Nora Krogh
Nora O. Krogh foran en av kubene med et insekt som er i ferd med å forsvinne fra Oslo. Foto: Maja Brenna

Tre insektarter som står i fare for å forsvinne fra hovedstaden, står nå på utstilling på Rådhuset

Nærhet til artene gir en mer intuitiv interesse enn om fokuset ligger på mer eksotiske arter langt borte. – Det skjer NÅ og det skjer HER, sier kunstneren Nora O. Krogh.

Tekstilkunstner Nora O. Krogh og miljøorganisasjonen Sabima samarbeider nå om en utendørs kunstutstilling som omhandler tap av insektarter fra osloområdet.

Krogh har utformet tre store kuber i aluminium. Hver kube er foliert med et trykk inspirert av en truet art. I tillegg står det informasjon om hvor arten lever, hva som truer den og tiltak for bevaring.

– Det blir tydeligere og tydeligere at menneskenes framferd på jorden fortrenger mangfoldet av arter som omgir oss. Dette er både et globalt problem og et lokalt problem. Det er likevel for mange et abstrakt problem. Dette prosjektet tar sikte på å formidle forskernes innsikter forsterket av et kunstnerisk uttrykk, sier Krogh.

Foto: Maja Brenna

Vil skape nysgjerrighet

Kubene er på en kubikkmeter, altså én meter bred, én meter lang og én meter høy. Folk kan sitte på kubene, leke rundt, bruke dem som bord eller bare beundre dem.

– Ved å gi det usynlige en synlighet, gir jeg mitt lille bidrag til å konkretisere de abstrakte tallene på arter vi aldri har hørt om, som nå er i ferd med å gå tapt for oss. Som skapende kunstner er jeg opptatt av å berøre flest mulig. De visuelle arbeidene og de iøynefallende mønstrene skal trekke publikum inn og gjøre dem nysgjerrige, sier kunstneren.

Ved å bruke offentlig rom som ytringsarena, vil flere få oppleve arbeidene. Nora Krogh er opptatt av at kubene blir en forstyrrelse, en uventet barriere, en insisterende tilstedeværelse som ikke lar seg ignorere. Samtidig er det kunst som tåler å bli brukt.

Foto: Maja Brenna

Det skjer her!

– De store kubene som tar plass i gatebildet og i parker er også en måte å rope «varsko her». Det er en visuell påstand som vil bli sett.

Krogh har blåst opp kunstnerens fortolkning av insektene på store flater. Hun håper at kunsten bidrar til at publikum ønsker å vite mer om disse artene og samspillet i vårt lokale økosystem.

Foto: Maja Brenna

– Samarbeidet mellom kunstnerisk fortolkning av artene og vitenskapelige fakta kan styrke forskningsformidlingen og skape økt interesse for, og kunnskap om, den krisen vi står overfor. Nærhet til artene gir en mer intuitiv interesse enn om fokuset ligger på mer eksotiske arter langt borte. Det skjer NÅ og det skjer HER, sier Krogh.

De tre artene

1. Lindepraktbille, Lamprodila rutilans

Vurdert som stert truet på rødlista for arter. Denne middelstore, avlange billen skinner vakkert metallisk i flere sterke farger, og har svarte prikker på dekkvingene.

Hvor lever den?

Billens larver utvikler seg under barken på nylig død lindeved. Den er i Skandinavia kun kjent fra fem lokaliteter i Norge, fortrinnsvis lindeskoger i Asker, Oslo, Hole og Porsgrunn. Dette til tross fro at vertsplanten lind vokser i mange alleer og parkalegg i Oslo.

Hvordan hjelpe den?

Ved å sikre de typiske levestedene, som å bevare store lindetrær, også syke og døde trær, inkludert død, liggende lindeved.

2. Trollsmeller, Danosoma fasciatum

Vurdert som sterkt truet på rødlista for arter. Denne billen er nydelig, silkeaktig svart, med små paljetter i sølv og gull. Om den føler at den er i knipe, som om den havner på ryggen, spenner den en tapp på undersiden av brystet og spretter opp i været med et hørbart klikk.

Hvor lever den?

Trollsmelleren lever bare noen få steder på Østlandet. Den finnes på solrike og varme lokaliteter i gammel barskog med god kontinuitet av død ved. Den lever under barken og spiser diverse insekter som den treffer på der.

Hvordan hjelpe den? Ved å verne skog.

3. Klapregresshoppe, Psophus stridulus

Vurdert som truet på rødlista for arter.Denne gresshoppen har flotte signalrøde og oransje bakvinger og lager en klaprende lyd når den flyr.

Hvor lever den?

Klapregresshoppe finnes på varme, soleksponerte lokaliteter på Øst- og Sørlandet. I Oslo finner vi den bare på én øy i dag, tidligere var den kjent fra Grefsenåsen, Ryenberget, Ekeberg og Tøyen. Rundt Oslofjorden finnes den på knauser og lune, litt snaue enger, gjerne på kalkgrunn. I innlandet foretrekker den varme, sørvendte skråninger.

Hvordan redde den? Ved å sikre leveområdene.

Fakta: 1347 arter er rødlistet og utrydningstruet i hovedstaden, av totalt ca 15 000 registrerte arter i byen vår.

Utstillingen vil stå frem til rundt 20. mars.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer