Sorab Abolfathi
Sorab Abolfathi bak disken hos Louis Pizza. Foto: Anders Høilund

Utlendingsnemnda sendte pizzabaker Sorab fra St. Hanshaugen rett til torturkammer i Iran

Etter å ha blitt deportert av Utlendingsnemnda, var det fengsling, trusler og tortur som møtte Sorab Abolfathi (45) i Iran. – Her fins ingen gud eller profet, her er det vi som bestemmer, erklærte torturistene.

Sorab er pizzabakeren og den daglige lederen fra Louis Pizza på Adamstuen. Han var tidlig i tjueårene da han kom til Norge som politisk flyktning, etter å ha protestert mot regimet. I Norge tok han utdanning, jobbet underveis og betalte skatten sin i 18 år. Likevel ble han deportert til Iran. Da det norske politiet kom og hentet han den 22. juli, forsto han, ifølge seg selv, ingenting.

Utlendingsnemnda sendte meg tilbake Iran. De mente det ikke var noe problem at jeg ved flere anledninger har kritisert Iran for å behandle de fattige i landet dårlig og for menneskerettsbrudd, forteller Sorab til VårtOslo.

Tvang i ham tabletter

Ganske raskt arresterte de iranske myndighetene Sorab og fremstilte han for den politiske domstolen. I fengslet gikk de løs på Sorab fysisk. Han ble pisket og slått. – De krevde at jeg underskrev et dokument og nektet meg å snakke med noen, forteller han.

sorab
Sorab etter behandlingen i det iranske fengslet. Foto: Privat

– Jeg ble pisket på ryggen og banket opp med batong over hele kroppen og i hodet flere ganger. Så tvang fire personer meg til å spise masse tabletter. Hver natt kom de med flere tabletter som de tvang i meg. Jeg ble dårlig og begynte å blø fra magen når jeg gikk på do. Nå har jeg store problemer med å sove på natta, forteller Sorab.

Ingen gud eller profet

Gang på gang ville fangevokterne ha svar på hvorfor Sorab kritiserte regimet. – De sa at jeg ikke måtte føle meg trygg i Norge. De kunne ta meg når som helst, fordi de samarbeidet med norske myndigheter, fortalte de. De iranske myndighetene ba Norge om å levere meg tilbake. Det var derfor jeg nå befant meg i arresten i Iran, sa de til meg.

– Her fins det ingen gud eller profet, her er det bare vi som bestemmer, erklærte torturistene.

Etter fem døgn i fengsel spurte vokterne om St. Hanshaugen-mannen kjente noen som kunne kausjonere for ham. – Jeg ringte til en mann som kjente faren min. Han møtte opp og kausjonerte for meg, forteller Sorab.

sorab i håndhjern
Her blir Sorab ført bort i håndhjern, kort tid etter ankomst i Iran. Foto: Privat

Flyktet til Tyrkia

Bare noen dager senere krevde myndighetene at Sorab måtte møte for domstolen igjen. Det turte han ikke. Etter det første fengselsoppholdet, krevde de at Sorab leverte fra seg mobilen sin. Der lå det opptak fra Youtube, Instagram og Rokh News som viste Sorabs samfunnskritikk mot Iran.

– Jeg tenkte de sikkert hadde funnet innhold på mobilen min som de ikke likte, og jeg var redd for at de skulle begynne å torturere meg igjen. Jeg fryktet det ville bli enda verre denne gangen.

Så i stedet for å møte for retten, fikk han hjelp til å komme seg til et sted i nærheten av den tyrkiske grensa. Derfra tok han seg til fots over grensa på et utilgjengelig sted.

