Da Marion Risa møtte byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i februar var kommunale Boligbygg kun villig til å redusere husleien på 11.063 kroner per måned med 15 prosent. Men nå settes leien ned til den gamle summen på 3.524 kroner, opplyser byrådet. Og Marion får tilbakebetalt alt hun har betalt for mye siden juli 2017. Foto: Arnsten Linstad

Utviklingshemmede Marions to år lange kamp mot gjengs leie er over. Får tilbakebetalt 165.858 kroner fra kommunen

� Nå har Marion endelig råd til nye briller, er den første reaksjonen fra mor Mette Risa når VårtOslo ringer og forteller at datteren slipper å betale gjengs leie til Oslo kommune.

—  I dag har byrådet besluttet at Marion Risa og rundt 60 andre med tilsvarende kontrakter ikke skal omfattes av gjengs leie, sier næringsbyråd Marthe Scharning Lund (Ap) til VårtOslo.

— Boligbygg har oversikt over alle kontraktene som er omfattet av det såkalte H17-vedtaket. I tillegg har jeg bedt Boligbygg om å gjennomgå alle enkeltkontrakter fra før 2006 for å se om de er såpass like at de også burde skjermes. Her har vi funnet omlag 60 kontrakter, og Marion er en av dem, sier Scharning Lund.

Økte Marions husleie med 213.93 prosent

— Nå jobbes det også med de kontraktene som forvaltes av bydelene. De 15 bydelene har litt ulik praksis og systemer, så det er mer tidkrevende å få oversikten fra disse, sier næringsbyråden.

� Marion og omlag 60 andre i lignende situasjon får tilbake sin gamle husleie fra før økningen i 2017. De får også tilbakebetalt differansen de har betalt for mye siden økningen ble innført, sier næringsbyråd Marthe Scharning Lund (Ap). Foto: Arnsten Linstad

I juli 2017 fikk utviklingshemmede Marion Risa en dramatisk husleieøkning, fra 3.524 kroner til 11.063 kroner per måned. Marion Risas foreldre er pensjonister. Men har måttet hjelpe sin voksne utviklingshemmede datter med å klare seg økonomisk i snart to år.

Husleieøkningen på 213.93 prosent skjedde over natten. Men nå skal Marion Risa få tilbake alt hun og foreldrene har betalt for mye fra juli 2017 og frem til og med nå. Det tilsvarer 165.858 kroner.

— Jeg er så lykkelig! Dette har vært utrolig tungt i nesten to år. Marion trenger nye briller, men det har hun ikke hatt råd til. Nå får hun endelig nye briller, sier mor Mette Risa til VårtOslo.

— Marion har jo måttet be oss om penger til å gå på kino. Så dårlig råd har hun hatt. Det er jo ikke riktig, sier moren.

— Første gang Boligbygg er hyggelige mot oss

Den dramatiske husleieøkningen skjedde etter at Ap/SV/MDG-byrådet rett før jul i 2015 fikk gjennom et vedtak om at gjengs leie også skulle gjelde for alle utviklingshemmede i kommunens såkalt samlokaliserte boliger.

— Men i dag ringte det en dame fra Boligbygg til oss. Jeg ble helt satt ut fordi hun var så saklig og hyggelig. Det er første gang noen fra Boligbygg eller Oslo kommune har oppført seg hyggelig mot oss i denne saken, forteller Mette Risa.

� Jeg er utrolig lettet over at dette nå løser seg for både Marion og oss, sier Marions mor, Mette Risa.Foto: Arnsten Linstad

— Nå fortalte damen fra Boligbygg bare at Marion får nedsatt husleie. Hun fortalte ikke at Marion også får tilbakebetalt, sier moren.

— Men VårtOslo har nå snakket med næringsbyråd Marthe Scharning Lund (Ap). Hun bekrefter at Marion også skal få tilbakebetalt alt hun har betalt for mye siden husleia i juli 2017 gikk fra 3.524 kroner til 11.063 kroner per måned. Det dreier seg om ganske mange penger. Hva synes dere om det?

— Det er rene juleaften for oss i dag. Tidligere har ringt mange ganger til rådhuset uten å få snakket med noen. Jeg er utrolig lettet over at dette nå løser seg for både Marion og oss, sier mor Mette Risa.

