– Urettferdig at eiere av enebolig får mer enn de som bor i blokk for å fjerne oljefyren

Boligeiere som ikke fjerner oljefyren innen forbudet mot oljefyrer trer i kraft i 2020, risikerer å få straffegebyr. I mellomtiden tilbyr Oslo kommune og statsforetaket Enova en økonomisk gulrot. Men støtten er urettferdig, mener styreleder i borettslaget Etterstad Øst, Johnny Gimmestad.

Han er provosert og undrer seg over hvorfor private boligeiere mottar høyere støtte enn borettslag og sameier når de skal gjennomføre den kostbare overgangen vekk fra oljefyring.

– To Tesla-eiere får jo mer i støtte fra staten enn et helt borettslag som går over til miljøvennlig oppvarming, poengterer Gimmestad.

Borettslag satt på sidelinjen

I 2017 besluttet regjeringen at all oppvarming som går på mineralolje, fossil fyringsolje eller parafin skal bli forbudt innen 2020. Som en del av Norges ambisiøse forpliktelse til å redusere sine utslipp kraftig innen 2030, ble det samtidig bestemt at private eneboliger og selveiere skulle støttes økonomisk i overgangen til miljøvennlige oppvarmingskilder.

Støtten gis av Enova. Borettslag og sameier ble derimot ikke nevnt av regjeringen. Disse må søke Oslo kommune om støtte.

Enova gir mer enn kommunen

Borettslaget på Etterstadsletta er en av 105.511 leiligheter i borettslag og boligbyggelag i byen. I fjor gikk Gimmestads leilighet og de 108 andre boligene i OBOS-borettslaget over til miljøvennlige varmepumper. En investering på 8,5 millioner kroner, hvorav støtten fra Oslo Kommune utgjorde 644 000 kroner, altså godt under ti prosent av totalbeløpet.

Den øvre grensen for støtteordningen i Oslo kommune ligger på én million kroner per borettslag. I eksempelet med Etterstadsletta utgjorde støtten ca. 5900 kroner per leilighet. I beste fall kunne borettslaget mottatt drøyt 9100 kroner per bolig i kommunal støtte. Fristen for å søke om støtte i Oslo kommune, går dessuten ut allerede 1. desember i år.

Enovas ordning for private boligeiere har derimot en maksstøtte per søker på 50 000 kroner for å fjerne oljefyren og installere et nytt varmeanlegg. Og den gjelder helt frem til 2020, med halvert støtte i 2019.

• Les også:Nå haster det å bli kvitt oljefyren. Snart er det slutt på pengestøtten fra kommunen

Miljøpolitisk uklokt

Johnny Gimmestad stiller seg kritisk til fordelingen av støtte. — Det er både sosialt urettferdig og miljøpolitisk uklokt at de som bor i blokk får mindre støtte til å gjennomføre viktige miljøtiltak enn de som bor i enebolig, synes han.

– Det monner mer, og du får mye mer miljø for penga ved å satse på større enheter, så jeg forstår ikke dette helt. Over 70 prosent av boligmassen her i Oslo er blokkleiligheter, og det er her miljøproblemene knyttet til oljefyring er størst.

Kan skape negative holdninger

Dagens utslipp i Oslo tilsvarer 1,2 millioner C02-ekvivalenter, hvorav nesten 10 prosent stammer fra oljefyringsanlegg. Skal byen skal nå målet om å bli en klimanøytral hovedstad innen 2030, må oljefyringen vekk. Varmepumpen til borettslaget på Etterstadsletta sparer miljøet for 284.333 kilo C02-ekvivalenter årlig, tilsvarende utslippet til 115 moderne bensinbiler.

At støtten til borettslag er lavere enn til private boligeiere, frykter Gimmestad vil kunne føre til negative holdninger rundt en nødvendig miljøpolitikk:

– Dette viser bare at man er for dårlig til å tenke sosial rettferdighet og fordeling. Noe som fort fører til at de gruppene som kommer dårligst ut økonomisk får piggene ut mot de forandringene miljøet egentlig krever at vi setter i gang med.

• Les også: Her er ni på topp kommunale tiltak under miljøhovedstadsåret 2019

– Staten tjener grovt på miljøvennligheten

Borettslagslederen mener det offentlige tjener grovt på at borettslag investerer i effektive miljø-og klimatiltak.

– Vår investering i jordvarme på ca. 8,5 millioner gir det offentlige rundt 2,1, millioner i momsinntekter. Trukket fra offentlig støtte til enøktiltak, blir nettoen til statskassa like fullt 1,3 millioner. Er ikke det litt underlig – vi er faktisk lovpålagt å skrote oljefyren – og jo mer miljøvennlig vi satser, jo mer tjener staten, poengterer han.

• Les også: Oslo-elever streiket fra skolene sine og gikk i miljødemonstrasjon utenfor Stortinget

– Støtten er en gulrot

Klimaetatens leder, Heidi Sørensen, ønsker på sin side å fokusere på at kommunens ordninger for borettslag er gunstige:

– Det er ikke naturlig å sammenligne Enovas støttesats med Oslo kommunes, da deres ordning gir tilskudd til privathusholdninger og vår går til borettslag med mange boenheter. Til sammen er disse ordningene en stor gulrot for innbyggerne i Oslo, uavhengig av boform, mener hun.

Ifølge klimaetaten har Oslo Kommune siden 2007 bidratt til å skifte ut 1744 oljefyringsanlegg. 712 av disse tilhørte borettslag. Per dags dato gjenstår det likevel å fjerne enda 7500 oljefyringsanlegg, som fortsatt er i bruk. Nærmere 2000 av disse tilhører ikke eneboliger.

– Enova kan støtte ny varmesentral

Enova gir ikke støtte til utfasingen av oljefyrer, men de kan gi støtte til installering av nye varmesentraler.

– Støtten gis til flere typer varmesentraler, for eksempel biokjeler og varmepumper som kan erstatte oljefyringsanlegg. Støttesatsen avhenger av hvilken effekt det nye anlegget kan levere, sier kommunikasjonsrådgiver i Enova, Espen Sletvold.

Sletvold forteller at det gis opp til 1 million kroner i støtte, men at Enova støtter maks 45 prosent av investeringen.

– Da Oslo har hatt sin egen ordning for dette, har ikke dette vært en ordning som mange borettslag eller sameier i Oslo har benyttet seg av i noe særlig grad. Vi har likevel eksempel på dette. Så sent som i sommer fikk Myrahagen Borettslag støtte på 640 000 til et bergvarmepumpeanlegg som skal erstatte både olje og el.

– Kjapp dere

Siden fristen i Oslo kommune går ut 1. desember, oppfordrer borettslagsleder Gimmestad alle borettslag til å kjappe seg:

– Det skal godt gjøres å få gjennomført de samme omfattende endringene vi gjorde noe særlig raskere enn på ett år, så nå må borettslagene begynne å løpe, sier han.