Lever i frykt

– Nå er jeg på flukt igjen. Jeg orker ikke mer og er totalt ødelagt, men jeg tør ikke reise til noe sykehus, siden jeg har masse arr på kroppen. Jeg er redd sykehuset vil varsle de tyrkiske myndighetene, som deretter vil levere meg til det iranske politiet, forteller han.

marthe engøy
Marthe Engøy er Sorabs advokat. Hun kjenner saken hans ut og inn. Foto: Humlen Advokater

Sorab siste håp er at norske myndigheter redder livet hans. Advokat Marthe Engøy, ved Humlen advokater, har bedt Utlendingsnemnda (UNE) omgjøre vedtaket og hente Sorab hjem til Norge igjen.

Hun opplyser at både Abolfathis søster og bror har fått opphold i Norge – sistnevnte fordi han har vært politisk aktiv.

– Jeg ønsker at Norge redder livet mitt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre her i Tyrkia. Jeg har ikke noe liv og er hjemløs. Blir jeg tatt av det tyrkiske politiet, er det farlig for meg.

Manglet oppholdstillatelse

Iselin Ryeng-Lande er seksjonssjef for Midtøsten i UNEs juridiske sekretariatet. Hennes seksjon forberedte saken til Sorab Abolfathi, før den ble vurdert og avgjort i en nemnd. Ifølge seksjonssjefen er Sorab deportert fra Norge fordi han ikke hadde en gyldig oppholdstillatelse.

Normalt skal det ikke gå an for personer uten oppholdstillatelse å få et personnummer og betale skatt. Så hvordan det har seg at han i årevis har betalt skatt uten noen gyldig oppholdstillatelse, skjønner hun ikke. – Det er skattemyndighetene som utsteder skattekort, så det kan jeg ikke svare på, sier hun.

Sorab i fangedrakt
Sorab (til venstre) i fangedrakt, i fengselet. Foto: Privat

– Ingen risiko ved retur

– Sorab har jo opptrådt helt åpent og på ingen måte forsøkt å skjule sitt opphold i Norge. Har det blitt kommunisert tydelig til han sto i fare for å bli sendt tilbake til Iran?

– I alle avslagsvedtak fra UNE, står det at man kan bli returnert til sitt hjemland, sier Ryeng-Lande.

– Hvordan klarte dere å vurdere det som trygt å returnere en mann som sannsynligvis endte rett i et torturkammer?

– Da UNEs beslutningsfatter behandlet saken, ble det vurdert at det ikke ville være en risiko ved retur til Iran.

– Kan være vanskelig å forstå

– Hva skjer med Sorab nå?

– Alltid når vi får denne typen opplysninger, må vi foreta undersøkelser. Det holder vi på med nå.

Iselin Ryeng-Lande
Iselin Ryeng-Lande er seksjonssjef for Midtøsten i UNEs juridiske sekretariatet. Hennes seksjon forberedte saken til Sorab Abolfathi. Foto: UNE

– Hvor lang tid vil det gå før undersøkelsene er klare?

– Jeg vet dette kan være vanskelig å forstå, men det kan jeg faktisk ikke si. Vi må innhente fakta om hva som har skjedd. Hvor lang tid dette tar, vet jeg ikke.

– All den tid det virker svært utrygt og farlig for Sorab i Iran, har dere i det hele tatt vurdert å returnere Sorab til Norge mens dere ser på saken?

– Nei, det har vi ikke vurdert.

Vil vurdere saken på nytt

– Hvis det viser seg at dere har gjort en feil her og at dere konkluderer med at det ikke var trygt å sende Sorab til Iran, hva vil skje da?

– Hvis vi tar feil, skal vi være ærlig på det. Men det er viktig for oss å undersøke tilstrekkelig før jeg kan gi et svar på hva vi gjør. Når vi har fått inn den informasjonen vi trenger, vil vi vurdere saken på nytt. Hva som skjer etter det, kommer an på utfallet av saken.

– Hvilke konsekvenser får det for de i UNE som eventuelt har gjort en såpass grov feil?

– Vi får se i etterkant hvilke konsekvenser det får. Jeg som seksjonssjef har ansvaret for sakene vi forbereder til nemndsbehandling og nemndsleder.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer