Tag: Asfaltepistler

Asfaltsommmer med lukta av Nivea, saltvann, tang og Blue Master

Dyna var gjennomvåt og lå klistra mellom beina mine mens sommersola allerede banka inn gjennom gardinsprekken og traff tryne mitt med en styrke på...

For en tier i guffe og tre wunderbaum

– Fy faen Tor, det stinker som reine gasskammeret her inne, jo! Dette er det sterkeste minne jeg har av bensinstasjonen i Sofienberggata, at vi...

Tung brylkrem og en sein blåveis i september

– Høhhhh... Vi gispa og stirra med digre øyer på den skremmende fremtoningen som plutselig sto midt på stuegulvet. Det var Læffen, storebrutter’n til Tor,...

Sommerøya i ettertankens flaue bris

–  Flau... jo, jeg er det, Terje – jeg er flau over at vi satt der og sa at det var så vakkert... Det var...

Kremmer’n var den legendariske skraphandler’n Leif «Makker’n» Antonsen

– Døh... den derre komfyr’n der... den er faen meg nesten bedre nå enn da’n var ny! Tor og jeg rygga litt ut av det...

En liten globetrotter på 11’ern

Trrrr – lyden fra strømledningen blei sterkere og sterkere og rista der oppe i lufta. Den blå trikken med tilhenger’n kom liksom dansende nedover...

Når bestemte storesøstrene seg for ikke å bli som mødrene sine?

Så langt tilbake jeg kan huske hadde Gerd hengt i skjørtekanten til mora. Når hun lagde middag, sto Gerd ofte og rørte i grytene...

Rondo – eventyrlige Rondo

– Nei, faen... ærr’u gærn – ikke så mye a gitt... vakta kan lukte’re, og da blir vi nekta! Svenna hadde arva en lommelerke i...

Det som lå og glitra foran oss

– Fyyy filler'n! Det hørtes nesten ut som lyden fra en dampmaskin som måtte slippe ut noe av overtrykket i kjelen, og det var...

Et lite grønt hus – proppfull av drømmer

Vi passerte kongsdattera på ryggen av Kvitebjørn i enden av Eventyrbrua og nærma oss Narvesen-kiosken på hjørnet ved Hausmanns gate. Det var her mutter'n...

Greta – en løvetann i rosebedet

Bang – så åpna Tor, eller hvem det nå er som sitter der oppe og bestemmer hvor mange millimeter nedbør det skal ramle ned...

Da vi runda det nye millenniet, var Grønnløkka mer eller mindre helt urbanisert

– Jøss... er det det vi har blitt nå a, fnøys Svenna og banka med pekefinger’n på boligannonsen i Aftenposten: «Grünerløkka – Urbant pulserende...