eldre kvinne sykehjem rullator eldreomsorg
-- Opp gjennom historien har sykehjem over hele landet blitt bygget og utviklet med utgangspunkt i stavelsen syke – og ikke med stavelsen hjem, skriver eldrebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap). Foto: Frank May / NTB scanpix

— Sykehjem skal være hjem, ikke institusjoner

— Vi må overføre kvalitetene ved hjemmet og hverdagslivet til sykehjemmet, skriver eldrebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap).

Tone Tellevik Dahl
Tone Tellevik Dahl (Ap) er byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo.

Rundt 80 prosent av beboere på sykehjem har demens. De har kommet på sykehjem etter å ha fått problemer med daglige gjøremål, med å orientere seg og med hukommelsen.

Det er ikke like lett lenger å uttrykke seg, konsentrere seg og holde humøret oppe. Sykehjemsplass kan for mange eldre og pårørende være en lettelse når den innvilges. Men hverdagen på sykehjem kan også bli en fortvilelse om man ikke finner seg til rette.

— Mange kjeder seg på sykehjem

Jeg er glad for at det forskes mer på årsakene til demens og hvordan sykdommen kan forebygges. Men vi må ikke glemme å forske på livet til de som i dag lever med demens, både i hjemmet og på sykehjemmet. Det vi i dag har av kunnskap gir oss noen advarsler.

Nasjonal forskning viser for eksempel at sykehjemsbeboere med demens opplever at de ikke blir tatt på alvor. At de til tider føler seg umyndiggjort og lengter hjem. Mange kjeder seg. Medarbeidere på sykehjem i Oslo har sagt til meg at det kan handle om at sykdommen av og til settes over personen.

Jeg er i alle fall sikker på at vi politikere ikke har lagt godt nok til rette for å leve med demens på sykehjem. Det er med dette bakteppet vi i det rødgrønne byrådet i Oslo, sammen med medarbeidere på sykehjemmene, legger om hvordan vi driver sykehjem.

— Må få være sjef i eget liv

Det er en omlegging eldre og pårørende selv er med på å utvikle, gjennomføre og evaluere. Vårt politiske mål er å ta hverdagslivet tilbake. Da må vi vekk fra en institusjonsbasert, og ofte stoppeklokkeorientert, eldreomsorg og over til en eldreomsorg der eldre får være sjef i eget liv.

inga marte thorkildsen sykehjem abildso aslaug aslaksen
Eldrebyråd Tone Tellevik Dahls forgjenger, Inga Marte Thorkildsen (SV), på elsykkeltur med beboer Aslaug Aslaksen på Abildsø sykehjem i 2017. Foto: Stian Antonsen

I bunn og grunn handler dette om hva sykehjem egentlig skal være. Ordet sykehjem har to stavelser: syke og hjem. Opp gjennom historien har sykehjem over hele landet blitt bygget og utviklet med utgangspunkt i stavelsen syke – og ikke med stavelsen hjem. Tenker man på eldre som syke, blir sykehjemmene lett til institusjoner for syke mennesker. En slags sykehusavdeling.

— Ta hverdagslivet tilbake

Flytter man fra et vanlig hjem og over på et institusjonsliknende sykehjem, snus livet opp ned. Alt forandrer seg. Det er egentlig helt unødvendig. For ingen av oss ønsker å bo på en institusjon, vi vil bo i et hjem. Legger vi i stedet vekt på stavelsen hjem, må vi tenke annerledes når vi planlegger, bygger og innreder sykehjem. Vi må rett og slett overføre kvalitetene ved hjemmet og hverdagslivet til sykehjemmet.

Det aller viktigste om vi skal nå det politiske målet om å ta hverdagslivet tilbake på sykehjemmene, er at vi ikke undervurderer personer med demens. Det sier medarbeidere på sykehjem til meg. De har følelser og opplevelser her og nå som alle oss andre. De har som alle oss andre behov for å være med på å bestemme over egen hverdag. De vil fortsette å leve etter egne ideer og verdier. Og de har en livshistorie som bør gjøre det lett å se mennesket bak sykdommen.

eldre kvinne sykehjem
— Nasjonal forskning viser for eksempel at sykehjemsbeboere med demens opplever at de ikke blir tatt på alvor. At de til tider føler seg umyndiggjort og lengter hjem. Mange kjeder seg, skriver eldrebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap). Foto: Frank May / NTB scanpix

Om vi skal ta hverdagslivet tilbake, må vi også overføre hverdagslivets rutiner til sykehjemmet. Dagene på sykehjemmet må bestå av faste rutiner akkurat som det har gjort tidligere i livet. Man lager middag sammen, tar vare på katten, leser avisen, hører musikk, trener litt og holder seg pen i tøyet.

— Hverdagsliv er også fest og hygge

Gjøremål som hører til i et godt hverdagsliv må med andre ord fortsette også på sykehjemmet. Dette handler om menneskeverd, om at man skal få fortsette å være seg selv. For selv om man trenger mer hjelp enn tidligere, er man ikke en ny person. Og man er fortsatt underveis – dagene har fortsatt 24 timer, de må fortsatt fylles med innhold og ikke bare med pleie.

Et godt hverdagsliv inneholder også spontanitet, fest og hygge. Derfor innreder vi sykehjemmene våre med restaurant, pub og bar. Det å pynte seg, invitere med seg venner og familie, spise og drikke godt – det hører til livets gleder. Gode samtaler og felles opplevelser gir et avbrekk fra hverdagslivets forutsigbarhet. Plutselig kan det nesten gnistre av øyeblikk som ellers bare ville passert.

Men skal vi få det til, trengs ressurser. I 2019-budsjettet øker byrådet matbudsjettet for alle eldre som bor på sykehjem i Oslo. Vi ansetter også 110 nye medarbeidere på de kommunale sykehjemmene og øker bemanningen på ideelle private sykehjem når nye kontrakter trer i kraft.

Å ta hverdagslivet tilbake, handler også om hvordan sykehjemmene er utformet. Det rødgrønne byrådet overtok et stort vedlikeholdsetterslep blant sykehjemmene – med hjem som ikke ivaretar byggtekniske krav og de kravene til innhold og kvalitet som vanlige folk setter.

— Nye tilbud som spa og kafé

Vi vil ha sykehjem med gjenkjennbare og hjemlige omgivelser, men som også respekterer folks behov for privatliv. I tillegg til å bygge nye sykehjem, oppgraderer vi mellom 1.400 og 1.800 sykehjemsplasser de neste årene. Til sammen vil 13 sykehjem åpne eller gjenåpne i Oslo mellom 2020 og 2023.

Det betyr ikke bare enerom med bad og samboergaranti. Det betyr også nye tilbud som sansehager, sparom, frisør, kafé, dagligvarebutikk, tannklinikk og alt som er viktig for å kunne leve fullt og helt.

Det viktige i Oslos sykehjem skal uansett være denne leveregelen: Vi setter alltid personen og det friske foran sykdommen. Hverdagslivet skal få fortsette, selv om helsa skranter.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer