Vålerenga snudde den vonde trenden - sterkt poeng mot Rosenborg

Vålerenga er inne i en horribel periode for tiden. Mens Rosenborg derimot tapte med små marginer mot Dinamo Zagreb ved siste kvalifiseringskamp til Champions League. Rosenborg klatrer også stadig på tabellen. Derfor var få, om noen, Vålerenga-tilhengere noe annet enn pessimister før kveldens kamp.

Men ballen er rund, og dårlige perioder snus. Derfor var også stadion på Valle alt annet enn tom. Rundt 10 000 mennesker hadde tatt turen.

Fansen står bak laget

At Vålerenga har kamper på ugunstige tidspunkter, klokken 20 på søndager istedenfor kl. 18, betyr sannsynligvis at mange sitter hjemme og ser match på TV.

For bare et par år siden var det nesten 20 000 på tilsvarende oppgjør. Spillerne hadde for øvrig bedt Klanen synge «Vålerenga kjerke» ved avspark, noe som ga en helt egen følelse av at fansen fortsatt står bak laget.

Dette presiserte også Ronny Deila etter det ydmykende 4-0-tapet Bodø/Glimt-kampen. Det virket faktisk som om fansens støtte gjorde at Vålerenga-spillerne kom ut som en helt annen versjon av seg selv i 2. omgang.

Rødt kort

Den eneste forskjellen i oppstillingen siden Bodø/Glimt-kampen i forrige runde, var at Deyver Vega ble erstattet av Meyron George.

De første 20 minuttene var regelrett sjansefattige. Vålerenga kom ut med masse energi, men etter ti minutters tid festet RBK grepet og kjørte kampen.

Det første av verdi i omgangen kom etter 37 minutter, da Mike Jensen, med to strake føtter kastet seg inn og felte Matthías Vilhjálmsson. Selv om resultatet av taklingen ikke ble veldig stygt, vurderte dommeren handlingen til Jensen som så farlig, at han valgte å gi det røde kortet. Bra dømt, klønete av Jensen. Vålerenga fikk ny gnist.

Fortjent mål

Bare minuttet senere ble Bård Finne spilt fri på flanken. Han dro seg innover i banen og skrudde, fra 18 meters hold, ballen i krysstanga og ut. Et nydelig skudd. Utrolig nære på for St. Halvards menn. Fansen heiet ekstatisk. Lagene gikk til pause på 0-0.

Den andre omgangen skulle likevel ikke starte der den slapp. Etter 53 minutter ga Vilhjálmsson bort et klønete frispark på rundt 20 meter. Hedenstad skrudde inn 0-1 på utsøkt vis.

Men etter det 60. minutt skulle Vålerenga utligne på noe som må kalles et noe tilfeldig mål. Mohammed Abu spilte ballen til tredjeback Christian Borchgrevink, som fyrte av.

Ballen flakket så mye i lufta at André Hansen var sjanseløs. Mer tilfeldig enn noe annet, selv om skuddet var hardt. Ufortjent var det samtidig ikke.

Svært nær seier

2. omgang skulle innebære halvsjanser fra begge lag, men det var ikke like før slutt at det smalt. Ett minutt før slutt skulle nemlig alle sjansers mor havne i fanget på Vilhjálmsson, etter en nydelig corner fra Vega.

Han headet ballen i stanga og ut. Uhyre nære for islendingen. Kampen endte derfor 1-1, noe som i utgangspunktet må kunne sies å være mer enn ok for VIF. Samtidig føltes det nok bittert at de ikke tok med seg alle tre poengene i kveld.