesong. De beste lagene kan man ikke demme opp for, grunnet deres enorme offensive kvaliteter. Branns offensive elementer skulle vise seg å bli en vekker for Vålerenga gjennom hele bataljens første akt.

Shala kranglet inn utligning

Etter 25 minutter var nemlig Brann meget nære å øke ledelsen, da den costaricanske midtstopper og mastodont, Bismar Acosta, headet ballen i tverrligger, etter et briljant innlegg fra bergenseren Fredrik Haugens eminente høyrefot. Vålerenga hang i tauene.

Vålerenga fortsatte å jobbe, og selv om de ikke kom til flere store sjanser enn den ene, riktignok enorme, til Adekugbe, viste de tendenser gjennom hele omgangen.

Balltap og defensiv utrygghet ble oppveiet av offensive, kreative kombinasjoner. Like før pause skulle det også få tellende resultat. Lekven vridde spillet med en god pasning. Efrain Júarez slo gjennom Herolind Shala, som kriget seg gjennom flere Brann-spillere.

Han endte med å stå helt inntil målet, og klinte ballen på måfå inn mot Brann-keeper Opdal. Ballen gikk mellom beina hans og inn. En god prestasjon av Shala og gode kombinasjoner av VIF.

Brann flest sjanser i førsteomgang

Brann-spillerne virket frustrerte da de gikk inn til pause, etter en god førsteomgang av St. Hallvards menn, selv om Brann må sies å ha hatt initiativet og flest sjanser.

Allerede etter et minutt fikk Chidera Ejuke et frispark i god posisjon. Shala slo et godt innlegg, og Johan Lærde Bjørdal fikk heade mot mål fra kloss hold. Ballen hadde vei mot hjørnet, Opdal var sjanseløs, men ballen ble blokkert av en forsvarer. En enorm sjanse for Vålerenga. Vålerenga fortsatte å kjøre på, og kampen bølget.

Begge lagene var på notene, men Vålerenga virket friskest. Meget gode tendenser, det må sies. Etter 57 minutter kom Barmen til enda en god sjanse. Rolantsson serverte igjen en nydelig pasning, rett på foten til Barmen, som fyrte av et skudd fra kloss hold. Også denne gangen kom skuddet i en noe uhåndterbar vinkel, og ballen gikk en meter utenfor stolpene til Vålerengas målvakt.

Kampen vippet. Brann tok sakte, men sikkert over initiativet. Samtidig trllet den slepne teknikeren Ejuke frem flere sterke driblinger og dragninger, som resulterte i gode kontringsangrep.

Rettferdig med uavgjort

Andreomgangen skulle bli en langt mindre interessant affære. Begge lagene virket ganske mette, selv om enkeltspillere fra begge lag klarte å få til små forsøk på angrep.

Etter 70 minutter tråkket Ejuke over, til Vålerenga-fansens store fortvilelse. Det førte til at bergenseren Bård Finne, som satt på benken av uante, men sannsynligvis rasjonelle grunner, måtte ta plassen hans.

I det 75. minutt kunne VIF fort hatt straffe, men dommer gjorde nok rett i å la den passere. VAR hadde nok gjort situasjonen noe mer interessant. Kampen ebbet ut i et helt rettferdig 1-1-resultat.

At Ejuke, med ispose på en åpenbart gammel skade, satt med en sørgmodig mine på sidelinjen, vil bekymre Vålerenga mer enn det et tap i kveldens kamp ville gjort. Men alt i alt kan Vålerenga si seg godt fornøyd med et poeng mot Eliteseriens kanskje nest beste lag.