Harald Oterholt stresser ikke lenger for å få kilosørret i Oslomarka. De er der, og sjansene kommer sier han. Foto: Jon Erlend Dahlen

— Ta deg god tid i marka. Stress ned og du vil få mer fisk, er ekspertens råd

� En sportsfisker bør tenke som en fisk, mener Harald Oterholt. Vil ikke fisken bite med en gang, så vent. Sjansen for å få en stor fisk vil komme.

Publisert

Når sommervarmen ligger over Oslo, og vanntemperaturen i vannene i marka når 20 grader, tar ørreten siesta. Den trives ikke i så varmt vann, og blir mindre aktiv og mindre sulten. Abboren derimot, den trives godt i badetemperaturer.

Ørretfiske i skumringen og på natta

Vi spurte en av de store ekspertene på ørretfiske i marka, Harald Oterholt (47), om hva han gjorde for å få ørret i sommervarmen.

—Da reiser jeg på ferie, på fjellet, svarer Harald, men så fortsetter han.

—På sommeren vil det ofte lønne seg å fiske om natta, hvis du er på jakt etter ørret i marka. Fra skumringen og utover dukker det opp store vårfluer på vannet, og det er fin ørretmat, også for stor ørret. På natta kommer også stor fisk nærme land på jakt etter mat.

— Har du flaks kan du oppleve maursverming på varme dager, også utover sommeren. Når maurene flyr for å finne et nytt sted å bo, så faller menge av dem i vannet. Når fisken oppdager det, blir det etegilde, sier Harald Oterholt

Harald Oterholt og hundene Luna og Ginny ønsker velkommen til Mago. � Sist vinter hadde vi to meter snø på tunet her, sier Oterholt. Foto: Anders Høilund

Gammel finsk bosetning

Harald Oterholt bor på Mago i Nordmarka sammen med hunden Luna og den fire måneder gamle hvalpen hennes, Ginny. Mago ligger en mils vei opp og inn i Nordmarka fra Hakadal verk. Det er en gammel finsk bosetning, og stedet har vært bebodd sammenhengende 500 år, med unntak av noen få år like etter tusenårsskiftet.

På 1500-tallet slo mange finner seg ned i Nordmarka og i Romeriksåsene. Dette var folk fra øst i Finland. De brakte med seg sin tradisjonelle måte å dyrke jorda på. De brant ned et stykke av skogen og dyrket rug i asken. I Nordmarka fant skogfinnene store granskoger. Akkurat hva de søkte etter.

Skogfinnene ble forsøkt jaget bort av skogeierne, og de var ikke alltid vel ansett av nordmenn. Men etterhvert ble de integrert i samfunnet. Vi har spor etter innvandringen fra Finland gjennom stedsnavn som Hakloa, Mago, Mylla og Finnerud.

Har bodd her i åtte år

— Jeg har alltid vært en markatraver, og er litt makelig anlagt. Siden jeg har en jobb hvor jeg ikke trenger å være i byen hver dag, er det helt topp å bo her. Jeg leide først ei hytte ved Langvann ikke langt herfra, men så fikk jeg vite at denne plassen var ledig. Jeg flyttet hit permanent for åtte år siden. Her er det kort vei til fiskevann, og om høsten jakter Luna og jeg på skogsfugl, forteller Harald Oterholt

For en markatraver og sportsfisker kunne han ikke bodd mer sentralt. Her er det små og store fiskevann i nærheten, og fra kjøkkenvinduet kan Oterholt se utover skogkledte åser.

Fra kjøkkenvindu på Mago kan Harld Oterholt se utover skogen som har vært livsgrunnlaget for folk på denne plassen i 500 år. Foto: Anders Høilund

Fluefiskere husker sin første ørret

— Det er på våren, like etter at isen har gått, og fram til St. Hans, før vannet når 18 grader at det er lettest å få ørret i marka. I august begynner vannet å bli kaldere igjen, og ørreten vil spise seg fet før vinteren. Tidligere var jeg mer opptatt av at jeg måtte få fisk på turen. Jeg hadde med både mark og sluk og flueutstyr. Nå er jeg mye mer avslappet på det med fangsten. Nå fisker jeg helst med tørrflue. Det som gir meg mest er å fiske etter en bestemt ørret. Finne ut hva den spiser, finne ut hvor den svømmer, så kaste ut tørrflua og vente til ørreten kaster seg over flua. Oterholt tar en liten pause før han fortsetter.