Byråkratiske tolkninger

Bakgrunnen for historien om Marion Risa og andre i samme situasjon er at bystyret, under det forrige borgerlige flertallet, innførte såkalt gjengs leie på kommunale boliger i 2006. Men vedtaket fra den gang innebar at enkelte grupper, blant andre mange utviklingshemmede, skulle skjermes mot innføringen av gjengs leie.

I årene frem til 2015 ble bystyrevedtaket fra ni år tidligere tolket slik at Marion Risa var omfattet av skjermingen. Hun inngikk en kontrakt med kommunale Boligbygg i 1998, og hadde en husleie på 3.524 kroner per måned. Men plutselig, i juli 2017, fikk Marion Risa og andre den dramatiske husleieøkningen. Oslo kommune og det kommunale foretaket Boligbygg krevde altså plutselig over 11.000 kroner i måneden.

Husleiesjokket kom etter at de rødgrønne byrådspartiene Ap, SV, MDG foreslo at gjengs leie skulle omfatte absolutt alle som leide bolig av kommunen. Også utviklingshemmede i såkalte samlokaliserte boliger.

Begrepet samlokaliserte boliger er egentlig bare en omskrivning og et "penere" ord for institusjon. Marion Risa bor riktignok i en egen bolig, men hun har ikke valgt den selv.

— Ønsket å skjerme utviklingshemmede

Boligen hun bor i er organisert i et slags fellesskap med andre utviklingshemmede som trenger bemanning og tilsyn døgnet rundt. For denne boligen krevde plutselig kommunen drøyt 11.000 per måned. Med liten trygdeutbetaling hadde Marion Risa og andre utviklingshemmede i samlokaliserte boliger plutselig ikke penger igjen etter at husleia ble innkrevd.

— Det viser seg at beslutningen ble fattet på et for tynt grunnlag. Det gjaldt flere boliger enn vi var kjent med, sa byrådsleder Raymond Johansen (Ap) fra bystyrets talerstol 27. februar i år. Foto: Arnsten Linstad

Men i februar i år vedtok bystyret å oppheve gjengs leie for Marion Risa og andre i hennes situasjon. Det trodde i hvert fall alle at bystyret hadde vedtatt. Men saken er mer komplisert enn som så.

— De som er omfattet av vedtaket H17 fra 2006, og som ble skjermet fra gjengs leie, skal nå ha tilbake sin gamle leie, sier byråd for næring og eierskap, Marthe Scharning Lund (Ap).

— Vedtaket var for å skjerme de som bodde der på det tidspunktet. De skal ikke ha gjengs leie. Men når disse flytter ut skal disse kommunel boligene ha gjengs leie. Byrådet ønsket i sin tid å skjerme de personene som hadde inngått leiekontrakter med kommunen, sier Lund.

Tilsammen setter det rødgrønne byrådet av 35 millioner kroner til å rydde opp i gjengs leie i forslaget til revidert oslobudsjett. Forslaget behandles etter planen av bystyret den 19. juni.

— Vi tok feil

Hun forklarer at opprinnelsen til det rødgrønne byrådets forslag i 2015, og som ble vedtatt av det rødgrønne bystyreflertallet, ble fattet på sviktende grunnlag.

— I 2015 trodde vi at de fleste som var omfattet av det såkalte H17-vedtaket hadde flyttet ut. Vi tok feil. Mange var fortsatt leietakere i de kommunale boligene. Dette ble rettet opp av bystyret i februar i år. Da vedtok bystyret at denne gruppen leietakere ikke skal ha gjengs leie. De skal ha tilbake sin gamle leie fra før 2015. De skal også ha tilbakebetalt det de har betalt for mye, sier Scharning Lund.

� Byrådet og Marthe Scharning Lund skal ha ros for at de rydder opp for Marion Risa og de rundt 60 andre i samme situasjon. Det er veldig bra, sier NFU-leder i Oslo, Shahram Ariafar. Foto: Ane Børrud/LO Media

I Oslo kommune er det tilsammen 11.000 kommunale boliger. Anslagsvis bor mer enn 25.000 mennesker i de kommunale leilighetene i hovedstaden. Det gjør saken uhyre komplisert fordi det er så mange ulike grupper leietakere. En av disse er utviklingshemmede Marion Risa.

Men i dokumentene viser det seg at Marion ikke opprinnelig var blitt fanget opp av det såkalte H17-vedtaket der kommunale leietakere skjermes mot gjengs leie. Dette blir det nå en endring på, forklarer næringsbyråden.

