De siste seks kampene har vært skuffende om man liker fotball fra Oslo øst. Vålerenga har faktisk ikke vunnet på tre måneder (det er verdt å nevne at det var VM og sommerpause i mellom). De har tre tap og tre uavgjort på sine siste seriekamper.
Sist gang de vant i serien var mot Lillestrøm. Med seier ville de klatre forbi Tromsø på tabellen.
Håp om nye tider
Men det er håp om at trenden skal snu. Gutta fra Oslo øst slo nemlig ut nettopp Tromsø, i kampen om en kvartfinaleplass i cupen. Det var riktignok på straffer, men kampen var av det bedre slaget. Mange mål (3-3 før straffer) er ikke nødvendigvis et kvalitetsstempel. Kampen la grunnlaget for håp om god angrepsfotball og/eller mye mål.
Men nok statistikk. Kampen startet med to enorme sjanser til hvert lag etter bare tre minutter. Bård Finne brant en kjempesjanse man forventer at en ving skal sette, før han satte et nydelig volleyskudd like etterpå. Amin Nouri hadde innlegget.
Annonse
Godt spill mot Tromsø. Foto: Johannes Hellstrand Frøshaug
Kontrollert ballbesittelse fra Vålerenga
Etter det blir det som det ofte blir når et lag scorer tidlig. Mye trilling fra begge lag i et bedagelig tempo. Vålerenga fikk et par store sjanser og Tromsø skapte null og niks før dommeren blåste av for en god 1. omgang.
Tromsø kom ut etter pausen med noe som lignet ny giv. Keeper Adam Larsen Kwarasay reddet VIF fra å få seg en i fleisen etter bare et par minutter, da han slo ballen i tverrliggeren med en fantastisk refleksredning.
Vålerenga skapte flere enorme sjanser, og det var smått utrolig at de ikke satte 2-0 før. Finne hadde blant annet et frispark i krysstanga.
Vålerenga spilte bra i både første og andre omgang. Foto: Johannes Hellstrand Frøshaug
Spikeren i kista
I det 89. minutt kom spikeren i kista med et mål fra unggutten Magnus Grødem, før Peter Godøy Michael satte inn 3-0 etter nydelig forarbeid av Aron Dønnum.
Alt i alt en meget fortjent seier til Vålerenga. De skapte masse utenom målet og spilte leken angrepsfotball. Spiller de sånn fremover, vil trenden være mer enn snudd! Spennende også å følge Mohammed Abu, som viste klasse mellom mye slurv. Også Amin Nouri spilte en god kamp.