— Det er en grunn til at de aller fleste fluefiskere kan huske sin første fluefangede ørret.

På sommeren flyr maurene, og når disse stakkars insektene faller i vannet blir de raskt fiskemat. Fisken glemmer å være forsiktig, og det kan bli som julaften for fluefiskeren. Aller best blir det når Norges største maurart, stokkmauren flyr.

— Det var stokkmaur-sverming her på forsommeren. Selvfølgelig på en dag hvor jeg ikke hadde anledning til å fiske, sier Oterholt og kikker ut av vinduet på taksvalene som snart har flygeferdige unger i redet under mønet.

— Det er ikke bare fisken som elsker disse store maurene. Svalene hadde en hektisk dag, og fanget alt de kunne. Har ikke sett på maken til intens jakt, sier han.

Bruk tid i marka

—Mosjonister haster gjennom Marka for å komme seg fortest mulig hjem. Jeg foretrekker å bruke mer tid på å være ute i skogen. Selv om du har med fiskestang, så trenger du ikke fiske hele tiden. Vil ikke fisken bite, så gjør noe annet. Ta et bad, spis matpakka, slapp av. Fisken jakter ikke når det er lite mat å finne, men kanskje vil det bli bedre om en times tid, sier den erfarne markatraveren.

— Før brukte jeg masse energi og tid på å få en ørret på over en kilo i marka. Nå vet jeg at sjansen for å få en slik fisk kommer hvert år. Jeg trenger ikke stresse, sier Oterholt.

Nysgjerrig og notorisk sjalu

En dyktig sportsfisker bør tenke som en fisk. For en abborfisker er det viktig å huske på at abboren er svært nysgjerrig og notorisk sjalu.

Abboren fiskes mest effektivt med mark. Du trenger ikke søkke, og på sommeren kan du også sløyfe å bruke dupp. Abboren leter etter mat i små flokker på grunt vann langs land. Når en abbor finner noe spennende. For eksempel din mark og krok som synker sakte mot bunnen, vil hele flokken straks svømme til for å sikre seg en eventuell godbit. Får du en abbor, kast straks ut igjen på samme sted, det er ganske sikkert flere abbor der ute.

Abboren fiskes lettest med mark. Om sommeren kan du ofte se abbor som svømmer nær land på matjakt. Foto: Anders Høilund

En abbor som ser noe nytt, vil som oftest undersøke saken nærmere. Vasser du forsiktig ut i vannet vil en ørret flykte unna, og samtidig skremme all artsfrender i nærheten. Abboren derimot kan finne på å svømme helt bort til leggene dine for å undersøke dette nye.

Lovlydige fiskere i marka

Harald Oterholt er med i Oslomarka fiskeadministrasjon (OFA). Han kontrollerer om fiskerne har kjøpt fiskekort. Oterholt sier at det er mindre tjuvfiske i marka nå enn tidligere.

— Når jeg kontrollerer fiskekort, har de fleste fiskerne papirene i orden. Det er mitt inntrykk at polske og latviske fiskere i hvert fall har fiskekort. Jeg er imponert over dyktigheten til mange av dem, sier Oterholt.

Hvert år har OFA stands hvor de informerer om sitt arbeid. Et spørsmål som går igjen er om hvor det er fisk i marka, og hvordan komme seg dit.

—Mitt beste råd til folk er å kjøpe OFAs kartbok. Der vil du kunne lese om alle vannene og hva slags fisk du kan få der. Mange av Oslos innbyggere fisker bare på fjellet i ferien, eller ved hytta på sjøen. Det er ingen grunn til ikke å benytte seg av fiskemulighetene i Oslomarka hele året. Det er selvsagt ikke som å fiske på Finnmarksvidda, men marka er stor nok til at du kan finne deg et sted du kan kalle ditt, sier Oterholt.

Powered by Labrador CMS