Ulike interesser kjemper om Kvadraturens framtid

Kvadraturen er for mange selve indrefiléten i Oslo sentrum. Det gamle og historiske kvarteret byr på store muligheter, men har lenge vært forskjømt. Nå er byens politikere på gli.

— Det har vært et ønske om mer liv i Kvadraturen i flere år. Dette er et fint område i Oslo som ikke så mange forholder seg aktivt til, sier byråd for byutvikling, Hanna Marcussen (MdG).

Utviklingsplaner skaper konflikter

Med et forsterket ønske om utvikling av sentrumsstrøket kommer også konfliktene om utviklingens stil og innhold opp til overflaten. For Kvadraturen har dette spesielt vært synlig rundt kvartalet Skippergata 22-24. Her har eiendomsutvikleren Aspelin Ramm måttet legge et prosjekt på is, etter sterke innsigelser fra by- og riksantikvar.

Under et seminar, i regi av plan- og bygningsetaten, fredag, fortalte direktør for samfunn og plan hos Aspelin Ramm, Sverre Landmark, hvordan kravene fra byantikvaren førte til at de opprinnelige utbyggingsplanene for kvartalet måtte skrotes.

Uenige om veien videre

Et nytt prosjekt for gården er under planlegging. Men det inkluderer ikke boliger. Dette er noe alle ønsker for å få mer liv inn i strøket.

— Vi har stor respekt for byantikvaren, hvis oppgave er å ivareta bevaringshensynene. Spørsmålet er hvordan man best ivaretar dem. Der er vi uenige. Vi mener Kvadraturen ivaretas best ved å la den få leve og fortsette å utvikle seg, slik byer alltid har gjort, sier Landmark.

Byantikvar og utbygger uenige

Byantikvar Janne Wilberg står derimot fast ved sine innsigelser mot det opprinnelige prosjektet i Skippergata. Hun mener endringene i bygningenes utseende ble for store til at byantikvaren kunne akseptere dem.

— Vi er på ingen måte motstandere av endring. Men vi mener at endringer i Kvadraturen må verne om de mange kulturminnene vi har i strøket, sier hun til VårtOslo.

Når det gjelder planene for Skippergata 22-24, mener Wilberg at veldig mye av det originale uttrykket både i kvartalet og i gateløpet ville blitt forandret. Blant annet ønsket utbygger å rive en verneverdig gård i husrekka for å komme til på tomten bak. Her sa Byantikvaren ja til å lage en midlertidig åpning i bygningskroppen for å kunne bygge ut i bakgården.

En gammel renessanseby

Kvadraturen er et prioritert område for kulturminnevern i hovedstaden. Etter at antallet slike områder ble redusert fra 46 til 21 i den siste kommunedelplanen, har vernet av de resterende blitt enda viktigere for byantikvaren.

— Kvadraturen er ikke et veldig stort område. Faktisk er ikke området større enn Frognerparken. I en by som er i stor forandring og som vokser mye, må vi ta vare på det viktigste historiske området vi har, sier Wilberg.

Wilberg trekker fram Kvadraturen som et strøk med veldig mye forskjellig arkitektur. Dette i motsetning til for eksempel på Grünerløkka som har mye lik arkitektur.

— Gjenbruk av bygg bør være en bærestein

Wilberg er en sterk tilhenger av tiltak som kan vitalisere kvarterene i Kvadraturen. Hun ønsker både nybygg og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse velkommen, om det skjer på kulturvernets premisser.

— Det å vitalisere Kvadraturen er viktig. Det er mange bygg her som ikke er vernet. De eiendommene som ikke er omfattet av vern, kan gjerne transformeres sterkt, men på kulturmiljøets premisser, understreker byantikvaren.

Hun er opptatt av at en eventuelt ny bygningsmasse i strøket ikke blir for stor og dominerende, slik at den ødelegger strøkets historiske verdi.

— Vi er ikke redde for samtidsarkitektur, men for volumer som bryter med omgivelsene. Gjenbruk av bygninger bør være det bærende premisset, ikke bare i Kvadraturen og andre vernede områder, men i byutviklingen generelt, sier Wilberg.

Vanskelig avveining for byrådet

Utviklingen av Kvadraturen har fått nytt liv i forbindelse med innføringen av "Bilfritt Byliv".

— Det er vanskelig å utvikle området fordi det er så mange eierinteresser. Derfor ønsker jeg at vi i større grad ser på området kvartalsvis. Plan- og bygningsetaten har avholdt et møte med alle grunneierne i Skippergata-kvartalet for å se om det er mulig å få til noe som alle grunneierne er med på, sier Byråd for byutvikling, Hanna Marcussen til Byplan Oslo.

Byråden er positiv til byantikvarens ønske om vern av kulturminner i utbyggingsplanene for Kvadraturen.

— Balansegangen mellom utbygging og kulturminnevern er vanskelig. Hensynet til et godt formål må ikke hindre et annet, sier hun.