Roser byrådet nå

— Marion Risa fikk kontrakt i 1998. Vi mener at hun skal skjermes på samme måte som de leietakerne som i sin tid ble omfattet av H17-vedtaket. Det betyr at Marion og omlag 60 andre i lignende situasjon får tilbake sin gamle husleie fra før økningen i 2017. De får også tilbakebetalt differansen de har betalt for mye siden økningen ble innført, sier Marthe Scharning Lund.

Norsk forbund for utviklingshemmede i Oslo, NFU, har i lang tid kjempet for å at beboere med utviklingshemming i ulike typer kommunale boliger skal skjermes mot gjengs leie.

— Byrådet og Marthe Scharning Lund skal ha ros for at de rydder opp for Marion Risa og de rundt 60 andre i samme situasjon. Det er veldig bra, sier NFU-leder i Oslo, Shahram Ariafar til VårtOslo.

Men han vil likevel ikke juble for tidlig. Fylkeslederen i NFU påpeker nemlig at det fortsatt er mange som kun får en reduskjon på 15 prosent i den kommunale husleia.

— Må få lik praksis

— Slik sett er det bare en halv seier foreløpig. Det som bekymrer meg er at det nå er blir en skjønnsvurdering. Vi trenger en klar definisjon på hvem det skal gjelde. Det må bli slutt på ulik praksis fra bydel til bydel, sier Ariafar.

Ordfører Maianne Borgen (SV) og Marion Risa avbildet under en pause i bystyrets møte 27. februar i år. Da trodde Marion at ordførerens parti og de andre rødgrønne partiene ville være med på å rydde opp. Men først nå er det klart at Marion Risa slipper gjengs leie i den kommunale boligen hun leier. Foto: Arnsten Linstad

Det NFU-lederen sikter til er at alle utviklingshemmede som har inngått leiekontrakt med Oslo kommune etter 2006, og omfattes av gjeng leie-vedtaket fra 2015, foreløpig kun får redusert husleia med 15 prosent, gjeldende fra og med 1. januar 2019.

— De med andre kontrakter i samlokaliserte boliger får 15 prosent reduksjon i husleia, sier byråd for næring og eierskap, Marthe Scharning Lund.

Hun understreker også at byrådet nå ser på hele ordningen med gjengs leie.

Går gjennom hele leieordningen

— I Oslo har vi en ordning med gjengs leie i bunn, og deretter økonomiske støtteordninger for de som trenger det. Men nå går byrådsavdelingen for eldre-, helse- og arbeid gjennom hele ordningen. Dette skal gjøres på en er en god og skikkelig måte. Vi skal både sikre folk en god bolig, og sikre at det er god vedlikehold av boligene Oslo kommune leier ut, sier Scharning Lund.

— Jeg skjønner at kommunale leietakere kan synes husleia er for høy. Derfor går gjennom nå og ser på hele ordningen for fastsettelse av husleie. Jeg kan ikke si noe om hvor vi lander. Det kan være ulike måter å løse dette på. Men vi håper å legge frem en sak allerde  i høst. Men dette omfatter så mange mennesker at det må gjøres skikkelig, sier Scharning Lund.

VårtOslo har tidligere stilt spørsmål om byrådet har hatt leietakeres organsisasjoner med på råd. Og fått bekreftet at i striden om gjengs leie for utviklingshemmede har det ikke vært noen som helst form for brukermedvirkning.

— Vi gir oss ikke

Men nå er Norsk forbund for utviklingshemmede en av flere organisasjoner som er innkalt til et såkalt innspillsmøte med byrådsavdelingen for eldre-, helse- og arbeid 27. mai.

— Men da får vi bare ti minutter tid til innspill, står det i invitasjonen. Vi håper jo på å få reell medvirkning. Denne saken ville vært løst mye enkler og smidigere hvis byrådet hadde tatt oss med på råd tidligere, sier NFUs fylkesleder i Oslo Shahram Ariafar.

— Vi gir oss ikke med bare et innspill. Vi må få reell brukermedvikrning og være med på hele prosessen. Men når det er sagt, det er viktig for oss i NFU å nå rose byrådet. Vi ønsker jo det samme. Og vi stiller selvfølgelig opp når som helst for å bidra, avslutter Ariafar.

Powered by Labrador CMS