Det er stor interesse for urbant landbruk blant byens innbyggere. I Gamlebyen tester Nabolagshager ut bier, tomater og jordblandinger.
— Før vi kan starte opp med dyrking av mat på takene i større skala, må vi vite mer om hvilke utfordringer det ligger i å dyrke der oppe, sier leder i Nabolagshager, Helene Gallis.
I Schweigaards gate er det satt av et eget tak for prosjektet. På grunn av takenes bæreevne, vil det på de aller fleste steder være nødvendig å bruke så lett jord som mulig.
— Her eksperimenterer vi med forskjellige jordblandinger, med inntil en tredjedel lecakuler, forteller Gallis.
— I tillegg til å teste ut hvor mye lecakuler vi kan blande inn, har vi også fått kompostert hestemøkk fra Bjerke travbane. Den blir det spennende å teste ut. Vinden er en annen utfordring. Den tørker ut jorda, og det er ikke alle planter som trives like godt i vind, sier Gallis.
Hun forteller at de måtte få heist opp jorda på taket med kran.
— Vi hadde en idé om at de som ville, kunne ta en sekk med jord hver og bære opp, og kanskje få et salathode i lønn. Men kran var mer effektivt.
Taket på bygningen i Landbrukskvartalet er delt inn i seksjoner, hvor bier har fått sin del av taket. I en annen seksjon er det gjort klart for to små jorder, hvor jordblandingene skal testes ut. Tomater og andre planter, som blir dyrket i kasser, har også fått sin seksjon.
— Vi dyrker 15-20 forskjellige typer tomater her oppe, for å finne ut av hvilke som trives best, sier Gallis.
Det er ennå tre-fire uker til åpning, men bier og humler pollinerer og koser seg på taket, og det gror i plantekassene, konstaterer Cecilie Hirsch og Helene Gallis. Foto: Anders Høilund
Bymiljøetaten følger prosjektet tett
Bymiljøetaten støtter opp om prosjektet, som blir offisielt åpnet i august. Da vil det forhåpentligvis være grønt på taket.
Fram mot 2019, når Oslo skal være Europas miljøhovedstad, ønsker byrådet at det skal være mer kunnskap om urbant landbruk i Oslo, sier spesialrådgiver i bymiljøetaten, Cecilie Hirsch.
— Det er ikke bare å overføre kunnskap fra byer lenger sør. Grønne tak er noe vi ønsker mer av, sier Hirsch.
— Bymiljøetaten hadde en pott på to millioner kroner, hvor sameier og borettslag kunne søke om tilskudd for å drive urbant landbruk. Tak for maten-prosjektet kommer ikke inn under dette, men antallet søknader vi fikk inn, viser at det er en stor interesse for urbant landbruk blant byens innbyggere.
Klimaendringer krever nye løsninger
På grunn av klimaforandringer faller det mer regn over kortere tid i hovedstaden. Hver sommer har Oslo større eller mindre oversvømmelser som følge av styrtregn.
Det samme har København, og der kommer taklandbruk og grønne tak inn som en del av løsningen. Grønne tak reduserer flomfaren på gateplan, fordi jorda tar opp vann og forsinker avrenningen til takrenner og fortau.
— På Østerbro i København dyrkes det nå i stor stil på takene. Det er blitt et utstillingsvindu for urbant landbruk i større skala, sier Helene Gallis.
Folk møtes ved dyrkekassene
Erfaringer fra andre land viser og at folk med forskjellige bakgrunner har en felles interesse for dyrking og finner hverandre der oppe ved dyrkekassene på taket.
— Når OBOS nå bygger ut på Ulven, ønsker de å lage fellesarealer hvor det kan dyrkes på takene, som i Landbrukskvartalet, sier Helene Gallis.
— Det har vist seg, blant annet i København, at slike grønne tak er gode møteplasser for folk som ofte ikke ellers møtes så ofte.
Vil bruke erfaringen videre
Cecilie Hirsch forteller at bymiljøetaten ønsker å samarbeide med ulike aktører om pilotprosjekter som de kan høste erfaringer fra og som kan fungere som forbilder for andre.
— En aktør som Nabolagshager har en stor kontaktflate og mye kunnskap. Derfor er det viktig for bymiljøetaten å knytte seg til dette prosjektet, sier Hirsch. — Vi ønsker å løfte det fram og hente ut erfaringer herfra.
Pilotprosjektet Tak for maten er finansiert av bymiljøetaten, Landbrukskvartalet Utvikling AS og Norges Vel. Prosjektet blir gjennomført av Nabolagshager, et byrå for byøkologi og urbant landbruk i Oslo.
